Brownrigg Agriculture, Hastings
Allsidig drift
Brownrigg er en 3. generasjons familiebedrift som startet som en enkel gård uten tilgang på vann, og som nå er en moderne gård med 95000 daa jord for sau-, kveg- og grønnsaksproduksjon. De slakter 130000 lam per år og har 4500 kjøttfe på eksklusiv kontrakt med avlsdyr av Japansk Wagyubiff. Av grønnsaker dyrkes kabocha squash (20.000 daa), mais (8.000daa) og løk (2.000). Brownrigg har også gras og bygg, og planlegger produksjon av hamp. Som kvegprodusent er Brownrigg opptatt av nitrogen- og fosforregnskap, og delaktig i et pilotprosjekt med mål om å redusere næringsutvasking. Tiltak som reduserer forurensing fra landbruket er allerede obligatorisk noen steder, men kommer til å utvides nasjonalt etter hvert. Det er installert flere sensorer for å måle avrenning fra arealet deres.
Brownrigg ligger i et område med ca. 780 mm nedbør per år, og regnet kommer oftest seinhøstes, tidlig vinter og sein vinter. Det kan regne om sommeren også, men det er veldig usikkert. De har nok vann til å vanne 8000 daa, men ikke samtidig. Vanning gjøres med sirkelbommer og rullerende bom med armlengde på 32 meter. Jordsmonnet består av ca. 10 cm matjord over leire og kalkstein. Brownrigg har ca. 10000 daa med alkalisk, K-fattig myrjord med pH tilnærmet 7. Frost er vanligst fra mai til september, men det kan bli frost også i desember-januar (midtsommers). Redusert jordarbeiding i form av direktesåing blir brukt på myrjord for mais.
Dyrkningspraksis
Kabochaen startgjødsles med 1,5-2 kg P/daa og 2 kg N/daa rett ved siden av såraden. Gjødsling varierer basert på jordprøver som tas annenhvert år. Det blir ca. en kabocha per plante, og med 1700 planter per daa gir det ca. 1500 salgbare squash/daa. Høstetidspunktet bestemmes av % blomstring og sjukdomspress fra meldogg. I tillegg spiller indre og ytre kvaliteter inn på høstetidspunktet. Kabochaen høstes ved hjelp av en tresker kombinert med manuelt arbeid. 20 personer jobber på hver tresker, der treskeren slår i stykker bladverket og plukkere løfter kabochaene på rullebånd.
En tresker kan høste 70-80 daa daglig. Kabocha lagres i 750 kg kasser. 28 000 tonn eksporteres årlig til Japan (60 %), Korea og Kina.
Løken gjødsles med NPK (12-5-11) før såing, og siste gjødsling foretas rett før løkdanning. 'Rhinestone' og 'Tilbury' var hovedsortene, sådd med 700 frø/daa og 9 sårader per seng. Løken blir behandlet 22-32 ganger med plantevernmidler gjennom sesongen, avhengig av vær og ugras-/sjukdomspress. Gras er forgrøde for løk, og dette blir nedsvidd med glyfosat før såing av løk.
Etter såing, men før løken spirer, brukes ugrasmidlene Paraquat og Stomp. Etter frøspiring brukes Tribunal, Ventrizone, Oxyfloraphine samt to behandlinger til av Stomp. Totalt brukes Stomp tre ganger med 70ml/daa. Fokuset ligger på at løken skal ha det ugrasreint til fireblad stadiet, selv om løken stresses av behandlingene. Brownrigg samplanter havre og løk for å hindre vinderosjon av jorda. Havren sprøytes ned før den blir for stor og konkurrerer med løken. Løken har en øvre lagringstid på rundt to-tre måneder. De bruker kjemi for å hindre spiring i løken etter høsting. Av andre utfordringer ble det nevnt at rødløken kan bli solbrent, og de har litt problemer med løkbladskimmel og trips.
Fangvekster, jordpakking og hard konkurranse
Etter høsting blir de fleste jordene sådd i med fangvekster. De bruker i hovedsak italiensk raigras, men også åkerbønner, kløver, caliente-sennep, med flere. Lam beiter vinterstid og graset sprøytes ned i forberedelse av neste produksjon. Kjøttfe beiter ikke på jordene pga. jordpakkingsfaren.
Jordpakking er kanskje den største utfordringen hos Brownrigg. Tråkk fra lammene pakker jorda mye, og produsenten syntes ikke at lammeprisene veide tilstrekkelig opp for dette. Direktesåing på ulagelig jord kan gjøre spiringen av mais vanskelig. Kunnskapsbygging er en annen utfordring, siden det er sterkt konkurransepreget og det er lite deling av nyvinninger innen grønnsaksdyrking. Det er veldig lite samarbeid mellom løk- og squashprodusenter fordi alle konkurrerer om eksportkontrakter, men dyrkerne snakker gjerne mer generelt sammen. Det er mye større samarbeidsånd i større næringer som mjølk og sau.
Enza Zaden Australia, NZ avdelingen, Pukekohe
Foredling og forskningsstasjon
Ved Enza Zadens lokaler i Pukekohe foredles løk og gresskar/squash i tillegg til at man driver utprøving av nye vekststrategier. Enza skal nå selge frø direkte til dyrkerne, mens de tidligere i hvert fall delvis benyttet seg av frittstående firmaer. De har et mål om å dekke 25 % av markedet for stikkløk.
Jorda på gården har en forhistorie med over 40 år med intens grøntproduksjon med bruk av diverse plantevernmidler, og driverne oppfattet jorda som «død» da de overtok i 2014. Jordsmonnet er av vulkansk opprinnelse med høy pH. For å bedre jordkvaliteten dyrkes det fangvekster/grønngjødsling i en viss utstrekning, både ute og inne. En vanlig blanding kan bestå av honningurt, daikonreddik, blodkløver, vikke, lin og havre. Inne bruker de ikke kløverarter.
Området får rundt to dager med frost i året, men har ellers høy temperatur. Årsnedbøren ligger på i gjennomsnitt 1500 mm. Solinnstrålingen ligger på rundt 3000 J/24h, mens den i Nederland ligger på under 2500 J/24h. Høy innstråling gir mer indre bladrand i isbergsalat, og derfor blir Enzas salatsortsmateriale ofte testet for dette i Melbourne, AU, som har lignende innstråling. De har salatsorter i screeningtester i NZ, men driver ikke egen foredling av salatvekster.
Plante- og jordstyrkende fokus
Det var stort fokus på jordforbedring med tanke på å øke planteveksten/rotveksten. Det ble tatt ut prøver av jord og planter som ble analysert, og de brukte jevnlig produkter fra BiologixNZ. Målet var å opprettholde moldinnholdet og understøtte et bredt biologisk mangfold både under og over bakken. Dette for å stå bedre rustet mot alle plantevernutfordringene de hadde der. De mente at avlingene synker med 1-2 % for hver gang plantene behandles med sprøytemidler, og de ville teste ut alternativer til dette, for å gi bedre råd til kundene sine.
De største plantedyrkingsutfordringene for Enza var sjukdommer. De mente selv at man i dette området har det høyeste presset av storknolla råtesopp i hele NZ. På grunn av en nesten kontinuerlig vekstsesong har de problemer med insekter året rundt her, og de største problemene er trips, hvitfly og bladlus. Det ble brukt målretta biologisk bekjemping i veksthusene. Det brukes mye plantetilgjengelig N til grønnsaker generelt, og det kan føre til dårligere opptak av andre næringsstoffer. De hadde et spesielt fokus på Ca-opptaket, siden det er så vesentlig for cellestyrke i plantene. Som alternativ til fungicider prøvde de ut 1 g CaNO3 per l vann, preventivt som bladgjødsel. Det ble også referert til agurkdyrkere som bruker CaNO3 hver 5. dag for å øke cellestyrken i bladene. Også melk (Ca) med lavt fettinnhold hadde vært prøvd/brukt av squashdyrkere (kabocha) for å holde mjøldogg i sjakk fram mot høsting. Superzyme er ett eksempel på et produkt som inneholdt Trichoderma og Bacillus som kan konkurrere mot Fusarium og kanskje løkhvitråte og flere sjukdommer som de prøvde. Nutrilife Micro-Force er et liknende produkt som de også brukte.
Balle Bros, Pukekohe
Med danske aner
Balle Bros er en familiebedrift som nå drives av 4. generasjon. I 1993 bestemte sju brødre seg for å slutte å konkurrere med hverandre, og heller å slå gårdene sine sammen. I dag har mange i familiene jobb i firmaet på ulike nivåer. Mye av produktene eksporteres til Storbritannia.
Balle Bros dyrker 17-18000 da poteter (industri), 12000 daa løk, 2000 daa gulrot, 2500 hodekål og blomkål, 1000 daa mais til fôr, 300 daa (grå) gresskar, og har 3000 melkekyr.
Jordsmonnet består av vulkanjord med matjordslag på en meter og 3-4 % moldinnhold. Jorda er stort sett sjøldrenert. Deler av arealet ligger i helling, og den vulkanske jorda forsvinner lett i nedoverbakke. De har et demonstrasjonsanlegg, en «silt trap», for oppsamling av jord som flyttes tilbake på jordet. Området er frostfritt. Jordarbeiding ble gjort med djupgrubbing på 45cm dyp, harving og fresing, før de laget bed.
Dyrkningsstrategier, sorter og plantevern
Balle Bros har ansatt agronomer og disse har hovedfokus på plantevern. De har ikke løkflue, men problemer med trips. De bruker skadeterskler for trips i løk, og sprøyter når det er 5 trips på 100 planter, men de tar også hensyn til været. Glyfosatbehandling av løkarealet før såing og før oppspiring ble utført og de var spent på hvor lenge de kunne fortsette slik. Men antok at de fortsatt hadde glyfosat om 10 år også. Mekanisk ugraskontroll ble gjennomført i kålvekster, poteter og gulrot, men ikke i løk.
Kålplantene får pluggbehandling med Exirel (Cyantraniliprole), mens Spinosad benyttes i felt mot kålmøll. Gulrotsortene ‘Namdal’ og ‘Romance’ var dyrket tidligere, men ‘Nairobi’ har overtatt som hovedsort. De har ikke gulrotsuger og dyrker gulrot i to ulike distrikter på NZ, året rundt. Nå i desember var det høsting. De hadde litt problemer med tuppråte, og mistenker at det er et fysiologisk problem og ikke et sjukdomsrelatert problem. De har en del svartsøtvier, men ugraset var ikke noe problem siden de hadde Afalon. Balle Bros drev hovedsakelig med bakkelagring av gulrot gjennom vinteren og tar opp etter behov, men noe ble oppbevart i kassene lagret på 3-5 °C.
Innen løkproduksjon benyttes tidligsorten ‘Shinto’, som blir håndkuttet og tørket i 2 kgs sekker i 2-6 dager på bakken. Sekkene snus en gang før de blir tatt opp. Den har ikke noe skall, så den må behandles varsomt. Balle Bros sår løken på høsten (juni) og høster fra desember og utover, noe som gir ca. 185 dager voksetid. De bruker primært åpenpollinerte sorter som ‘Pukekohe long keeper’ og ‘EOK’. For seinere sorter har de problemer med løkbladskimmel. Det er vanlig å bakketørke i to uker, og løken sås med åtte rader per seng.
Wilcox , Pukekohe
Wilcox er en familieeid bedrift som produserer ca. 1-2 % av NZs totale grønnsaksproduksjon fordelt på flere lokasjoner i NZ. Vi møtte Brent Wilcox i Pukekohe
Bedriften dyrker 5500 daa potet, 4500 daa løk, 1200 daa gulrot, totalt 16000 daa, inkl. jordbruksvekster. De dyrker også mais til fôr, korn og sennep, og jobber mye med karbonbinding og kompost, samt fangvekster på intensive områder. Wilcox har utfordringer med erosjon, og har de siste 10-12 årene kjørt på 1 t kompost/daa per år og mener de har hatt positiv effekt av dette.
Delvis faste kjørespor og egen driftsutvikling
De bruker noe CTF-system på årlige produksjoner, men ikke over år. Det er ifølge Brent vanskelig å holde faste kjørespor gjennom vinteren i hellende terreng. Wilcox utvikler kunnskap internt i bedriften via egne utprøvinger og feltforsøk og jobber med egen blanding av fangvekster. Fangvekstene blir vanligvis dyrket som monokultur, men de vurderer blandinger. Ansvaret for overvåking av potetsuger og trips samt IPM-strategier var delegert til egne kulturansvarlige.
Det er vanskelig å få tak i nok god kompost til alle arealer. Vekstskiftet består av poteter etterfulgt av løk, så en “greencrop” med enten mais, sennep eller korn, før man igjen dyrker poteter. De bytter jord med brokkoli- og salatprodusenter for å utvide vekstskiftet sitt. Av skadedyr nevnte Brent at de bruker imidakloprid som frøbeising mot bønneflue (Delia platura).
Følget på fire rådgivere reiser deretter fra Nordøya og vår reiseguide, Herman van der Gulik i Enza Zaden. Fra Pukehe gikk veien videre, men fly, over til Sørøya og området rundt Christchurch. Her ble vi møtt av vår nye guide; Steve McArthur, eier av firmaet Vigour som forhandler frø fra Hazera og Nickerson Zwaan. Mer om disse besøkene i del 3.
