I slutten av april inviterte NLR Agder til fagdag med demonstrasjon av utstyr for spredning av fastgjødsel, tørrgjødsel, kompost og biorest. Arrangementet fant sted hos Vegard Tveide som har dyrka rundt 90 dekar furumark på Tveide, 3-4 km utenfor Birkeland sentrum. Tre maskinfirmaer demonstrerte fastgjødselvogner med spredning av hønsegjødsel, og tre rådgivere i NLR Agder innleda markdagen med solid faginfo om næringsutnyttelse, tekniske løsninger og økonomi.
Optimal næringsutnytting
Tradisjonelt er det fjørfegjødsel, hestegjødsel, en del sauebruk og ammekubruk som har fastgjødsel, ofte i form av talle. Talle har nesten blitt sett på som et problem da den bør ligge et år til kompostering før den blir spredd i gjenlegg. I tillegg er det mange andre organiske gjødselprodukter å få tak i, som ulike typer fast husdyrgjødsel (fjørfe, storfe, småfe, hest), separert husdyrgjødsel, biokompost/slamkompost og biorest som er den faste delen etter at biogass er tatt ut. En del av dette er et overskudd fra husdyrtett områder og andre former for organisk avfall.
Det er viktig med kunnskap om virkningen av ulike former for fastgjødsel, og her er noen råd for praktisk bruk i eng og åker som gir god næringsutnytting og god gjødselverdi. Vi har forsøk som viser at det er svært lite lett plantetilgjengelig nitrogen fra annet enn fjørfegjødsel til førsteslåtten. Ved bruk av annen organisk gjødsel, må likevel mesteparten av nitrogenet gis som mineralgjødsel om våren. Deretter skjer det ei vesentlig mineralisering av organisk nitrogen mellom første- og andreslåtten. Forsøk med kompost og biorest tilsatt kalium ga svært gode avlingsresultater, med en betydelig ettervirkning av mineralisert nitrogen. Det er kalkvirkning i noen av de organiske produktene, og dette bør sjekkes i samband med oppkalking. Det kan være tilfeller der en ikke bør dosere maksimal mengde fastgjødsel, da det kan bli for store mengder lettløselig nitrogen som reduserer kløverandelen i eng og gir legde i korn.
Anbefalte mengder og regler
Praktisk anbefaling på eng er å spre 0,5-0,7 tonn fjørfegjødsel per dekar, med størst mengde dekkes også behovet for kalium. I gjenlegg kan man øke til 1 tonn per dekar, men innenfor reglene for gårdens spredeareal. Til korn og gjenlegg i eng anbefales 1 tonn tørrstoff av kompost og biorest. Merk at alle disse gjødseltypene har lite kalium, slik at det ofte må gis ekstra K-tilskudd eller NK-gjødsel.
Biorest og slamkompost må moldes ned og lovlig mengde er maks 2 tonn tørrstoff per dekar. For biokomposten er maksmengden 4 tonn tørrstoff per dekar, og for slamkompost må det være tre års opphold før man kan dyrke potet og grønnsaker. Alle typer organisk gjødsel må kun spres på godkjent spredeareal der fosfornormen er maks 3,5 kg P/daa. Rask nedmolding gir miljøtilskudd (RMP) på 100 kr per dekar. Fastgjødsel bør prioriteres i gjenlegg, men er også fin å bruke på eng om spredeutstyret og forholdene er gode. Fastgjødsel har høyt tørrstoff og kan derfor transporteres over større avstander.
Vert for demonstrasjonen, Vegard Tveide som driver 400 dekar jord, har fått en 10-årsavtale om levering av 400 tonn hønsegjødsel fra Rogaland. Han prioriterer dette hovedsakelig på nydyrka jord, men vurderer å kjøpe egen vogn for å kunne spre sjøl, både på åker og eng. Biorest fra Grødaland på Jæren kan fås gratis.
Økt verdi av organisk gjødsel
Verdien av organisk gjødsel øker med økte mineralgjødselpriser. Optimal mineralgjødselbruk i kombinasjon med ulike fastgjødseltyper er aktuelt. Beregninger viser at bonden kan spare 640 kr per dekar ved å spre tørr hønsegjødsel sammen med NS 27-4, sammenlikna med å kun spre fullgjødsel 18-3-15 til vårgjødsling i eng. Tilsvarende sparer bonden 469 kr per dekar med å kombinere fast storfegjødsel med NS 27-4 om våren til eng, mot å kun spre fullgjødsel 18-3-15. Gjødselverdien på hønsegjødsla tilsvarer da 900 kr per tonn, og den faste storfegjødsla 235 kr per tonn. Merk at det kan være store variasjoner på næringsinnholdet i husdyrgjødsla, og det anbefales derfor sterkt å ta gjødselanalyser.
Hold investeringskostnadene nede
Det er viktig å holde kostnadene for spreiing av fastgjødsel lave nok, det vil si innenfor gjødselverdien. En tommelfingerregel for å vurdere lønnsomheten i å kjøpe egen fastgjødselvogn er formelen: Vognpris i tusen kr x 1,33 = Minimum tonn gjødselvolum/år. Om ei gjødselvogn koster 300.000 kr, så må det spres 400 tonn fastgjødsel per år for å betale seg.
Beregninger viser at om gjødselkostnadene skal være maks 140 kr per tonn, så tilsvarer det at tre bønder går sammen om ei 6 m3-vogn som sprer minst 300 tonn per år, eller at fire bønder går sammen om ei 9 m3-vogn som sprer minst 400 tonn per år. Da kan gjødsla transporteres maks 1,5 km en vei fra gård til jorde. For hver ekstra kilometer koster det ca 30 kr per tonn og km.
Demonstrasjon av fastgjødselhandtering
De tre maskinfirmaene informerte om sine utstyrslinje for fastgjødselhandtering og demonstrerte spreiing av hønsegjødsel med gjødselvognene de hadde med. Først ute var Eiksenteret som stilte med spredevogna Joskin Siroko 9 m3. Ei heilgalvanisert vogn med vertikalt spredeaggregat og fjørende drag. Spredemengden justeres med hastigheten på transportbeltet i bunnen og kjørefarten. Den spredde gjødsla forholdsvis jevnt, men mest på midten. Anslått kjøreavstand bør være rundt 5 meter med dette utstyret.
Hektner Maskin demonstrerte si spredevogn Bunning LL 90. Den heilsveiste vogna har en hydraulisk gjødselport bak og avbalanserte valser som knuser klumper slik at den sprer jamnt. Den har bunnbelte med kjettinger og en spredebredde på inntil 14-16 meter.
Simen Skarpeid og Espen Brømnes leiekjører med Bunningvogn i henholdsvis vestre og østre Agder med denne type vogn. De tilbyr spreiing av biorest fra Grønn vekst. Den har ca 25 % tørrstoff og er en seig masse; «Noe dritt å handtere», ifølge Espen, men som ikke lukter så mye. Det er verd å merke seg at man må søke om løyve til å bruke biorest og man kan spre maks 8 tonn masse som tilsvarer 2 tonn tørrstoff i løpet av 10 år. Anbefalinga er å spre 4 tonn, dvs. 1 tonn tørrstoff hvert 5. år.
Felleskjøpet Rogaland og Agder stilte med Fliegl ADS 80 spreievogn. Denne vogna har ikke bunnbelte, men en sylinder som presser massen bakover og golv og framvegg flytter seg. Det er lite bevegelige slitedeler. Vogna har vertikale valser og stor spredebredde. For å spre små mengder som 0,7 tonn per dekar, må det monteres et ekstra spredeaggregat.
Rådgiver i presisjonsteknikk anbefalte å bruke sporfølger for mindre overlapping. Det sparer man rundt 10 % på mot autostyring der man sparer rundt 20 %. Sporfølgere får man fra gratis apper til mer avanserte systemer som koster tiltall tusen kroner, alt etter kvalitet. Han anbefalte også å ta posisjonsbestemte jordprøver for å få fram variasjonen innen et skifte, for å ha muligheten til å kjøre med variabel tildeling av både kalk og mineralgjødsel.
