Fagartikkelen er første gang publisert i Forsøksmelding 2021.
Resultatene som presenteres her er fra 4 forsøksfelt. To felt anlagt i Ottadalen og ett i Valdres i 2019, og ett felt som var anlagt i Ottadalen i 2020.
Feltet hos Roald Hove i Skjåk, som er 2. års eng, er godt etablert og tett dekke i rutene. Ser litt engrapp i år, som var helt fraværende ved 1. slått i 2020. Det har vært en tørr sommer i Skjåk, og pga problemer med vanningsvogn, så vi at timoteien ble tørkestresset på slutten av sesongen. Timoteiavlingen var størst i andreslåtten, men totalt sett gir bladfaksen størst avling i begge slåttesystemene.
Feltet hos Vidar Vange i Skjåk, som er 1. års eng, gjorde vi en skjønnsmessig botanisering ved 1. slått. Det var ingen forskjell i andel sådd gras mellom grasleddene og tilnærmet full dekning i alle ruter. Her var det vannet jamt. Med forbehold om noen manglede data på et par ruter, var det til 1. slått signifikant forskjell mellom både frøblanding og slåttesystem. Lavest avling gav timotei med over 100 kg tørrstoff mindre en bladfaks. Toslåttsystemet gav dobbelt så høy avling som treslåttsystemet. Sum avling i tabellen er nok beregnet i høyeste laget, da gjødslingen fra våren ved en feiltagelse ble i høyete laget og problem med tørking av noen prøver. Feltet hos Berit og Sindre Hilmen-Svanheld i Nord-Aurdal ligger ca 550 m.o.h. For begge høstesystemene ble skjønnsmessig botanisk analyse gjennomført i forbindelse med førsteslått. Det var ingen forskjell i dekning sådd sort til førsteslått. Det var sikre avlingsforskjeller mellom grasarter ved førsteslått, tredjeslått og totalt, med minst tørrstoffavling for timotei. Høsteregimet med to slåtter ga større total tørrstoffavling enn høstesystemet med tre slåtter. Bladfaksen gav 1051 kg ts/daa mot timotei 824 kg ts/daa i snitt i to- og tre-slåttsystemet.
Feltet hos Tord Rustehage ligger i Nord-Fron, ca 320 moh. Skjønnsmessig botanisk analyse ble utført i forbindelse med 1. slått. Det var ingen forskjeller i andel sådd gras mellom grasartleddene med tilnærmet full dekning i alle ruter. Legde i gjenleggsåret ga litt tynn bladfaks fra våren 21 Mye legde før 1.slått, mest pga ett kraftig regnvær til «feil» tid. Første høsting av 1.slått burde vært tatt ei uke tidligere, slik feltverten gjorde. Avlinga i andreslåtten var signifikant ulik mellom slåttesystemene (to og tre slått-system), men ikke totalt sett for sum avling.
Mengde eller energi?
Ved hyppigere høstinger, er graset på et yngre utviklingsstadium. Derfor gir dette et mere konsentrert for. Det gir høyere fordøyelighet, energi- og proteinverdi og lavere fiberinnhold. I dette forsøket er fôrkvaliteten naturlig nok bedre i 3 slått-systemet både i Ottadalen og i Valdres. Så er spørsmålet om du skal gå for mengde eller kvalitet og selvfølgelig hvilken produksjon du driver med.
