Filmen er produsert med støtte fra Vestfold og Telemark Fylkeskommune.

DRIFTA PÅ GÅRDEN

Brødrene Skilbred driver gård sammen øverst i Gjerpensdalen i Skien. På gården har de både ammeku, kjøttfe og gris. De har ca. 150 kalvinger i året, i tillegg kjøper de ca. 200 kalv. Griseproduksjonen er en vanlig slaktegris konsesjonsbesetning.

De dyrker 1000-1100 daa med gras hvert år for å ha nok fôr til vintersesongen. De har i alle år kjørt rundball, og vært fornøyd med det. Fôret blir bra og med rundballer kan en lettvint blande fôr fra flere slåtter. Høstelinja hadde god kapasitet og de var med i et godt team hvor det ble kjørt med to presser. Likevel ble det etter hvert så mye fôr og mye håndtering at de begynte å se på om andre løsninger kunne være bedre.

– Vi begynte å se på tidsbruken og plastforbruket ved å høste rundballer. Da fant vi ut at vi brukte veldig mye tid på å håndtere og rive opp rundballer i løpet av en dag, sier Kristian.

OMLEGGING TIL NY HØSTELINJE

Sesongen 2021 ble første året med ny høstelinje. Enga slås fortsatt med butterfly, vendes og rakes med samme utstyret som før, men rundballepressa er byttet ut med finsnitter.

– Løsningen for oss ble å investere i en finsnitter og bygge plansilo. Vi har allerede kjørt med snitteren et år og lagt markstakk. Området til plansiloen er planert og selve siloen er nå under bygging og vil være klare til årets sesong forteller Kristian.

Den nye høstelinja krever et større høstelag i sving. Slåttonna må organiseres bedre for å komme utpå til rett tid med mange maskiner og folk. Usikkerheten i forhold til vær og vind har blitt redusert fordi innhøstingen går fortere. En gjennomgang av grovfôrøkonomien viste likevel at det ikke er på jordet, men i selve håndteringen av fôret etter innhøsting som gir størst gevinst.

– Vi trodde vi skulle spare mye kostnader utpå jordet ved bytte av linje, men etter en gjennomgang av endringene viste det seg å ikke være så forskjellig. En stor fordel på jordet er likevel høstekapasiteten. Alt grovfôret høstes i løpet av et par dager. Dette gir et jevnere fôr gjennom året, sier Sven Ingar.

Innsparingene med den nye høstelinjen kom andre steder i produksjonen. Årlig ble det brukt ca. 4 500 rundballer. Det er veldig mye plast og mye nett. Daglig skulle 10- 12 rundballer rives opp og blandes i fullfôrmikseren for å få en så homogen blanding som
mulig. Nå går fôret ferdig snittet rett i fullfôrmikseren og blandes med andre ingredienser. Brødrene er fornøyd med endringen totalt sett og at de nå får et mer ensartet fôr gjennom hele året.

– Den største gevinsten for oss er i den daglige håndteringa. Vi sparer både tid og penger med mindre plastforbruk, mindre håndtering av rundballer og mindre kjøring for å hente fôr, forteller Kristian.

Skilbred brodrene foran stakk
Brødrene Skilbred er fornøyde etter første sesong med finsnitteren. Foto: Juni Solstad Karlsen

GROVFÔRØKONOMIGJENNOMGANG ER NYTTIG

NLR Grovfôrøkonomi var en positiv og interessant erfaring som setter tall på alle innsatsfaktorer. Det er en omfattende prosess som tar tid, men som gir tryggere valg i ettertid, forteller brødrene.

– Verktøyet NLR sitter på i form av programmer som regner ut kostnader ned til minste detalj gjør en slik oversikt mulig. Det er vanskelig å få en like god oversikt alene, sier Kristian.

– Det lønner seg å regne på ting. Da vet du mer hva du har å forholde deg til og du blir tryggere på forandringen du skal gjøre. Bevisste valg er viktig og realistisk tallgrunnlag gjør det enklere å se konkret det man føler på. Innvesteringa er relativt stor, så det er en trygghet å ha gått grundig gjennom det. Vi ble sånn sett overaska over at vi ikke sparte mer ute, men mer i andre rekke, sier Sven Ingar

– Vil dere anbefale en slik grovfôrøkonomi gjennomgang til andre?

– Ja, det vil vi anbefale til alle som vurderer å gjøre en forandring på gården. Vi hadde en økonomigjennomgang for noen år siden rett og slett for å finne ut hva fôret kostet oss. I tillegg til en ny gjennomgang før vi besluttet å gjøre endringer, det gav oss et bedre bilde på om endringen vi ønsket å gjøre faktisk var lønnsom, sier Kristian.

– Kostnaden på fôret blir viktigere og viktigere å vite noe om. Marginene er ikke store, så det å ha oversikt er viktig. Det å få hjelp til å sette opp alle innsatsfaktorene var veldig nyttig for oss, sier Svein Ingar.

Kuer pa beite hos Skilbred
Med mange storfemunner å mette er effektiv grovfôrproduksjon essensielt for god økonomi. Foto: Juni Solstad Karlsen

Ønsker du også en gjennomgang av din grovfôrøkonomi?

Ta kontakt med vår økonomirådgiver for en uforpliktende prat.

Aslak Botten - 90652629

Banner grovfor Buskap 01