Skulle berre...

Sommaren 2018. Kjell Bjarte dreiv med møkakøyring etter 1. slåtten. Før han skulle fylle opp gyllevogna på nytt, ville han inn i tanken og plukke ut småstein som hadde lagt seg i silen. Han kleiv opp på vogna, opna luka, og entra tanken med ein liten stige. Det ligg alltid ein del møk att på botnen, og han skulle til å ause ut denne for å kome til steinane. Brått kjende han seg uvel, og tenkte på å kome seg ut av tanken.

Nære på

Det neste han hugsar er at han låg på tvers i vogna, dekt av møk. På eit eller anna vis kom han seg ut av vogna og inn i huset, der han kledde av seg og skrudde på dusjen. Han kjende seg kvalm og uvel, hosta, og spydde så det kom opp blod. Når kona kom frå jobb litt etter, bar det rett til legevakta og deretter til sjukehuset i Førde. Der låg han til observasjon eitt døgn, utan at dei fann nokon alvorleg helseskade. Han har heller ikkje kjent plager etter uhellet. Men han er smerteleg klar over kor nær det var at han hadde blitt liggande der.

Risikovurdering og SJA

Kjell Bjarte ynskjer å fortelje om denne hendinga for å gjere andre bønder merksame på faren. Han tenkte ikkje i det heile at dette kunne vere risiko med, og gjorde heller ikkje førebyggande tiltak for å verne seg før arbeidet. Vogna var nesten tom, luka var open, og han skulle berre halde på ei lita stund... og møka må jo ut når det er lagleg.

Etterpåklokskap

Kjell Bjarte har tenkt mykje på denne hendinga etterpå. Tenk om svigerfaren hadde vore der og skulle prøve å berge han ut. Ville han då også gått opp i tanken? Ville han og ha uvita? Kor lett er det å flytte ein livlaus person? Ville det ha nytta med eit tau rundt livet? Kvifor tenkte han ikkje på at der kunne vere oksygenmangel i tanken? Eller gass? Han konkluderer med at det er nesten umogleg for eit menneske å få noko ut av ein slik tank, utan sjølv å risikere livet, men at dei fleste av oss ville ha tatt sjansen likevel.

Føre var...

Kjell Bjarte Vonen og bønder flest er handlingsorienterte, og vande med å fikse ting der og då. Risikovurderinga går ofte føre seg på innsida av hjernebarken, medan ein er godt i gang med arbeidet. Om arbeidet er farleg, så vert ofte vurderinga «eg har gjort det før, det går sikkert bra no og». Difor er utfallet at anten så går det bra, eller så går det skikkeleg gale. Historia til Kjell Bjarte er så nær skikkeleg gale som det kan gå an.

Tiltak må til før!

I industrien skal du ha spesialkompetanse for å entre ein tank, der skal vere entringsvakt, du skal ha på deg oksygenmålar, og tanken skal vere fri for stoff som kan vere farlege å puste inn. Ei gyllevogn med luke på toppen er i prinsippet ein tank utan sirkulasjon av luft. Sannsynlegvis var det oksygenfattig luft som gjorde at Kjell Bjarte fall i uvit, men det kan og ha vore gjødselgass i vogna. Det er fleire tiltak som bør gjerast før ein entrar ein slik tank:

1. Lag sikker jobbanalyse, SJA før arbeidet startar. Kva kan hende? Akseptabel risiko?
2. Tilfør oksygenrik luft, f.eks. ved silovifte på blåsing 15 minutt før du entrar tanken.
3. Skaffe seg måleinstrument som kan måle oksygen- og gjødselgassnivå.
4. Ha hjelpemannskap på plass.
5. Bruke sele med tau ut av tanken, lag plan for berging.
6. Bruke vernemaske med grått filter mot gjødselgass. NB; pass på at der er nok oksygen!
7. Leige dykkar med surstoffmaske til jobben.

FAKTA OM GJØDSELGASS

Sendt Kjell Bjarte Vonen skal brukast 2
Kjell Bjarte skulle berre renske stein ut av vogna. Ikkje store holet å kome seg ned i frå toppen!