I ei luftig jord utnyttes næringsstoffene bedre, fordi plantene har mulighet for en optimal vekst. I ei vannmetta jord, for eksempel etter svært mye nedbør eller der grunnvannet står høyt, kan det skje en denitrifikasjon: nitrogen frigjøres til atmosfæren som gass. I jordbruket betyr det et betydelig nitrogentap. Derfor bør du også vente med å spre gjødsel til jorda har fått tørke litt opp!

Denitrifikasjon

Denitrifikasjon er en biologisk nedbrytningsprosess som skjer i jordbunnen. Prosessen krever ikke oksygen, og dårlig drenert jord er derfor svært utsatt for nitrogentap. Den plantetilgjengelige formen for nitrogen, nitrat, omdannes til nitrogengassen N2. Også nitrogenoksider og ammoniakk dannes. Nitrogenoksider er viktige klimagasser.

Bilde profilering
Utilstrekkelig overflateforming og dybde på åpen kanal. Foto: Are Johansen, NLR

Jordtype og grunnvannsbue

Mange jordbruksarealer i Nord Norge har en stor andel omdanna torv. I tung myrjord står grunnvannet ofte høyt, og sjansen for at nitrogen tapes til atmosfæren som en klimagass, er stor. Profilerte myrarealer bør derfor ha ei helling på omtrent 5 % og/eller redusert profilbredde, stedvis ned mot 30 meter. Finnes det mineraljord under torva, bør kanalbunnen nå ned til mineraljorda. Da vil grunnvannsnivået kunne senkes og arealet kan bli betraktelig tørrere. Figuren viser lavere grunnvannsbue der åpen kanal når ned til mineraljorda, som drenerer bedre.

Jggd
Grunnvannsbue i myrjord. Med mulighet for å grave kanalene ned til mineraljorda, senkes grunnvannsbuen betraktelig. I ei svært dyp myr er det vanskeligere å senke grunnvannet tilstrekkelig. Kilde: Brûne, 1929.

Foruten sterkt omdannet torv, vil også jord med mye silt, leire og finsand ofte ha bratte grunnvannsbuer. Disse jordtypene krever mindre grøfteavstand, og har strengere krav til kanaldybde og profilbredde. Tabellen under viser at grus, sand og lite omdanna torv har svake kapillærkrefter; dvs. svak vanntransport. Det fører til ei slak grunnvannsbue og gjør at en kan ha større grøfteavstand. Slike jordtyper er mer selvdrenerende og det er noe mindre strenge krav til kanaldybde og profilbredde. Motsatt på silt, leire, finsand og sterkt omdanna torv – slike jordtyper holder mer på vannet og en bør for eksempel legge opp til mindre grøfteavstand.

Dreneringstabell 4
Jordegenskaper og drenering. Kilde: Are Johansen.

Store nedbørsmengder

Vi har i vår hatt stedvis store nedbørsmengder i Nord-Norge. Jorda er mange steder vannmetta og det ligner en tilstand hvor dreneringa er dårlig. Vent med å kjøre ut gjødsel før arealene har tørka litt opp! Da utnyttes nitrogenet bedre, både fordi vi i liten grad får en denitrifikasjon og tap av nitrogenoksider, men også fordi utvaskinga reduseres. Kjøring på våt jord, enten den er dårlig drenert eller utsatt for svært mye nedbør, kan gi pakkeskader det tar lang tid å rette opp.

Kanskje er det nettopp i år du ser ekstra tydelig hvilke arealer som trenger drenering? Ta kontakt med oss for en prat og bistand til dreneringsplan!