Det er begynnelsen av oktober. Høstsola glitrer i regndråpene som drypper fra høstfargede løvtrær. En svart Volvo snirkler seg opp bakkene langs Åsleia i Eidsvoll. Bilen svinger av veien ved et postkassestativ hvor det står Opsahl og fortsetter opp en allé hvor nyplantede bjørketrær skjelver i brisen. Ut av bilen stiger to rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving, Michael Aamold og Anna Katarina Berg. Vi har en avtale med Harald Opsahl, og har kommet til gården for å gjennomføre et NLR klima førsteråd.
Gården til Harald Opsahl ligger idyllisk til i Åsleia i Eidsvoll, ved foten av Mistberget og med utsikt over store deler av Romerikssletta. Her dyrkes gras til slått og beite på vel 350 dekar for å fôre fram ammeku- og okse-produksjonen på gården.
Motivasjon og kalkulasjoner
På spørsmål om hvorfor han valgte å ta kontakt om klimaråd, svarer Harald at han ikke har noen ambisjoner om å redde verden, men at han ønsker å se om det er noe forbedringspotensial i drifta på gården. Han virker særlig opptatt av at klimatiltak på gården også er tiltak som gir merverdi til drifta på andre måter. Samtidig er det tydelig at han er bevisst på det felles samfunnsansvaret vi alle har.
Når Harald blir spurt om hvilke forventninger han hadde til klimarådgivingen, tenker han seg om et øyeblikk.
– Jeg ønsker å bli mer bevisst på utfordringer og tiltak i drifta mi, og forbedre disse samtidig som jeg kanskje kan forbedre agronomien og økonomien også.
Harald har allerede gjort investeringer på gården som bedrer både klimaavtrykket og økonomien. Han forteller at har har installert solcellepaneler på taket som produserer nok strøm til å dekke en tredel av forbruket på gården. I tillegg har han relativt lavt strømforbruk på bruket ettersom den eneste oppvarmingen i fjøset består av varmelamper til kalver ved behov og frostfrie drikkekar. Det er ingen tvil om at energiøkonomiske tiltak også påvirker bunnlinja i stor grad. Det har vært mye skriving om høye strømpriser det siste halvåret, og slik kraftmarkedet i Norge og Europa henger sammen, vil det absolutt være gunstig å være mindre avhengig av strømnettet.
Grunnleggende agronomiske tiltak
Dreneringstilstanden er generelt bra på gården. Harald mener han må leve med bløtere terreng på de få stedene der fjellet ligger såpass grunt at han ikke får lagt drensrør. God dreneringstilstand er viktig for å senke klimautslippene. I tillegg til å være en av hjørnesteinene i god agronomiske drift, slippes det også ut mer klimagasser fra vassjuk jord, særlig i form av lystgass.
Jordbruksarealene er nylig kalket, men det gjenstår fremdeles noe kalking før pH-en er gunstig over alt. En jord med riktig pH gir høyere avlinger med samme innsatsfaktorer, og dermed bedre ressursutnyttelse. Siden kalking også fører til direkte CO2-utslipp, er det klimavennlig å ha på akkurat de mengdene jorda trenger for å få rett pH. GPS-festede jordprøver og kalking med variabel tildeling er derfor å regne som et klimatiltak.
Et nyttig verktøy for å drive klimarådgiving på gårdsnivå er klimakalkulatoren. Her kan både bonde og rådgiver se på utslippsfordeling og endre på forutsetninger for å simulere effekten av endringer i driftsopplegg. Klimakalkulatoren er dog ikke en forutsetning for å få gjennomført klimaråd. Hos Harald Opsahl får vi ikke benyttet oss av klimakalkulatoren. Vi mangler Skifteplan-data fra før vekstsesongen 2021. I tillegg er modulen for storfekjøttproduksjon fremdeles i pilotfase, og ikke ferdig utviklet enda. Vi bestemmer oss derfor for å gjennomføre rådgivingen uten kalkulatoren denne gang.
Basert på beregningsmodellene er brorparten av utslippene fra drifta sannsynligvis direkte utslipp fra dyras fordøyelse. Selv om denne utslippsposten er stor, er det andre sider ved drifta hvor det er lettere å gjøre endringer. I denne omgang ser vi på utslipp og løsninger rundt planteproduksjonen.
Det er tanken som teller i gjødselhåndteringa
Av utslippene knyttet til planteproduksjonen, er det endring av spredemetode av husdyrgjødsla som vil kunne gi det største utslaget. Harald kjører ut blautgjødsla med tankvogn med fanespreder. Breispredning av husdyrgjødsla fører til et vesentlig tap av nitrogen, særlig i form av ammoniakk, til lufta. Ved å legge om til stripespredning vil Harald både redusere utslippene fra spredninga og utnytte nitrogenet i gjødsla bedre. Dermed sparer han også mineralgjødsel, og penger, i tillegg til å redusere utslipp.
For å få ut gjødsla, er Harald avhengig av å tilsette relativt store mengder vann. Dette er positivt for klimautslippene ettersom vannet binder ammoniakk i gjødsla. Dette har to klimaeffekter; ammoniakkutslippene til luft blir mindre ved spredning, og nitrogenet i gjødsla blir mer tilgjengelig slik at utnyttelsen blir bedre. Det ekstra vannet har naturlig nok den ulempen at det blir vesentlig større mengder gjødsel som må håndteres.
Et annet tiltak som vil være bra for både klima og agronomi er å kjøre ut gjødsla med slepeslange i stedet
for tankvogn. Dette vil kunne spare jorda for mye jordpakking, særlig i bløtere år. Pakket jord slipper ut vesentlig mer lystgass enn jord i god hevd, og gir også lavere avling med samme innsatsfaktorer. Store deler av gårdens dyrka mark ligger rett rundt tunet, og dette er en stor fordel dersom man vil legge om fra tankvogn til slepeslange.
Både stripespreder og slepeslange er tiltak som krever en investering i nytt utstyr. Heldigvis finnes det også tilskuddsordninger for enkelte tiltak, som kan hjelpe på økonomien i tiltaket. Gjennom Regionalt Miljøprogram i 2021 hadde for eksempel Harald hatt mulighet for å motta tilskudd på henholdsvis 50 kr per dekar for bruk av slepeslange, og 15 kr per dekar nedfelling/nedlegging av husdyrgjødsel.
Under flere av disse tiltakene nevner vi at bedre utnyttelse av husdyrgjødsla gir en klimagevinst ved spart mineralgjødsel. For å få til dette, er Harald avhengig av å ta analyser av gjødsla. Når analysesvarene foreligger, kan han tilpasse gjødselslag og -mengder slik at dette dekker plantenes behov best mulig.
Mekanisering på gårdens forutsetninger
Harald har ikke egen mekaniseringslinje for grasslått, og leier derfor inn denne tjenesten av entreprenører. Harald er fornøyd med denne løsningen, som passer hans forutsetninger. Naturlig nok får han mindre påvirkning på utslipp knyttet til høsting når han leier inn tjenester. Harald får noe mindre kontroll på høstetidspunkt og sukkerinnhold i fôret. Han har heller ingen påvirkning på størrelsen av traktorer og utstyr med hensyn til eventuell jordpakking. Det er lite realistisk å investere i en hel maskinpark for det grasarealet Harald slår per dags dato, og forvente at det skal kunne forsvares økonomisk. Om Harald ikke har mulighet til å gjøre noe særlig med høstingen av grovfôret, kan han likevel legge til rette for en mer effektiv fôrutnyttelse. På samme måte som gjødselprøver vi hjelpe Harald med å tilpasse suppleringsgjødsla, vil fôranalyser av grovfôret hjelpe ham med å tilpasse kraftfôret.
Gjødselkjelleren under fjøset er gammel og har ukurant utforming når han skal røre opp gjødsla. En utfordring Harald ikke er alene om. Det går med en del
diesel når han kobler traktoren til pumpa, ettersom jobben er tidkrevende. Harald har begynt å se på alternative omrøringssystemer, men har ikke bestemt seg for noe enda.
Tilpassing av ny teknologi til eksisterende bygningsmasse og ressurser er en nøkkelfaktor for å lykkes med klimatiltak på gårdsnivå. De færreste bønder har mulighet til å rive alt det gamle driftsapparatet og bygge nytt. Heldigvis har NLR rådgivere innen byggteknikk, økonomi og presisjonslandbruk og maskinteknikk, i tillegg til rådgivere for de enkelte plantekulturer. Dermed er det gode muligheter for Harald å få råd om hvordan han kan tilpasse nye tiltak inn i det eksisterende driftsapparatet.
