I indre og høyereliggende strøk er dyrking av korn til modning mer risikabelt. Gjenlegg uten dekkvekst er da mer vanlig, særlig på myrjord med dårlig bæreevne og annen jord som har ikke egner seg til korndyrking. Et alternativ er å så korn som dekkvekst, men at man høster avlingen til grønnfôr før kornet er modent. Da er det vanlig å så korn i blanding med erter, vikker, bønner eller ettårig raigras.
Redusert kornareal
Kornarealet har gått mye tilbake i Agder de siste årene. I 2021 ble det søkt tilskudd på ca 11.000 dekar korn. For ti år siden var arealet 5000 dekar høyere. Det er flere årsaker til dette, og de fleste er enige om at svak lønnsomhet begrenser interessen for å dyrke korn. I områder med kraftig satsing på melk og kjøtt har dessuten behovet for grovfôr økt, og det har vært naturlig å redusere kornarealet.
Har man ikke kornproduksjon på gården er det heller ikke så aktuelt å bruke korn til modning som dekkvekst. Tresking og levering av korn var nok også enklere før da flere dyrket korn og hadde egen tresker og kort vei til levering på lokalt kornmottak. Dessuten peker flere på klimaendringer med mer ekstremvær som gjør det vanskeligere å høste gode og årssikre avlinger av modent korn.
Korn som dekkvekst aktuelt
Til tross for dette er korn til modning som dekkvekst i gjenlegg aktuelt for mange. Etter et par år med gode fôravlinger er det mange som har mye grovfôr på lager. Da kan det være et bedre valg å bruke korn til modning som dekkvekst enn korn til grønnfôr. Sår man uten dekkvekst går man også glipp av en salgbar kornavling. Tørr og velberget halm har også en viss verdi, særlig i vestre deler der det årlig er underskudd av halm.
Korn til modning som dekkvekst gir dessuten et like godt gjenlegg og samme grunnlag for stor engavling året etter, sammenlignet med grønnfôr som dekkvekst. Dette forutsetter at vekstsesongen er lang nok og at man velger kornart, sort og dyrkingsteknikk som tar vare på gjenlegget. Når man bruker dekkvekst får man også bedre konkurranse mot frøugras. Flere forsøk på Sør-Vestlandet på 1990-tallet viste at dekkvekst i gjenlegget ikke reduserte engavlinga de påfølgende tre år sammenlignet med gjenlegg uten dekkvekst. I tillegg fikk man meravlinga av dekkveksten i gjenleggsåret.
Kornart og sort
Tidlig bygg er regnet for å være best egnet som dekkvekst til eng. Sein havre er dårligst egnet, i den forstand at gjenlegget blir tynnere og enga i påfølgende år gir mindre avling. Hvete kommer i en mellomstilling, men har lite dyrkingsomfang i Agder. Grunnen til at artene virker ulikt på gjenlegget er at de har forskjellige voksemåter i vekstsesongen og at de trenger ulik tid før de kan treskes.
Havre har en kraftig voksemåte helt fra buskingsfasen. Den skygger og konkurrerer sterkt om vann og næring med de små gjenleggsplantene. Videre utover sommeren blir havren høyere enn byggen og slipper mindre lys ned til gjenlegget over en lengre periode. Seine havresorter trenger lang tid før modning og treskes mye seinere enn tidlig bygg. Det gir også gjenlegget kortere tid til å vokse etter tresking. Odal og Vinger er nå hovedsorter i vårt område. Ringsaker er litt tidligere, og derfor litt bedre egnet som dekkvekst. Generelt er havre ganske svak i strået og hvis man får kraftig legde er i praksis gjenlegget å regne som ødelagt i de verste legdeflekkene. Vekstregulering kan hjelpe noe, men er ingen garanti mot legde.
Når det gjelder seksrads bygg er Heder og Brage hovedsorter, og de er veldig tidlig begge to. Den nye Bredo og spesielt Rødhette er seinere, men likevel egnet som dekkvekst. Toradssortene Thermus og Fairytale er seinere, men samtidig har de mer åpen voksemåte og gjerne en tynnere plantebestand utover sommeren som gir mer lys til gjenleggsplantene. Når vekstsesongen er lang nok vil dessuten treskinga av toradssbygg skje såpass tidlig at gjenlegget likevel får brukbar voksetid etter tresking. I eldre forsøk på Sør-Vestlandet ble det slått fast at engavlinga var den samme om det var brukt toradsbygg eller seksradsbygg. I andre deler av landet med kortere veksttid kom seksradsbygg bedre ut. Et annet viktig moment er stråstyrke og legdefaren. Seksradssortene har litt lengre halm og dårligere stråstyrke enn de beste toradssortene. Ved bruk av husdyrgjødsel, i verste fall med ujevnt spredebilde, er det fare for å få mye legde. Derfor anbefaler vi som regel å vekstregulere seksradsbyggen. Toradssortene er generelt sterkere mot legde, og vil i så måte være et bedre valg hvis man ikke vil sprøyte mot legde.
Når man har åpen åker og skal så gjenlegg til eng er det uansett en god anledning til å kalke jorda opp til riktig pH. Dette vil også dekkveksten sette pris på, og særlig torads bygg gir dårlig resultat dersom kalktilstanden er dårlig. pH bør ligge i området 6,0 -6,5 for å få god vekst, høyest på leire. Seksrads bygg og havre tåler lavere pH bedre, men riktig pH er uansett viktig for god etablering og vekst av gjenleggsplantene også, særlig kløver.
