What's in it for me - klimaplan på den enkelte gard

Landbruket som næring har forplikta seg til å bidra i det nasjonale klimaarbeidet gjennom klimaavtalen som ble inngått med regjeringa i 2019. Her forplikter næringa seg til å redusere klimagassutslippa og øke opptaket av karbon tilvarende 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Dette skal gjøres uten at det er kutt i norsk matproduksjon.

Landbruket lagde så «Landbrukets klimaplan» som ble vedtatt i april 2020. Klimaplanen er grunnlaget for næringas videre klimajobb og arbeid med å innfri klimaavtalen.

Det er åtte satsingsområder i klimaplanen

• Utrulling av Klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving
• Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr
• Fossilfri maskinpark
• Fossilfri oppvarming
• Bedre bruk av gjødsla og god agronomi
• Bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg
• Jorda som karbonlager
• Ta i bruk ny klimateknologi

Nå er det slik at flere av disse tiltakene ikke fanges opp i dagens klimaregnskap. Det er derfor opprettet et eget teknisk beregningsutvalg som har ansvar for at slike tiltak skal synliggjøres, og næringa krediteres for tiltaka.

Klimakalkulatoren

Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som henter inn de detaljene som trengs for å gi en sannsynlig beregning av klimagassutslipp på det enkelte bruk. Dette er data som allerede finnes i Kukontrollen, Skifteplan og regnskapet.

Den enkelte gardbruker må gi samtykke til at aktuell rådgiver kan gå inn på klimakalkulatoren for sitt gårdsbruk. Rådgiver ber da om samtykke via SMS etter å ha avtalt dette med bruker.

Per i dag er det i hovedsak rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving og Tine som er utdanna (kursa) klimarådgivere. Etter å ha fått samtykke, kan bonde og rådgiver sammen gå igjennom talla i kalkulatoren for det aktuelle bruket. Det vil da være mulig å se enkeltområder hvor det er aktuelt å gjøre forbedringer.

Regionale miljøtilskudd (RMP)

Høsten 2021 var det mulig å søke om RMP-tilskudd til klimarådgiving.

Det blir gitt tilskudd til foretak som har gjennomført klimarådgiving i perioden fra 15. oktober året før søknadsåret til 15. oktober i søknadsåret. I hovedsak bygger denne rådgivinga seg på bruk av klimakalkulatoren som verktøy. Bonde og rådgiver setter så i fellesskap opp ei klimatiltaksplan. Denne tiltaksplana må vedlegges søknaden om RMP-tilskudd. Tilskuddssatser er fra kr 2000 (når det er brukt grupperådgiving) til kr 6000 (enkeltrådgiving med tiltaksplan som både omfatter planteproduksjon og husdyrproduksjon).

Liten etterspørsel så langt

Det har så langt vært svært liten etterspørsel etter klimarådgiving i vårt område. Det kan være flere grunner til dette, men mange vi snakker med, «sitter på gjerdet» og venter. De er i utgangspunktet positive, men vegrer seg litt for å bestille klimarådgiving.

Det har også vært litt problemer med å få på plass alle data i kalkulatoren. Det kan f.eks. være at kraftfôrleverandør ikke har lagt inn data på levert kraftfôr eller at regnskapsfører ikke har lagt inn sine data. Fra regnskap trengs data på kjøp av energi (drivstoff og strøm). Noen ganger kan det også være mangler i gjødselplana, f.eks. at ikke alle skifter er kartfesta.

Når disse tingene er på plass skal det gå automatisk å hente de dataene som trengs for å kjøre en klimaberegning på foretaket.

Frykt for misbruk

Noen har også uttrykt skepsis til å gi samtykke i frykt for misbruk av data. Det skal ikke skje. Klimakalkulatoren er eid av landbruket sine organisasjoner, og data brukes kun til klimaberegninger. Andre enn de rådgivere du gir tilgang, kan ikke hente ut dine data. Samtykke/tilgang kan også trekkes tilbake hvis en ønsker det. Det er Landbrukets Dataflyt som er plattform for klimakalkulatoren.

Vi er avhengige av at noen «hiver seg utpå» og bestiller klimarådgiving for at vi som rådgivere skal få erfaring og bli gode klimarådgivere. Videre er det den forpliktelsen som landbruket har inngått via klimaavtalen. Her er bruk av klimakalkulatoren første tiltak.

Klimahandlingsplan på enkeltbruk

Som nevnt må det ligge ved en tiltaksplan hvis du skal søke om RMP-tilskudd. I en klimahandlingsplan ser en på foretakets klimastyrker og klimautfordringer og lager en plan for hva som skal prioriteres og når. Klimakalkulatoren er brukt som grunnlag for vurderingene.

Spørsmål som skal besvares i tiltaksplanen er: Hvilke klimagrep er mulig å gjennomføre på mitt gårdsbruk? Hva er de lågthengende fruktene? Hva er «beste praksis»? Hvordan vil dette påvirke økonomien?

Eksempel på tiltak i en klimaplan kan være

• Kalking av skifter hvor pH er for låg, konkret med skiftenavn. Eksempelvis: Kalking av skifta 3, 9 og 21 – 300 kg grovkalk pr. dekar i 2022.
• Drenering av skifter hvor det er behov, eksempel: Drenere «Myra» høsten 2022.
• Utnytte husdyrgjødsla i vekstsesongen og ikke spre den på høsten.
• Vurdere nytt spredeutstyr for husdyrgjødsel, f.eks. slepeslangespreder.
• Tiltak for bedre bruk av mineralgjødsla, vurdere kjøp av enkelt presisjonsutstyr.
• Forbedre kalvehelsa, gjennomføring av kurs i kalvestell.

(Dette er tilfeldige eksempler og ingen fasit.)

Samråd

Alle tiltaka settes opp i samråd med bonde og tidfestes. Ingen får tredd noe ned over hodet, men diskuterer seg fram til aktuelle tiltak som er mulig å gjennomføre på det enkelte bruket. For en melkeprodusent vil det være naturlig å samarbeide med både NLR-rådgiver og Tine-rådgiver slik at en ser helheten i produksjonen.

Ris bak speilet?

Vi har fått spørsmål om hva som skjer hvis en ikke klare å gjennomføre det som en har satt opp i klimahandlingsplana. Blir det trekk i tilskuddet eller anna «straff»?

Svaret er nei! Det er ikke krav om at alt må gjennomføres, eller gjøres innen oppsatt frist. Endrede forutsetninger kan føre til at tiltaket ikke er så aktuelt lenger, eller at en har funnet ei anna løsning enn først tenkt. Kommunen/Statsforvalter eller andre kommer altså ikke inn og «straffer deg» for at du ikke har kjøpt ny handelsgjødselspreder sjøl om du hadde det som tiltak i handlingsplana.

Hvis du søker nytt RMP-tilskudd, må du imidlertid revidere plana slik at uaktuelle tiltak tas bort, eller erstattes av andre som er mer aktuelle. Drifta må sjølsagt være innafor lovlige rammer, men ut over det er det ikke noe ris bak speilet.

Hvis landbruket ikke leverer

Hvis næringa ikke tar i bruk klimarådgiving i sin drift, og landbruket ikke «leverer» i henhold til avtalen med Staten, kan det skje at andre tiltak settes inn uten at næringa sjøl kan påvirke hvilke. Derfor bør det være i alles interesse å ha ei hand på rattet og sjøl være med på å velge ut aktuelle klimatiltak for sin gard – gjennom å bestille klimarådgiving hos din rådgiver.