Drenering i eit våtare klima

Underteikna har vore planleggar for ein del grøfteprosjekt og nydyrkingsanlegg. I den pågåande klimadebatten er det i vårt fagfelt krav om å gjera landbruket meir robust mot framtidige klimaendringar.

Klimadrypp: Oppvarmingspotensiale til metan

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Klimadrypp: Jordbruket sine utslepp av metan

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Klimadrypp: Metan

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Er kraftfôrsiloen din trygg?

Du tenker sannsynligvis ofte på hvordan du og dine unngår ulykker i gårdsdriften. Men det er også viktig å sørge for trygge forhold for de som kommer utenfra. For eksempel ved leveranse av kraftfôr.

Demonstrasjonsfelt for lyngbrenning på Bokn

Mer fôr og fleksible muligheter med dekkvekst i gjenlegg

En dekkvekst i gjenlegg har som formål å gi større avling i gjenleggsåret og bedre ugraskontroll. Både korn og erter, eller en kombinasjon av disse kan være aktuelt som dekkvekst.

Klimadrypp: Jordbrukets klimagasser

Klima er et hett tema om dagen, og landbruket har blitt en av de store synderne. Vi vil derfor komme med litt klimadrypp om dette temaet fremover, og vi begynner med det grunnleggende:

Beiting utover hausten

Kor lenge er det fornuftig å la dyra gå ute på beite? Kva skjer med beitene til neste år dersom ein strekker sesongen i år?

Hvordan redusere soyaforbruket på egen gard?

Landbrukets avhengighet av soya fra Brasil er for tiden ute i hardt vær. Norske husdyr beskyldes for å legge beslag på store landbruksarealer i andre land.

Ferdigstilling, overdragelse og oppstartsfase

Når entreprenørene er ferdige med sitt arbeid på fjøset, begynner ditt. Du er nå en bonde som er rustet for framtiden. Men husker du å følge opp pliktene, kravene og rettighetene dine som byggherre?

Tiltak for pollinerande insekt

Aktuelle areal for nyetablering av vekstar for pollinerande insekt kan vera ulike kantareal med lite ugras.

Byggeperioden

Byggeperioden er den mest hektiske og spennende perioden i et utbyggings-prosjekt. Det du har drømt om lenge begynner å ta form, og du kan se klart for deg hvordan det skal bli.

Or i kulturbeiter

Kratt som vokser opp i beite kan ofte begrenses ved å ha et høyt nok beitepress. Spesielt småfe er veldig effektive mot det meste. Likevel ser vi at spesielt or er et problem i enkelte beiter.

Bør en sprøyte eller hakke tistler?

Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.

Stankelbein

Myrstankelbein kan enkelte vårar og forsomrar gjera lokalt stor skade i eng og beite hjå oss, som sist vår i søre deler av fylket og i Ryfylke.

Kalking del 1: Kvifor kalkar me?

Kalking gjer at du får henta ut potensialet av jorda di. Dersom jorda er veldig sur, tener du meir på kalking i form av auka avling enn det det kostar å kalka.

Kjemisk bekjemping av revebjelle

I 2013 vart det gjort forsøk på kjemisk bekjemping av revebjelle i Dalane. Både Starane XL og Mekoprop vart prøvd. Mekoprop gav svært lovande resultat.

Stor førsteslått - hva nå?

Etter en eventyrlig førsteslått, lurer mange på om de skal satse på å spare penger på redusert gjødsling til 2.slåtten. Vi anbefaler ikke dette. Man bør tilstrebe å ta en stor avling på 2.

Forsøk med algefiber, 1997-1998

Algefiber vert produsert som eit biprodukt frå alginatproduksjonen til firmaet Pronova Biopolymer a.s. på Karmøy.