Lokale
Sølvbunke – reduserer kvalitet på beitet
30.03.2020Sølvbunke er eit gras som blir rekna som ugras. I beitene blir den vraka, særleg av sauen. Etter nokre år byggjer det seg opp tuer.
Les mer ›
Aktuelt med kløver i eng- igjen?
26.03.2020 (Oppdatert: 30.03.2020)Det er for tiden fokus på å øke andelen grovfôr i fôrrasjonen, øke mengden heimeavla protein og samtidig øke produksjonen på dyra.
Les mer ›
Klimadrypp nr 8 - Lystgass, N2O
23.03.2020Global oppvarming knyttes i hovedsak til karbon, og særlig fossilt karbon. Likevel har vi en rekke andre gasser som gir oppvarming av jordkloden.
Les mer ›
Revebjelle – vakker, men svært giftig
16.03.2020Revbjelle er ein giftig art som ser ut til å bli vanlegare. Den er toårig og står med grønne blad første vinteren. Planta er enkel å riva opp så lær derfor planta å kjenna på rosettstadiet.
Les mer ›
Dyrkingsveiledning for strukturfôr til ammekyr, gjeldkyr og drektige kviger
13.02.2020Kyr som ikke produserer melk, kan raskt blir feite hvis de har fri tilgang på tidlig slått grovfôr. Feite kyr før kalving er forbundet med vanskelige kalvinger og sykdom etter kalving.
Les mer ›
Proteinfattig gras på Haugalandet
08.02.2020 (Oppdatert: 10.02.2020)Graset inneholder mye mindre protein på Haugalandet enn ellers i Rogaland. Skal vi redusere landbrukets avhengighet av soya, må vår egen proteinproduksjon økes.
Les mer ›
Jærbøndene bruker lite kraftfor
28.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer.
Les mer ›
Fôring av ammeku før og etter kalving
27.01.2020Kalvingssesongen er i gang for mange og da er det viktig å legge til rette for en god start på livet for den nyfødte kalven.
Les mer ›
Sambeiting – ein vinn-vinn situasjon
20.01.2020 (Oppdatert: 21.01.2020)Både ku og sau hentar store mengder mat frå beitet. Sjølv om begge er drøvtyggarar og grasetarar, vil dei beite på ulike planter.
Les mer ›
Klimadrypp nr. 7 – Karbonkretsløpet
20.01.2020Karbon er grunnlaget for alt liv på jord. Det er et av grunnstoffene i karbondioksid (CO2), som sammen med vann og sollys utgjør fotosyntesen, selve grunnlaget for maten vi spiser og luften vi puster.
Les mer ›
Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat
13.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.
Les mer ›
Klimadrypp 5: Myr
06.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.
Les mer ›
Erfaringer med helgrøde på Jæren i 2017 og 2018
18.12.2019Helgrøde fyller godt opp både på fôrlageret og i vomma. Med en fôrkvalitet som kompletterer tidlig høstet gras, er det mulig å erstatte innkjøpt kraftfôr i rasjonen.
Les mer ›
Siste sesong for Reglone
18.12.20192019 blir siste sesong man kan bruke Reglone for vekstavslutning i potet. EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen av dikvat, det virksomme stoffet i Reglone og Retro.
Les mer ›
Nederland: Brukar rådgjevarane aktivt
17.12.2019Nederlandske bønder brukar landbruksrådgjevarane sine aktivt. Eit godt samarbeid er viktig for å optimalisere drifta og for å dokumentere næringsstoff- og klimarekneskap
Les mer ›
Mykje fornuft i skiftebeiting
17.12.2019Med ein klar beitestrategi kan bruk av skiftebeite vere med på å auke grovfôropptaket og senke kostnadane.
Les mer ›.JPG?width=202&height=202&mode=crop)
Meitemark i eng i Randaberg
12.12.2019 (Oppdatert: 13.12.2019)Det var fleire daude meitemark på overflata like etter vårgjødslinga med 7 tonn/da vassblanda samanlikna med 3 tonn/da ublanda blautgjødsel.
Les mer ›
Rød rotråte i bringebær – hva kan vi gjøre?
10.12.2019Rød Rotråte er den alvorligste soppsykdommen på bringebær i Norge, og er hovedårsaken til utgangen av bringebærfelt i mange områder.
Les mer ›
Drenering i eit våtare klima
09.12.2019Underteikna har vore planleggar for ein del grøfteprosjekt og nydyrkingsanlegg. I den pågåande klimadebatten er det i vårt fagfelt krav om å gjera landbruket meir robust mot framtidige klimaendringar.
Les mer › (002).png?height=113)
