Lokale
.jpg?width=202&height=202&mode=crop)
Klipping av bærbuskar
23.02.2021No i februar og mars, er det tid for klipping av bærbuskane i hagen.
Les mer ›
Tidleg vårgjødsling i etablert eng.
22.02.2021Vi har gjennomført forsøk med tidleg tildeling av lettløyseleg nitrogen- og svovelgjødsel. Resultata viser ein tendens til liten, men usikker avlingseffekt.
Les mer ›
Åkerbønner til helgrøde
12.02.2021 (Oppdatert: 13.02.2021)Åkerbønner, både i blanding og i reinbestand kan fungere som helgrødevekst i Rogaland. Årets forsøk viser samme resultat som tidligere forsøk:
Les mer ›
Sortsforsøk mais 2020
08.02.2021Sjølv om 2020 temperaturmessig gjennom sesongen var omtrent på snittet, blei det takket være ein lang og fin haust eit bra maisår. Me såg store avlingar medan kvaliteten var litt varierande.
Les mer ›
5 Grunner til å kalke
01.02.2021Rett kalktilstand (pH i jord) er ein viktig faktor for å ta høge grovfôravlingar. Kalktilstanden påverker mellom anna tilgjengelighet av næringsstoff, rotutvikling, jordlivet og ugrassituasjonen.
Les mer ›.jpg?width=202&height=202&mode=crop)
Heimelaga hakker og salt mot tistel
01.02.2021Tistel kan gjerne bekjempast mekanisk med tilstelhakke. I denne artikkelen kjem det døme på ulike tistelhakker som ein kan lage sjølv, samt nokre prinsipp ved tistelhakking.
Les mer ›
Våtare somrar i Rogaland
14.08.2020Vi har fått høyre at klimaendringane vil føre til meir nedbør og høgare temperatur. Stemmer dette hjå oss?
Les mer ›
Raigras best ved forsinket slått
17.01.2021Blandinger av flerårig raigras (engelsk raigras) opprettholder kvaliteten lenger enn timotei. Dette ser vi etter flere år med prognosehøstinger.
Les mer ›
Nye sortar av fleirårig raigras, strandsvingel og raisvingel
12.01.2021i 2019 og 2020 har NLR Rogaland testa ulike sortar av fleirårig raigras og raisvingel. Resultata tyder på at nye grasartar kan vere aktuelle for den norska marknaden.
Les mer ›
Utprøving av ensileringsmiddel 2020
11.01.2021NLR Rogaland gjennomførte sommeren 2020 en utprøving av flere ensileringsmiddel på gras ved to ulike tørrstoffprosenter.
Les mer ›
Grovfôret smakte best på Jæren i 2020
14.12.2020 (Oppdatert: 15.12.2020)Vi får noen overraskelser når vi ser på grovfôret i Rogaland for 2020. 1.
Les mer ›
Forgiftning hjå husdyr frå vintergrøne planter
23.01.2017Vi får mest kvart år melding om dyr, oftast sau, som er forgifta av vintergrøne planter. Dyr som går ute om vinteren og på tidleg vårbeite, kan bli freista av dei grøne (og saftige?
Les mer ›
Hvordan fange rotter og mus?
30.11.2020Musejakt er som annen jakt; kunnskap og erfaring trengs for å bli tilstrekkelig effektiv. Små detaljer har ofte stor betydning for resultatet når man skal bli kvitt gnagere.
Les mer ›
Timotei taklar tre slåttar dårleg – kva gjer me?
30.11.2020Det å auke talet slåttar vil både utnytta meir av vekstsesongen og gi eit meir konsentrert grovfôr.
Les mer ›
Høge avlingar er det beste klimatiltaket
16.11.2020Mange klimatiltak er både gode agronomiske tiltak, og gode økonomiske tiltak. Eit av dei mest effektive tiltaka du som grovfôrdyrkar kan gjere, er å sørge for å ta ut så høge avlingar som mogleg.
Les mer ›.jpg?width=202&height=202&mode=crop)
Tips til å ta høge grovfôravlingar
16.11.2020For å ta ut høge grovfôravlingar, må du sørge for å legge forholda til rette slik at grasplanta trivest. Det betyr at vokseplassen må vere i orden.
Les mer ›
Driv du mjølkeproduksjon i båsfjøs?
01.11.2020Nye krav i 2024 og 2034 – kva bør du tenkje på alt no?
Les mer ›
Slik endte underbuksekampen
26.10.2020Bønder over hele landet gravde i vår ned underbukser for å delta i NLR sin underbuksekamp. Hvorfor gjorde de det og hva fant de når vi gravde dem opp?
Les mer ›
Skru ned kraftfôrmengden!
26.10.2020I Rogaland og Agder har det vært en god grovfôrsommer og det er nå mange som har mye godt grovfôr på lager. Det gir gode muligheter til å maksimere grovfôropptaket og skru ned kraftfôrmengdene.
Les mer ›
Dyrkingsrettleiing maisheilsæd
14.09.2020 (Oppdatert: 15.09.2020)Å dyrke mais som heilsæd kan være aktuelt på dei beste stadene i Sør-Norge. Siden vi er i ytterkant av maisens dyrkingsområde, må vi vere beredt på at avling og kvalitet kan variere mykje.
Les mer › (002).png?height=113)
