Sambeiting – ein vinn-vinn situasjon

Både ku og sau hentar store mengder mat frå beitet. Sjølv om begge er drøvtyggarar og grasetarar, vil dei beite på ulike planter.

Klimadrypp nr. 7 – Karbonkretsløpet

Karbon er grunnlaget for alt liv på jord. Det er et av grunnstoffene i karbondioksid (CO2), som sammen med vann og sollys utgjør fotosyntesen, selve grunnlaget for maten vi spiser og luften vi puster.

Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat

Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.

Klimadrypp 5: Myr

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Erfaringer med helgrøde på Jæren i 2017 og 2018

Helgrøde fyller godt opp både på fôrlageret og i vomma. Med en fôrkvalitet som kompletterer tidlig høstet gras, er det mulig å erstatte innkjøpt kraftfôr i rasjonen.

Siste sesong for Reglone

2019 blir siste sesong man kan bruke Reglone for vekstavslutning i potet. EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen av dikvat, det virksomme stoffet i Reglone og Retro.

Nederland: Brukar rådgjevarane aktivt

Nederlandske bønder brukar landbruksrådgjevarane sine aktivt. Eit godt samarbeid er viktig for å optimalisere drifta og for å dokumentere næringsstoff- og klimarekneskap

Mykje fornuft i skiftebeiting

Med ein klar beitestrategi kan bruk av skiftebeite vere med på å auke grovfôropptaket og senke kostnadane.

Meitemark i eng i Randaberg

Det var fleire daude meitemark på overflata like etter vårgjødslinga med 7 tonn/da vassblanda samanlikna med 3 tonn/da ublanda blautgjødsel.

Haugalandsbonden set pris på graset sitt.

Graset er viktig for Haugalandet

Rød rotråte i bringebær – hva kan vi gjøre?

Rød Rotråte er den alvorligste soppsykdommen på bringebær i Norge, og er hovedårsaken til utgangen av bringebærfelt i mange områder.

Drenering i eit våtare klima

Underteikna har vore planleggar for ein del grøfteprosjekt og nydyrkingsanlegg. I den pågåande klimadebatten er det i vårt fagfelt krav om å gjera landbruket meir robust mot framtidige klimaendringar.

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Klimadrypp 2: Metan

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Er kraftfôrsiloen din trygg?

Du tenker sannsynligvis ofte på hvordan du og dine unngår ulykker i gårdsdriften. Men det er også viktig å sørge for trygge forhold for de som kommer utenfra. For eksempel ved leveranse av kraftfôr.

Demonstrasjonsfelt for lyngbrenning på Bokn

Mer fôr og fleksible muligheter med dekkvekst i gjenlegg

En dekkvekst i gjenlegg har som formål å gi større avling i gjenleggsåret og bedre ugraskontroll. Både korn og erter, eller en kombinasjon av disse kan være aktuelt som dekkvekst.

Klimadrypp 1: Jordbrukets klimagasser

Klima er et hett tema om dagen, og landbruket har blitt en av de store synderne. Vi vil derfor komme med litt klimadrypp om dette temaet fremover, og vi begynner med det grunnleggende:

Beiting utover hausten

Kor lenge er det fornuftig å la dyra gå ute på beite? Kva skjer med beitene til neste år dersom ein strekker sesongen i år?