Åkerbønner, både i blanding og i reinbestand kan fungere som helgrødevekst i Rogaland. Årets forsøk viser samme resultat som tidligere forsøk:
Les mer ›Sjølv om 2020 temperaturmessig gjennom sesongen var omtrent på snittet, blei det takket være ein lang og fin haust eit bra maisår. Me såg store avlingar medan kvaliteten var litt varierande.
Les mer ›Rett kalktilstand (pH i jord) er ein viktig faktor for å ta høge grovfôravlingar. Kalktilstanden påverker mellom anna tilgjengelighet av næringsstoff, rotutvikling, jordlivet og ugrassituasjonen.
Les mer ›Tistel kan gjerne bekjempast mekanisk med tilstelhakke. I denne artikkelen kjem det døme på ulike tistelhakker som ein kan lage sjølv, samt nokre prinsipp ved tistelhakking.
Les mer ›Blandinger av flerårig raigras (engelsk raigras) opprettholder kvaliteten lenger enn timotei. Dette ser vi etter flere år med prognosehøstinger.
Les mer ›i 2019 og 2020 har NLR Rogaland testa ulike sortar av fleirårig raigras og raisvingel. Resultata tyder på at nye grasartar kan vere aktuelle for den norska marknaden.
Les mer ›NLR Rogaland gjennomførte sommeren 2020 en utprøving av flere ensileringsmiddel på gras ved to ulike tørrstoffprosenter.
Les mer ›Vi får noen overraskelser når vi ser på grovfôret i Rogaland for 2020. 1.
Les mer ›Det å auke talet slåttar vil både utnytta meir av vekstsesongen og gi eit meir konsentrert grovfôr.
Les mer ›Mange klimatiltak er både gode agronomiske tiltak, og gode økonomiske tiltak. Eit av dei mest effektive tiltaka du som grovfôrdyrkar kan gjere, er å sørge for å ta ut så høge avlingar som mogleg.
Les mer ›For å ta ut høge grovfôravlingar, må du sørge for å legge forholda til rette slik at grasplanta trivest. Det betyr at vokseplassen må vere i orden.
Les mer ›I Rogaland og Agder har det vært en god grovfôrsommer og det er nå mange som har mye godt grovfôr på lager. Det gir gode muligheter til å maksimere grovfôropptaket og skru ned kraftfôrmengdene.
Les mer ›Å dyrke mais som heilsæd kan være aktuelt på dei beste stadene i Sør-Norge. Siden vi er i ytterkant av maisens dyrkingsområde, må vi vere beredt på at avling og kvalitet kan variere mykje.
Les mer ›Skal man etablere et kulturbeite som gir store avlinger, er det en fordel å få inn de riktige grassortene så snart som råd. Her er en veiledning til hvordan dette kan gjøres.
Les mer ›Våt, feilgjæra 2. og 3. slått er kanskje det verste fôret vi kan bruke. Dette er hverken ønskelig for dyra, lommeboka eller den som skal håndtere fôret.
Les mer ›Nye dysetypar gjer at ein kan rekke over større areal per tank, taklar vind betre og reduserer avdrifta utan å risikere dårleg dekning av plantene. Er det på tide å bytte ut dei gamle dysene?
Les mer ›Nokre av plantene vi finn på beite kan væra giftig for husdyrene våre. Nokre er giftige for alle, medan andre er særleg problematiske for nokre dyreslag.
Les mer ›Kva som veks i beitet avslører som regel mykje om korleis vekseforholda er i beitet.
Les mer ›Etter åpning av en silo kan det oppstå varmgang i fôret. Årsaken er at lufttilgangen setter i gang gjæringsprosesser i det ensilerte graset.
Les mer ›