Lokale

Nokre vanlege ugras, biologi og planteverntiltak 2016

Høymole, krypsoleie, engsoleie, vassarve, lyssiv/knappsiv er vanlege ugras. Les meir om biologi og tiltak mot desse.

Les mer ›

Ny formulering av Ally; fyll ut ny erklæring om ansvarsforhold for off label

Ally har fått ny formulering, og har framleis off label for grasmark.

Les mer ›

Det enkle er ofte det beste

Godt grovfôr er den viktigaste faktoren for å lukkast med god økonomi i mjølk- og kjøtt produksjonen.

Les mer ›

Noen erfaringer ved bruk av tistelhakke.

Vi har fått spørsmål om rett bruk av bruk av tistelhakka. Noen av spørsmåla vil vi svare på her. Du kan og lese om tistelforsøket vi utførte. Vi bekjempa tistler med MCPA og hakke.

Les mer ›

Frøbank av ugras

Når ugrasfrøet først har komme i jorda, kan dei vera spiredyktige i mange år.

Les mer ›

Plantevern i attlegg

Regn og kulde gjer det ekstra utfordrande å få til eit vellukka attlegg i år. Under følgjer likevel nokre tips med tanke på plantevern i attlegg.

Les mer ›

Møt sprøytesesongen forberedt

Når sprøytesesongen er i gang, er det ofte en hektisk periode. Med gode forberedelser kan helserisikoen minimeres. Her får du info og tips slik at jobben kan utføres på en tryggere måte.

Les mer ›

Nokre vanlege ugras, biologi og planteverntiltak

Høymole, krypsoleie, engsoleie, vassarve, lyssiv/knappsiv er vanlege ugras. Les meir om biologi og tiltak mot desse.

Les mer ›

Pløy mer

Pløying har mange fordeler. Mange ville fått større avlinger med mer pløying.

Les mer ›

Kvalitetsutvikling i haustbeite

Registrering og analysar av kvaliteten på beitegras på fulldyrka jord, har over 2 år vist jamn og god kvalitet frå midten av juli og fram til siste del av september.

Les mer ›

Glyfosat med malekost

Brukte ca 1 dl Roundup på 200 problemugrass

Les mer ›

Fresing, harving og pløying mot høymole

Fresing, harving, og pløying er oppskrifta i Hogganvik Landsby for å ta knekken på alle gamle høymoleplanter i grasproduksjonen.

Les mer ›

Attlegg med direktesåing om hausten

Brakking etter andre slått har gitt vellukka grasattlegg med direktesåing i slutten av august.

Les mer ›

Hausteliner og kvalitet på grovfôret, konsekvensar for fôrkvalitet og gjæringskvalitet.

Ragnvald Gramstad har i denne artikkelen belyst emnet. I vårt område har vi gode forhold for å produsera stor grovfôravling, både med omsyn til mengde og kvalitet.

Les mer ›

Bør en sprøyte eller hakke tistler ?

Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.

Les mer ›

Bekjemping av dikesvineblom og landøyda i beite

Det ser fortsatt ut til at mekoprop er det beste alternativet mot landøyda og dikesvineblom.

Les mer ›

Kålrotprosjektet 2008: Markdag og maskindemonstrasjon

Kålrotprosjektet avsluttet arbeidet med kålflue i 2007, men har fortsatt aktiviteten med andre problemstillinger i 2008. Høyest på dagsorden står ugrasbekjempelse uten Ramrod.

Les mer ›

Kålrotdyrkarane uviklar nye tiltak mot ugras

Kålrotprosjektet " Endra produksjonsmetodar for kålrot - nye tiltak og strategiar for kostnadseffektivt ugrasreinhald 2009-2011" er no kome godt i gang.

Les mer ›

Endra produksjonsmetodar for kålrot. Kostnadseffektivt ugrasreinhald.

Effektive kjemiske middel har stått høgt på dyrkarane si ønskeliste etter at Ramrod gjekk ut. Kjemisk ugraskamp er svært kostnadseffektivt når det er tilgang til sikre middel.

Les mer ›
Forrige side 1 2 Neste side