Tistel kan gjerne bekjempast mekanisk med tilstelhakke. I denne artikkelen kjem det døme på ulike tistelhakker som ein kan lage sjølv, samt nokre prinsipp ved tistelhakking.
Les mer ›Skal man etablere et kulturbeite som gir store avlinger, er det en fordel å få inn de riktige grassortene så snart som råd. Her er en veiledning til hvordan dette kan gjøres.
Les mer ›Nokre av plantene vi finn på beite kan væra giftig for husdyrene våre. Nokre er giftige for alle, medan andre er særleg problematiske for nokre dyreslag.
Les mer ›Kva som veks i beitet avslører som regel mykje om korleis vekseforholda er i beitet.
Les mer ›Einstape er ei bregne som er mest vanleg i skog og utmark, men den trivest òg godt på oppkultiverte sauebeiter. Rett sprøytetid er når blada er utvaksne , dei fleste stader hjå oss rundt 1.juli.
Les mer ›Bjørkeskog er blitt vanleg der det før var ope landskap. Rydding av bjørk kan med fordel gjerast når sevja stig.
Les mer ›Gjødsling og tidspunkt for beiteslepp påverkar beiteveksten og -kvaliteten gjennom sesongen, men klimatiske forhold betyr også svært mykje.
Les mer ›Stellar og brukar du beita optimalt, så har dei potensial til å produsere høge avlingar.
Les mer ›Sølvbunke er eit gras som blir rekna som ugras. I beitene blir den vraka, særleg av sauen. Etter nokre år byggjer det seg opp tuer.
Les mer ›Revbjelle er ein giftig art som ser ut til å bli vanlegare. Den er toårig og står med grønne blad første vinteren. Planta er enkel å riva opp så lær derfor planta å kjenna på rosettstadiet.
Les mer ›Både ku og sau hentar store mengder mat frå beitet. Sjølv om begge er drøvtyggarar og grasetarar, vil dei beite på ulike planter.
Les mer ›Med ein klar beitestrategi kan bruk av skiftebeite vere med på å auke grovfôropptaket og senke kostnadane.
Les mer ›Kor lenge er det fornuftig å la dyra gå ute på beite? Kva skjer med beitene til neste år dersom ein strekker sesongen i år?
Les mer ›Kratt som vokser opp i beite kan ofte begrenses ved å ha et høyt nok beitepress. Spesielt småfe er veldig effektive mot det meste. Likevel ser vi at spesielt or er et problem i enkelte beiter.
Les mer ›Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.
Les mer ›Mange har opplevd angrep av stankelbein i attlegg, eng og beite i år. Og mange lurer på kva tiltak som er mest fornuftig framover. Som med så mykje anna, må dette tilpassast til det enkelte bruket.
Les mer ›Norge er eit utmarksland. Når det minker med mat på heimebeiter kan utmarka vere løysinga. Her følger nokre tankar og tips for utnytting av utmarksbeiter med sau og storfè.
Les mer ›Brenning, tørkestress, einstape og lyngbladbille var nokre av emna som vart diskuterte då om lag 40 deltakarar var med på samling for det norske lyngheinettverket.
Les mer ›Det er forskjell på gras, og det er forskjell på beiter. Korleis kan ein legge forholda til rette for at det høgverdige graset skal vekse og trivast?
Les mer ›For å vurdere kvaliteten på eit beite er det nyttig å vite kva gras som veks i beite.
Les mer ›