No i februar og mars, er det tid for klipping av bærbuskane i hagen.
Les mer ›Rød Rotråte er den alvorligste soppsykdommen på bringebær i Norge, og er hovedårsaken til utgangen av bringebærfelt i mange områder.
Les mer ›Tidleg på -90 talet fekk Etne kommune tildelt midlar får staten til eit 3-årig bærprosjekt. Etne, Ølen og Vindafjord forsøksring var med i styringsgruppa for prosjektet.
Les mer ›Den overordna ideen for prosjektet var å auke kompetansen til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og medlemmene deira.
Les mer ›Ugras utgjer den største plantevernmessige ufordringa i hageblåbær. Det er viktig å får bort fleirårige ugras før etablering av feltet.
Les mer ›Blåbærbusken har eit grunt rotnett som er svært utsett for tørke. Jamn og rett tilførsle av vatn er difor avgjerande for optimal vekst.
Les mer ›Hageblåbær har eit grunt rotnett med røter utan rothår. For å få optimal vekst og utvikling, er det viktig å ha kontroll med tilførsla av plantenæring.
Les mer ›Blåbær vert dyrka på to klart ulike jordarter: 1) Organisk jord; og 2) Mineraljord. Organisk jord frigjer meir nitrogen (N) og held betre på vatn enn dei fleste mineraljordarter.
Les mer ›Mars er det tid for klipping av blåbærbuskane. Svulmande blomeknoppar, faste og friske inni viser at vinteren ikkje har vore for hard.
Les mer ›Det er avla fram mange ulike sortar av hageblåbær, som varierer i bærstorleik, tidlegheit og kvalitet. Ulike sortar har ulik vekseform og er ulike i vitalitet og utvikling.
Les mer ›Ei vellukka planting av hageblåbær, kan stå i mange år. I USA finn vi felt som sjølv etter 40 år er i full produksjon. Difor må vi tenkje langsiktig når vi plasserer feltet.
Les mer ›Produksjon av hageblåbær for sal er ei relativt ny næring i Noreg. Hageblåbær har gått under fleire namn som Hageblåbær, Amerikanske blåbær og Storfrukta blåbær.
Les mer ›