Vekst og avling gjennom sesongen på gode kulturbeite

Gjødsling og tidspunkt for beiteslepp påverkar beiteveksten og -kvaliteten gjennom sesongen, men klimatiske forhold betyr også svært mykje.

Tiltak mot mose i beite

Stellar og brukar du beita optimalt, så har dei potensial til å produsere høge avlingar.

Jærbøndene bruker lite kraftfor

Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer.

Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat

Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.

Klimadrypp 5: Myr

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Klimadrypp 2: Metan

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Demonstrasjonsfelt for lyngbrenning på Bokn

Klimadrypp 1: Jordbrukets klimagasser

Klima er et hett tema om dagen, og landbruket har blitt en av de store synderne. Vi vil derfor komme med litt klimadrypp om dette temaet fremover, og vi begynner med det grunnleggende:

Tiltak for pollinerande insekt

Aktuelle areal for nyetablering av vekstar for pollinerande insekt kan vera ulike kantareal med lite ugras.

Bør en sprøyte eller hakke tistler?

Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.

Gjødsling av av fjellbeite i Nordre Bjønndalen 1981-1991

Som ein del av hovudoppgåva mi ved Norges Landbrukshøgskule, vart det i 1981 anlagt eit gjødslingsforsøk på 4 stader i Nordre Bjønndalen.

Kløver er ein god plante for pollinerande insekt

Mange bønder er opptatt av å legga til rette for insektliv. Frøforhandlarane merkar auka etterspørsel etter blomsterfrø som kan vera vanskelege å få tak i på kort sikt.

Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2018 og overvåking av vegetasjonen

På garden Nesheim i Sveio kommune er det ein kjent lokalitet av bregneplanta dvergmarinøkkel (Botrychium simplex).

Rypa reddar skotsk lynghei

70 % av lyngmarka som er igjen i verda finn ein i Storbritannia og særleg i det skotske høglandet. Her er det ein ubroten tradisjon å halda landskapet ope.

Skotske lyngheiar

På studietur til Skottland var det mykje flotte lyngheiar å sjå. Om lag 70 % av lyngheiane i verda ligg i Storbritannia.

Beitebruksplan for Grindheim/Litledalen beitelag og Fiskedalen

Grindheim/Litledalen beitelag og Fiskedalen er eit av dei mest tradisjonsrike og brukte beiteområdet i Etne.

Skjøtsel av lyng på Lygra

Brenning, tørkestress, einstape og lyngbladbille var nokre av emna som vart diskuterte då om lag 40 deltakarar var med på samling for det norske lyngheinettverket.

Tid for lyngbrenning

Brenning er ein gammal metode for å fornya utmarksareal. Mange plasser på kysten har dette blitt tatt opp på ny.