Skal man etablere et kulturbeite som gir store avlinger, er det en fordel å få inn de riktige grassortene så snart som råd. Her er en veiledning til hvordan dette kan gjøres.
Les mer ›Gjødsling og tidspunkt for beiteslepp påverkar beiteveksten og -kvaliteten gjennom sesongen, men klimatiske forhold betyr også svært mykje.
Les mer ›Stellar og brukar du beita optimalt, så har dei potensial til å produsere høge avlingar.
Les mer ›Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer.
Les mer ›Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.
Les mer ›Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.
Les mer ›Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.
Les mer ›Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.
Les mer ›Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.
Les mer ›Klima er et hett tema om dagen, og landbruket har blitt en av de store synderne. Vi vil derfor komme med litt klimadrypp om dette temaet fremover, og vi begynner med det grunnleggende:
Les mer ›Aktuelle areal for nyetablering av vekstar for pollinerande insekt kan vera ulike kantareal med lite ugras.
Les mer ›Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.
Les mer ›Som ein del av hovudoppgåva mi ved Norges Landbrukshøgskule, vart det i 1981 anlagt eit gjødslingsforsøk på 4 stader i Nordre Bjønndalen.
Les mer ›Mange bønder er opptatt av å legga til rette for insektliv. Frøforhandlarane merkar auka etterspørsel etter blomsterfrø som kan vera vanskelege å få tak i på kort sikt.
Les mer ›På garden Nesheim i Sveio kommune er det ein kjent lokalitet av bregneplanta dvergmarinøkkel (Botrychium simplex).
Les mer ›70 % av lyngmarka som er igjen i verda finn ein i Storbritannia og særleg i det skotske høglandet. Her er det ein ubroten tradisjon å halda landskapet ope.
Les mer ›På studietur til Skottland var det mykje flotte lyngheiar å sjå. Om lag 70 % av lyngheiane i verda ligg i Storbritannia.
Les mer ›Grindheim/Litledalen beitelag og Fiskedalen er eit av dei mest tradisjonsrike og brukte beiteområdet i Etne.
Les mer ›Brenning, tørkestress, einstape og lyngbladbille var nokre av emna som vart diskuterte då om lag 40 deltakarar var med på samling for det norske lyngheinettverket.
Les mer ›