Lokale

Våtare somrar i Rogaland

14.08.2020 (Oppdatert: 17.08.2020)

Vi har fått høyre at klimaendringane vil føre til meir nedbør og høgare temperatur. Stemmer dette hjå oss?

Les mer ›

Klimadrypp 9. Biokull

10.08.2020

Biokull er nevnt som en av de store tiltakene for å binde mer karbon i jord, men hva er egentlig biokull?

Les mer ›

Hvor mye har slåttetidspunktet endra seg i løpet av en generasjon?

11.05.2020

Gjennomsnittstemperaturen har steget mye siden midten av 80-tallet. Grovforkvaliteten er kraftig redusert om man slår på samme dato som man gjorde for en generasjon siden.

Les mer ›

Klimadrypp nr 8 - Lystgass, N2O

23.03.2020

Global oppvarming knyttes i hovedsak til karbon, og særlig fossilt karbon. Likevel har vi en rekke andre gasser som gir oppvarming av jordkloden.

Les mer ›

Proteinfattig gras på Haugalandet

08.02.2020 (Oppdatert: 10.02.2020)

Graset inneholder mye mindre protein på Haugalandet enn ellers i Rogaland. Skal vi redusere landbrukets avhengighet av soya, må vår egen proteinproduksjon økes.

Les mer ›

Jærbøndene bruker lite kraftfor

28.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer.

Les mer ›

Klimadrypp nr. 7 – Karbonkretsløpet

20.01.2020

Karbon er grunnlaget for alt liv på jord. Det er et av grunnstoffene i karbondioksid (CO2), som sammen med vann og sollys utgjør fotosyntesen, selve grunnlaget for maten vi spiser og luften vi puster.

Les mer ›

Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat

13.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.

Les mer ›

Klimadrypp 5: Myr

06.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Les mer ›

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Les mer ›

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Les mer ›

Klimadrypp 2: Metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Les mer ›

Klimadrypp 1: Jordbrukets klimagasser

21.10.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Klima er et hett tema om dagen, og landbruket har blitt en av de store synderne. Vi vil derfor komme med litt klimadrypp om dette temaet fremover, og vi begynner med det grunnleggende:

Les mer ›


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.