Lokale

Dyrkingsveiledning for strukturfôr til ammekyr, gjeldkyr og drektige kviger

13.02.2020

Kyr som ikke produserer melk, kan raskt blir feite hvis de har fri tilgang på tidlig slått grovfôr. Feite kyr før kalving er forbundet med vanskelige kalvinger og sykdom etter kalving.

Les mer ›

Proteinfattig gras på Haugalandet

08.02.2020 (Oppdatert: 10.02.2020)

Graset inneholder mye mindre protein på Haugalandet enn ellers i Rogaland. Skal vi redusere landbrukets avhengighet av soya, må vår egen proteinproduksjon økes.

Les mer ›

Jærbøndene bruker lite kraftfor

28.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer.

Les mer ›

Fôring av ammeku før og etter kalving

27.01.2020

Kalvingssesongen er i gang for mange og da er det viktig å legge til rette for en god start på livet for den nyfødte kalven.

Les mer ›

Sambeiting – ein vinn-vinn situasjon

20.01.2020 (Oppdatert: 21.01.2020)

Både ku og sau hentar store mengder mat frå beitet. Sjølv om begge er drøvtyggarar og grasetarar, vil dei beite på ulike planter.

Les mer ›

Klimadrypp nr. 7 – Karbonkretsløpet

20.01.2020

Karbon er grunnlaget for alt liv på jord. Det er et av grunnstoffene i karbondioksid (CO2), som sammen med vann og sollys utgjør fotosyntesen, selve grunnlaget for maten vi spiser og luften vi puster.

Les mer ›

Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat

13.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.

Les mer ›

Klimadrypp 5: Myr

06.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Les mer ›

Erfaringer med helgrøde på Jæren i 2017 og 2018

18.12.2019

Helgrøde fyller godt opp både på fôrlageret og i vomma. Med en fôrkvalitet som kompletterer tidlig høstet gras, er det mulig å erstatte innkjøpt kraftfôr i rasjonen.

Les mer ›

Siste sesong for Reglone

18.12.2019

2019 blir siste sesong man kan bruke Reglone for vekstavslutning i potet. EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen av dikvat, det virksomme stoffet i Reglone og Retro.

Les mer ›

Nederland: Brukar rådgjevarane aktivt

17.12.2019

Nederlandske bønder brukar landbruksrådgjevarane sine aktivt. Eit godt samarbeid er viktig for å optimalisere drifta og for å dokumentere næringsstoff- og klimarekneskap

Les mer ›

Mykje fornuft i skiftebeiting

17.12.2019

Med ein klar beitestrategi kan bruk av skiftebeite vere med på å auke grovfôropptaket og senke kostnadane.

Les mer ›

Meitemark i eng i Randaberg

12.12.2019 (Oppdatert: 13.12.2019)

Det var fleire daude meitemark på overflata like etter vårgjødslinga med 7 tonn/da vassblanda samanlikna med 3 tonn/da ublanda blautgjødsel.

Les mer ›

Haugalandsbonden set pris på graset sitt.

10.12.2019

Graset er viktig for Haugalandet

Les mer ›

Rød rotråte i bringebær – hva kan vi gjøre?

10.12.2019

Rød Rotråte er den alvorligste soppsykdommen på bringebær i Norge, og er hovedårsaken til utgangen av bringebærfelt i mange områder.

Les mer ›

Drenering i eit våtare klima

09.12.2019

Underteikna har vore planleggar for ein del grøfteprosjekt og nydyrkingsanlegg. I den pågåande klimadebatten er det i vårt fagfelt krav om å gjera landbruket meir robust mot framtidige klimaendringar.

Les mer ›

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Les mer ›

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Les mer ›

Klimadrypp 2: Metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Les mer ›

Er kraftfôrsiloen din trygg?

04.11.2019

Du tenker sannsynligvis ofte på hvordan du og dine unngår ulykker i gårdsdriften. Men det er også viktig å sørge for trygge forhold for de som kommer utenfra. For eksempel ved leveranse av kraftfôr.

Les mer ›


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.