Erfaringer med helgrøde på Jæren i 2017 og 2018

18.12.2019 (Oppdatert: 18.12.2019) Ingrid Helene Møgedal

Helgrøde fyller godt opp både på fôrlageret og i vomma. Med en fôrkvalitet som kompletterer tidlig høstet gras, er det mulig å erstatte innkjøpt kraftfôr i rasjonen. Gode gjenlegg med store avlinger, selv i gjenleggsåret, motiverer til å fornye eng med korn som dekkvekst. Denne artikkelen stod i Bondevennen i februar 2019

Fyldig og fin kveiteåker til helgrøde. Foto: Anders W Aune.

I NLR Rogaland har vi de siste årene hatt et prosjekt som heter "Korn som vekstskifte". I takt med gode grovfôravlinger, øker interessen for korndyrking på Jæren. Mer tallfestet kunnskap om helgrøde dyrking, og om muligheten for å erstatte noe innkjøpt kraftfôr i drøvtyggerrasjonen, har derfor vært et mål for prosjektet. Vi har registrert avlingsnivå av helgrøde som dekksvekst til grasgjenlegg og eventuelt høstet gjenvekst. Vi har vurdert effekten av økt stubbehøyde på fôrkvalitet og avlingsmengde, og fått fram praktisk erfaring med både dyrking og fôring av helgrøde.

 

Avlingsregisteringer i 2017 og 2018

I løpet av to år har vi gjort avlingsregisteringer på 16 felt fordelt på 9 feltverter. Avlingsnivået ble bestemt ut fra vekten av et tilhengerlass fra en oppmålt del av teigen, der høsting foregikk med selvgående finsnitter med skjærebord. Noen har vellykket presset helgrøden i rundballer. Der er avlingsnivået bestemt ut fra antall rundballer på hele helgrødearelet og vekten av et utvalg rundballer. I tillegg ble avlingens tørrstoffinnhold bestemt. Vendeteigen har ofte lavere avling (kanskje 15%) enn resten, dette har nok gitt en lavere registrert avling i forhold til der registreringen tilfeldigvis er mer gunstig plassert. 2017 var preget av våte og vanskelige forhold, mens 2018 heller var motsatt. På god jord og med god agronomi, ser dette likevel ikke ut til å ha hatt stor innvirkning på avlingene.

Helgrødeavlingene var i snitt 704 kg ts/daa over to år, men registreringene viser stor variasjon i avling mellom felt, som vist i figur 1. Ettersom det var litt ulike ønsker om fôrkvalitet, og ulik mekanisering til høstearbeidet, varierte stubbehøyden mye mellom feltene. Dette forklarer noe av avlingsvariasjonen. Men hvor frodig åkeren var hadde tilsynelatende mest å si. Grasgjenveksten videre utover høstet ble også høstet på flere av feltene. Etter en tidlig byggåker ble det til og med tatt to slåtter. Gjenvekstavlingene ble ikke registrert på alle felt og er derfor ikke vist i figuren, men varierte fra 216 til 532 kg ts/daa i 2018.

Det var tilsynelatende liten avlingsforskjell mellom bygg og hvete. Seinere modning kan gi mindre mulighet for høsting av grasgjenvekst etter helgrøde som dekkvekst, men i 2018 ble det høstet gjenvekst etter både bygg og hvete. Erter ble dyrket sammen med bygg og hvete i 2017. Fordeler er mulighet for spart N—gjødsel, mer protein i fôravlingen, samtidig som erter og hvete modnes omtrent på likt. Dyrking og høsting kompliseres likevel av ertene, legderisikoen øker, og uansett henger ertebelgene lavere enn kornet, som betyr noe for hvor høyt det er aktuelt å stubbe når vi ønsker lite halm i avlingen.

 
 Figur 1. Tørrstoffavling i helgrøde 2017 og 2018. Avling på felt A, I, P, G, H og K er basert på hele arealet, mens på de andre feltene er avlingen målt på en mindre del. Gjenvekstavlingene er ikke vist.

Effekt av stubbehøyde

Flere ønsker stor andel aks og korn i avlingen for kunne erstatte kraftfôr i rasjonen til melkekyrne. Dette minner om det man i Danmark kaller «ribbehøst», der kornet rispes av strået for ensilering. Noen velger derfor å stubbe helt oppunder de nederste aksene, på bekostning av avlingsmengde. Men hvor mye mindre blir avlingen med høyere stubbehøyde, og hvordan kan avlingsnivåene sammenliknes med så ulik stubbehøyde? Dette ble forsøkt besvart med uttak av klippeprøver, rett før høsting. For å se hvordan tørrstoffavlingen fordeler seg ble ulike stubbehøyder simulert ved oppdeling for hver 10. cm i stråenes høyderetning. Ikke overraskende ligger hovedvekten av avlingen i akset, men det er likevel ikke langt unna en lineær sammenheng mellom avling og stubbehøyde. Sammenhengen tilsvarer nært 1% reduksjon av en potensiell totalavling for hver cm stubbehøyden økes over 5 cm. Dersom du velger å stubbe ved 30 cm må du akseptere å bare få med deg 75-80% av en maksimalavling med stubbehøyde på 5 cm.

 

Korn som dekkvekst i grasgjenlegg

Det meste av helgrøden som produseres sås som dekkvekst over grasgjenlegg. Tilbakemeldingene fra feltvertene er at det ofte er fin graseng etter etablering i helgrødeåker. Vi antar at det raske rotsystemet til kornplantene kan virke positivt. Fordelen med bygg som dekkvekst er tidlig høsting, mens hvete er mer lysåpen, og begge varianter ser ut til å fungere godt.

 

Dersom det klaffer med helgrøden, kan du antakelig regne med en meravling på minst 100 kg ts per daa i gjenleggsåret. «Litt arealoverskudd gjør det interessant å eksperimentere med andre vekster som helgrøde», har noen av feltvertene uttalt. Med større avling i gjenleggsåret blir det mer interessant å fornye enga, med ung og høyproduktiv eng som følge. De som lykkes tar nok ut mye av gevinsten på kraftfôrregningen. En av feltvertene anslår en reduksjon tilsvarende 2 kg kraftfôr per ku og dag.

 

Et struktur- og fiberrikt fôr med stivelse

Kornhelgrøde inneholder mer fiber (NDF) og mindre protein enn gras. I tillegg inneholder det også stivelse, men mengden er varierende og er sterkt avhengig av modningsgrad ved høsting, samt stubbehøyde. Stivelsen i helgrøden kan bidra til redusert behov for innkjøpt kraftfôr, men da er det viktig å være nøye med høstetidpunktet. Høsting ved deigmodning er regnet som gunstig, da inneholder kornet mye stivelse, men har enda ikke blitt så hardt at dyra ikke klarer å fordøye det. Høste og fôringsforsøk tyder på at sein deigmodning også går greit. Skal helgrøden i rundballer ser det ut til at det er tryggest med litt tidligere høsting for å begrense spillkorn.

I dette prosjektet ble det registrert fra 16% til 32% stivelse i helgrøden, men det er ikke uvanlig med stivelsesinnhold under 10%. Til melkekyr er det anbefalt å blande inn 20-30% helgrøde sammen med tidlig slått gras. Ammekyr, gjeldkyr og drektige kviger kan gjerne fôres med helgrøde med lavt stivelsesinnhold (lav stubbehøyde), men vær oppmerksom på at proteininnholdet kan bli for lavt i totalrasjonen. Ta en fôrprøve og sørg for å ha en balansert fôrplan til alle dyregrupper.

 

Effekt av stubbehøyde

Flere ønsker stor andel aks og korn i avlingen for kunne erstatte kraftfôr i rasjonen til melkekyrne. Dette minner om det man i Danmark kaller «ribbehøst», der kornet rispes av strået for ensilering. Noen velger derfor å stubbe helt oppunder de nederste aksene, på bekostning av avlingsmengde. Men hvor mye mindre blir avlingen med høyere stubbehøyde, og hvordan kan avlingsnivåene sammenliknes med så ulik stubbehøyde? Dette ble forsøkt besvart med uttak av klippeprøver, rett før høsting. For å se hvordan tørrstoffavlingen fordeler seg ble ulike stubbehøyder simulert ved oppdeling for hver 10. cm i stråenes høyderetning. Ikke overraskende ligger hovedvekten av avlingen i akset, men det er likevel ikke langt unna en lineær sammenheng mellom avling og stubbehøyde. Sammenhengen tilsvarer nært 1% reduksjon av en potensiell totalavling for hver cm stubbehøyden økes over 5 cm. Dersom du velger å stubbe ved 30 cm må du akseptere å bare få med deg 75-80% av en maksimalavling med stubbehøyde på 5 cm.

 

Korn som dekkvekst i grasgjenlegg

Det meste av helgrøden som produseres sås som dekkvekst over grasgjenlegg. Tilbakemeldingene fra feltvertene er at det ofte er fin graseng etter etablering i helgrødeåker. Vi antar at det raske rotsystemet til kornplantene kan virke positivt. Fordelen med bygg som dekkvekst er tidlig høsting, mens hvete er mer lysåpen, og begge varianter ser ut til å fungere godt.

 

Dersom det klaffer med helgrøden, kan du antakelig regne med en meravling på minst 100 kg ts per daa i gjenleggsåret. «Litt arealoverskudd gjør det interessant å eksperimentere med andre vekster som helgrøde», har noen av feltvertene uttalt. Med større avling i gjenleggsåret blir det mer interessant å fornye enga, med ung og høyproduktiv eng som følge. De som lykkes tar nok ut mye av gevinsten på kraftfôrregningen. En av feltvertene anslår en reduksjon tilsvarende 2 kg kraftfôr per ku og dag.

 

Et struktur- og fiberrikt fôr med stivelse

Kornhelgrøde inneholder mer fiber (NDF) og mindre protein enn gras. I tillegg inneholder det også stivelse, men mengden er varierende og er sterkt avhengig av modningsgrad ved høsting, samt stubbehøyde. Stivelsen i helgrøden kan bidra til redusert behov for innkjøpt kraftfôr, men da er det viktig å være nøye med høstetidpunktet. Høsting ved deigmodning er regnet som gunstig, da inneholder kornet mye stivelse, men har enda ikke blitt så hardt at dyra ikke klarer å fordøye det. Høste og fôringsforsøk tyder på at sein deigmodning også går greit. Skal helgrøden i rundballer ser det ut til at det er tryggest med litt tidligere høsting for å begrense spillkorn.

 

I dette prosjektet ble det registrert fra 16% til 32% stivelse i helgrøden, men det er ikke uvanlig med stivelsesinnhold under 10%. Til melkekyr er det anbefalt å blande inn 20-30% helgrøde sammen med tidlig slått gras. Ammekyr, gjeldkyr og drektige kviger kan gjerne fôres med helgrøde med lavt stivelsesinnhold (lav stubbehøyde), men vær oppmerksom på at proteininnholdet kan bli for lavt i totalrasjonen. Ta en fôrprøve og sørg for å ha en balansert fôrplan til alle dyregrupper.

 

Tabell 1. Fôrkvalitet på helgrøde fra 2017 og 2018. 

Felt

 

Høstedato

Tørrstoff, %

Stivelse, %

Ford. OS, %

NDF

A

Bygg, 'Heder' + erter 'Javlo'

8. aug.

25,0

15,9

66,0

448

B

Bygg

16. aug.

32,4

28,6

71,9

369

C og D

Bygg ' Heder' + erter 'Javlo'

4. sep.

44,6

23,4

68,4

442

E og F 

Hvete 'Zebra'

4. sep.

30,0

13,3

68,4

434

G

Seksradsbygg 'Brage'

15.jul

36,2

15,7

69,2

402

H

Seksradsbygg  'Brage'

#

33,2

17,3

71,6

359

I

Seksradsbygg  'Heder'

19/ jul.

36,3

19

67,6

403

J

Seksradsbygg 'Heder'

27/ jul.

60

 

 

 

K

Vårhvete 'Zebra'

4/ aug.

35,6

16,2

63,4

480

L

Seksradsbygg 'Heder'

7/ aug.

55,5

31,7

70,8

378

M

Vårhvete 'Zebra'

13/ aug.

54

#

#

#

N

Vårhvete 'Zebra'

14/ aug.

59

#

#

#

O

Vårhvete 'Zebra'

20/ aug.

60

#

55,2

557



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.