Planlegging av storfefjøs

23.04.2019 (Oppdatert: 30.09.2019) Joacim Laurendz

Noen ganger er ønsket om å investere i ny driftsbygning så sterkt at du kanskje forhaster deg litt. Norsk Landbruksrådgiving gir råd undervegs i byggeprosessen.

Innsiden av nytt fjøs, planlagt av NLR Rogaland. Foto: Joacim Laurendz.

Det begynner gjerne som en drøm under et fjøsstell der mye går galt, eller i traktoren i våronna når du ikke har nok timer i døgnet. Eller har du et ønske om å følge ungene på trening eller korps istedenfor å stelle i fjøset? Planleggingen av en investering som er så stor som en ny driftsbygning pågår ofte over lang tid. Grunnene og argumentene for å gjøre en slik investering er mange, og noen ganger er ønsket så sterkt at man kanskje forhaster seg litt. Norsk Landbruksrådgiving har som ønske å bistå deg som bonde, og framtidig byggherre, så du får et optimalt fjøs for din gård og produksjon.

 

Planløsning i storfefjøset

Planløsningene i moderne melkefjøsene er ganske like hverandre, på samme måte som båsfjøset var da disse ble bygget. Dette gjelder spesielt i fjøs med flere enn 30 liggebåser til melkekyr. Planløsningen som er mest utbredt i melkefjøs er 3+1 rekker, og en velferdsavdeling i forbindelse med melkeroboten. I ammekufjøs er det litt mer varierende oppsett av liggebåsene, men den dominerende løsningen er 1+1 rekke.

Figur 1: 1-, 2- og 3-rekkes løsning på en side av fôrbrett. Illustrasjon: Joacim Laurendz, NLR Rogaland.

 

Deler av fjøset

Til tross for denne "standard" løsningen, vil det alltid være individuelle tilpasninger og ønsker om å sette et personlig preg på løsningene for å prøve å gjøre fjøset optimalt. Slike tilpasninger/endringer kan være å øke arealet ved fôrbrettet, bredden på tverrganger, plassering av drikkekar og ladestasjonen til gjødselroboten, eller utforming og størrelse på kalvings- og sykebinger.

I veilederen til Forskriften om hold av storfe beskriver Mattilsynet minstemål på ulike ganger, binger og båser i fjøs for storfe. Det er mange som planlegger og tegner fjøs i dag, ikke bare rådgivere og selgere. Også bønder er i tenkeboksen. Ikke alle legger nok vekt på dyrevelferd, eller ser på hva som er krav og anbefalinger. I boken «Hus for storfe – norske anbefalinger» har fagpersoner fra norsk landbruk samlet forskning, forsøk og erfaringer til et godt oppslagsverk for alle som planlegger fjøs.

Gangareal

Ved fôrbrettet hos voksne kyr er det krav om en bredde på 3,0/tre? meter og bredde mellom liggebåsene på 2,3 meter. Mange opplever dette som for smalt i besetninger med store individer. Anbefalingene fra Norsk Landbruksrådgiving er minimum 3,2 meter i besetninger opp til 40 kyr. I større besetninger er minste anbefalte bredde 3,6 meter. Arealet foran melkerobot bør være minimum 4,5 meter. Dette for å gi plass til ventende kyr, og for å gi rømningsmuligheter for underdanige kyr som skal til eller fra melking.
Tverrganger bør være så brede at to kyr kan passere hverandre. Ganger med bredde mellom 0,9-1,6 meter bør unngås for å slippe at kyr kiler seg fast.

Gangunderlag

I 2017 endret Mattilsynet forskriften, og åpnet for fri forbindelse mellom gjødsellager og husdyrrom. Det gjør at spalteplank potensielt kan brukes i alle fjøs.

Fordelen med spaltegulv er at det er lett å holde reint, og gjødsla finner veien til kjelleren, kanal eller flyterenne på egenhånd. I fjøs med åpen forbindelse er det krav om at bonden har en skriftlig plan for hvordan omrøring av gjødsla skal skje på en måte som forhindrer gjødselgass-forgiftning i fjøset. Det er ikke alle tomter som er like godt egnet til underliggende lager, og dermed kan tette gulv med gjødseltrekk være beste løsning.

Tette gulv har svakt fall mot midten for å drenere væske fra gulvet, og et gjødseltrekk som skraper vekk møkk. Ulempen med gjødseltrekk er at de kan skade dyra i fjøset om de ikke flytter seg når skrapa kommer. Noen skraper kan leveres med motstandsføler og vil avbryte arbeidet om den blir blokkert. Dette er særlig aktuelt i ammekufjøs der gjødseltrekket går igjennom kalvingsbingen.

Liggebåser

Liggebåsene må tilpasses den gruppen dyr som skal være i bingen. For små båser kan føre til at du får spalteliggere, eller at de ikke har plass til bakparten i båsen. Målene på båsene er basert på den levende vekten til individene, og det er det største dyret i gruppen som er veiledende.

Mål i liggebåsen til storfe

Norske anbefalinger

Danske anbefalinger

Alle mål i meter

450 kg

550 kg

650kg

750 kg

Jersey

Stor rase

Båsbredde

1,05

1,2

1,25

1,25

1,1

1,25

Lengde, mot vegg (minimum)

2,4

2,6

2,7

2,8

2,8

3,0

Lengde, åpen front (minimum)

2,2

2,4

2,5

2,6

2,65

2,85

Nakkebom (høyde m/brystplanke)

1,1

1,15

1,2

1,25

1,05

1,2

Nakkebom (diagonal avstand)

1,9

2,05

2,1

2,2

 

 

Nakkebom (avstand fra bakkant)

 

 

 

 

1,6

1,75

Brystplanke (avstand fra bakkant)

1,65

1,85

1,9

2,0

1,65

1,80

Brystplanke høyde (mål i mm)

70-100

70-100

70-100

70-100

100

100

Båsene til voksne kyr kan økes i lengde og bredde om det er ønskelig med tanke på dyrevelferd.

Ventilasjon og isolasjon

I utlandet ser vi mange fjøs med helt eller delvis åpne langvegger, og en kip (mønehatt) på taket. Her er det dyrevelferd og et billigere bygg som er målet. Denne typen bygg finnes i ulike varianter i Rogaland, spesielt på Jæren. For å skjerme mot den verste vinden og nedbøren har mange valgt delvis åpne langvegger, med gardiner styrt av en værstasjon som måler blant annet vindretning. Blåser det fra vest, blir gardinet mot vest stengt nok til at det ikke blir trekk i fjøset. Blir innetemperaturen for lav, så lukkes gardinene for å redusere luftutskiftingen.

Figur 2.: Prinsippskisse av naturlig ventilasjon. Kald uteluft blir varmet opp i fjøset, og stiger opp og ut av mønet.
I helt åpne fjøs blåser det ofte rett igjennom. Illustrasjon: Joacim Laurendz, NLR Rogaland.

Isolerte fjøs med mekanisk ventilasjon er mest vanlig i kalde innlandsområder og lenger nord. Det er ofte ønskelig å ha et isolert bygg når temperaturen på vinteren holder seg stabilt på minussiden over lengre tid. Det gjør at man slipper å bekymre seg for frosne vannrør og fryst gjødsel på gulvet.
I uisolerte fjøs bør det derfor monteres varmekabler eller sirkulasjonspumpe i vannforsyningen, og gjødsla må håndteres oftere for å hindre at den fryser fast i gangene. Kuas evne til å tåle kulden er god. Ei melkeku som produserer 35kg/dag tåler ned mot 50 kuldegrader. Kalver derimot må ha det temperert, og helst rundt 10 varmegrader. Hvis det blir kaldere må det være fri tilgang på fôr.

Velferdsavdeling

Konseptet velferdsavdeling har de siste ti årene fått skikkelig fotfeste i norske fjøs. Denne avdelingen i fjøset går under forskjellige navn, som for eksempel fokusavdeling eller obs-gruppe. En del av dem som var tidlig ute med løsdriftsfjøs, og ikke har en slik avdeling, har uttrykket ønske om å ha en. Måten bønder bruker velferdsavdelingen på varierer. Hvordan du har tenkt å bruke den påvirker hvor stor den skal være. Skal du ha den som en avdeling for kyr under avsining og for halte eller syke dyr, eller skal det være en avdeling for spesielt høytytende kyr som skal ha en spesialblanding med fôr?

Gjeldkua

Gjeldkua blir ikke alltid like høyt prioritert når nye fjøs planlegges. De har ofte blitt plassert i motsatt ende av fjøset i forhold til melkerobot og velferdsavdeling, eller på bås i det gamle fjøset. Ved å plassere disse her, blir det mye flytting og håndtering av dyra når de nærmer seg kalving og de skal til kalvingsbingene ved velferdsavdelingen. Ved å plassere gjeldkyra i tilknytning til velferdsavdelingen vil håndteringen av dyr bli mindre. All håndtering av dyr medfører en viss risiko og stress. Derfor er det ønskelig å legge til rette for så lite flytting som mulig, og at håndteringen er mest mulig strømlinjeformet.

I den øverste løsningen blir det mindre flytting av gjeldkyr, i motsetning til den nedenfor.

 Figur 3 og 4: Ulike planløsninger i melkefjøs.

Ungdyr

I alle storfefjøs er det ungdyra som sikrer framtidig inntekt. Da er det avgjørende å legge til rette for en best mulig start på livet for kalvene. En dårlig start kan gi dårlig tilvekst på kalven, og framfôringstiden til inseminering eller slakt blir lengre. Lengre tid med fôring betyr større fôrutgifter.

For å sikre at kalvene får en god start er det viktig å gjøre kalvestellet enkelt. Legg opp til et godt kalvekjøkken, med god plass til bøtter, flasker, tutter og annet. Du må ta stilling til om du ønsker å ha kalvene inne i fjøset, i eget rom i fjøset, eller om de skal ut i hytter. Hvis de skal være i eget rom i fjøset er det viktig å passe på at ventilasjonen blir riktig. Hvis de plasseres i samme rom som de voksne kyra, bør de på best mulig måte skjermes fra trekken og smittepresset. Utendørs er det viktig å sørge for at du som bonde har en trivelig arbeidsplass. Et tak over fôringsplassen i kalvehyttene gjør det triveligere å fôre kalvene i regnvær.

Ta kontakt med bygningsrådgiveren

Joacim Laurendz

E-post: joacim@nlr.no

Telefon: 908 91 427

 

 

De neste artikklene kan du lese her:

Del 2 - Prosjektering, kontrahering og kontrakter

Del 3 - Byggeperioden

Del 4 - Ferdigstilling, overdragelse og oppstartsfase



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.