Hvordan spare grovfôr

10.11.2017 (Oppdatert: 10.11.2017) ,  Ingrid Helene Møgedal

Mange er i år i en situasjon med mindre grovfôr enn hva de normalt har. Her får du tips til hvordan du kan klare deg med mindre grovfôr den kommende vinteren.

foto: Ingrid Møgedal

Begynn med å få oversikt over fôrlageret ditt, både mengde og kvalitet. Det er først da du kan lage en god plan for hvordan du bør prioritere grovfôret mellom de ulike dyregruppene på garden. Hvis du mangler 20-30% av den normale grovfôrmengden er det i de aller fleste tilfeller mulig å dekke opp denne mangelen med vanlig kraftfôr eller en grovfôrerstatter. Grovfôrerstattere er kraftfôr som inneholder mye fiber og kan erstatte 3-4 kg grovfôr på tørrstoffbasis. I en situasjon hvor det er grovfôrmangel er det ekstra viktig å ha en plan på hvilke dyregrupper som skal ha hvilket grovfôr og hvem som kan få restriktiv grovfôrtildeling.

Okser

Når det kommer til å spare grovfôr, er det hos mange rett å begynne på oksene. Okser responderer godt på store kraftfôrmengder og de vil da vokse godt selv på restriktiv grovfôrtildeling. Hvor mye kraftfôr som kan gis vil være avhengig av grovfôrkvaliteten, men gi aldri mer enn 2 kg pr tildeling.

 

Drektige kviger og gjeldkyr

Drektige, ikke melkende dyr er også en dyregruppe som det er mulig å spare en del grovfôr. Disse har relativt lavt energibehov og vil klare seg på restriktiv grovfôrtilgang og kraftfôr. Det er også aktuelt å bruke grovfôrerstattere. Drektige, ikke melkende dyr er også den dyregruppa som bør få det grovfôret som er seinest slått.

 

Melkekyr og små kalver

Dyr med høy melkeproduksjon eller høy tilvekst bør få det beste grovfôret og hvis det er mulig, appetittfôring med dette. Det er mulig å øke kraftfôrmengden noe, men vær obs på at dyra lett kan bli feite. Ved å øke kraftfôrmengden er det ofte behov for å endre kraftfôrsorten slik at fôrrasjonen blir balansert til dyrets produksjon. Ved store kraftfôrmengder er det viktig at kraftfôret blir fordelt på mange måltid, maks 2-3 kg pr tildeling. Er det restriktiv grovfôrtildeling bør grovfôret gis flere ganger daglig slik at vommiljøet skånes best mulig.

Sau

Skal man spare grovfor til sau, må man velge ulik strategi til ulike dyregrupper:

 

Voksen, drektig sau har et lavt energibehov i lavdrektigheten og kan klare seg med restriktiv grovfortildeling frem til ca 6 uker før lamming. Her er grovforkvaliteten avgjørende for hvor mye kraftfor/grovforerstatter man eventuelt kan benytte i tillegg. Er foret for godt, vil det være vanskelig å tildele restriktivt nok samtidig som man gir kraftfor/grovforerstatter til denne dyregruppa. Restriktiv grovfortildeling forutsetter at man har nok eteplasser til alle dyra, og at man forer ofte. Følg med på indikatorer for dyrevelferd, slik som aggresjon, ulleting og gnaging på innredning. Følg med på holdet på dyra, del opp i mindre grupper og sorter etter hold/forbehov/alder. Da kan man tildele de ulike gruppene etter behov, og man får mindre risiko for tapere. Er dyra i feil hold når det nærmer se lamming, vil endringer i forseddelen hovedsakelig endre på fødselsvektene.

 

Påsettlam tåler hardere foring i lavdrektigheten, da disse fortsatt vokser, og helst bør bli så store som mulig før høydrektighet/lamming. Disse bør ha fri tilgang på grovfor, samtidig som man kan øke mengden kraftfor/grovforerstatter. Da vil de redusere grovforopptaket selv.

 

Når man er rundt 6 uker før lamming skal alle dyr ha fri tilgang til grovfor, og fores etter antall foster, slik at man får riktig fødselsvekt. Generelt om foring av sau er det skrevet mye om tidligere, se link:

https://grovfornett.nlr.no/fagartikler/6683/