Dyrkingsveiledning bringebær

Bringebær har vært kultivert siden romertida, og dyrkes stort sett overalt i verden hvor klimatiske forhold tillater det. I Norge dyrkes bringebær kommersielt helt opp til Sør-Troms. Tidligere var bringebærproduksjonen primært knyttet til industri (syltetøy og saft) og konsentrert i Sogn og Fjordane. Den største produksjonen skjer fortsatt i Sogn og Fjordane, men det er også viktige produksjonsområder på Hedemarken, rundt Oslofjorden og i Agder. Bringebærproduksjonen har økt mye i Norge de siste ti–tjue årene. Årsaken til dette er primært introduksjonen av sorten Glen Ample rundt år 2000. Glen Ample har betydelig bedre holdbarhet enn de gamle sortene, og dermed er det også blitt mulig å produsere bær til friskkonsum.

Det finnes ingen oversikt over den totale produksjonen av bringebær i Norge, men i 2016 ble det gitt distrikts- og kvalitetstilskudd til en produksjon på 2526 tonn bringebær. I tillegg kommer det som blir solgt utenom godkjente grossister. Til sammenligning var den registrerte tonnasjen 1062 tonn i 2002, så volumet er mer enn doblet de siste 15 årene.

Mesteparten av produksjonen av bringebær i Norge skjer fra felt som er plantet direkte i jorda, enten på friland eller i plasttunnel. Plasttunneler kan brukes til å drive plantene til tidligere modning eller som en beskyttelse mot regn, kalt værvern. En liten del av produksjonen skjer fra langskudd (long canes) i veksthus eller tunnel. Langskudd er en pottedyrket bringebærplante som har ett til tre bærende skudd per potte. Denne produksjonsmetoden gir mulighet til å produsere bær utenom ordinær sesong, samtidig som en slik potteproduksjon ikke krever at man disponerer frisk jord som er godt egnet til bringebærdyrking.

Denne veiledningen er skrevet for å samle informasjon om dyrking av bringebær på ett sted. Den går gjennom grunnleggende kunnskap om planten, etablering av felt og gjødsling. I tillegg er de viktigste skadegjørerne beskrevet, og arbeidsoperasjoner som sprøyting og høsting er tatt med. Noen kapittel vil være mest tilpasset nye dyrkere, men vi håper at veiledningen også fungerer som et oppslagsverk for erfarne produsenter. Veiledningen finnes i trykte eksemplar fra 2018. Oppdateringer vil bli gjort i nettversjonen som ligger på nlr.no. Oppdateringene er spesielt viktige for kapittelet om substratdyrking, siden dyrkingsformen er ganske ny i Norge og sannsynligvis vil utvikle seg mye i årene som kommer. Eventuelle nye sorter vil også bli tatt med her.