Bolmaterialer for oppformering av hornmurerbier til pollinering av frukt

Artikkelen er tidligere publisert i NLR Vikens Forsøksmelding nr 11 - Forsøksresultater 2021

I Norge benyttes honningbier for pollinering av frukt som et supplement til de ville pollinerende insektene. Ville solitære bier brukes i noen utstrekning i noen produksjoner i Europa og i USA. Av solitære er det hornmurerbien (Osmia bicornis) aktuell å ta i bruk som pollinator for frukt i Norge dersom vi kan oppformere den, og klekketidspunkt sammenfaller med fruktblomstring. Ifølge Artsdatabankens artskart finnes hornmurerbier i Norge i hovedsak i kystområdene i Sør- og Øst-Norge.

For å undersøke muligheten for å oppformere hornmurerbien gjennomførte NLR Viken i samarbeid med NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) et forprosjekt i 2020. Prosjektet var støttet med RT-midler fra Vestfold og Telemark Fylkeskommune. I prosjektet ble det plassert ut bolmaterialer på steder hvor det var kjent at hornmurerbiene finnes. Biepuppene fra forprosjektet ble samlet inn og kjølelagret for bruk i et nytt prosjekt, APPLECORe, som startet i 2021.

I NINA-prosjektet, «APPLECORe» er delprosjektet «MaBee» en videreføring av prosjektet som var støttet av RT-midler. MaBee støttes av «Grofondet».

I MaBee-prosjektet var målet for 2021 å oppformere minst 1000 biepupper som skal brukes i forsøk med pollinering i epler i 2022. I 2021 skulle det også undersøkes hvilke typer byggematerialer som er best egnet for hornmurerbier.

Oppformering av bier og ulike bolmatrialer

Hornmurerbia er en solitær bie som bygger i hulrom og som i naturen kan være huller i tre etter biller, tørre strå, hull i murer og lignende. Det er en forholdsvis stor bie som krever hull med en innvendig diameter på ca 8 mm. Lengden på rørene kan påvirke hvor stor andel egg for hanbier (ubefrukta egg) og for hunbier som blir lagt. For å oppnå omtrent lik andel skal rørene være 15-20 cm. Rørene må kunne åpnes for å «høste» biepuppene, dette er nødvendig for å fjerne parasitter, døde larver og rense for soppangrep.

I undersøkelsen ble det brukt to typer papprør som var kjøpt inn fra henholdsvis https://www.masonbees.co.uk i England og fra Mauerbienen, https://www.mauerbienen-shop.com/, i Tyskland. Fra Mauerbienen ble det også kjøpt inn treplater av MDF og av vanlig tre (gran?) med freste spor som, når de settes sammen, danner rør for bygging. Tilsvarende hjemmelaget system som har vært i bruk noen år ble også benyttet. Fra BioDar, https://www.shop.biodar.com.pl, i Polen ble det anskaffet plater for biehus i plast. Rør laget fra grasarten takrør (Phragmites australis) ble hentet fra Hillestadvannet i Holmestrand, disse ble kuttet i passe lengder. Fra Biltema ble det kjøpt inn papirsugerør med ytre diameter 8 mm (indre diameter 7,0-7,5 mm).

De forskjellige byggematerialene ble plassert ut våren 2021 sammen med biepupper som var lagret i kjøleskap fra forprosjektet i 2020.

Tabell: Antall pupper som ble høstet fra forskjellige byggematerialer

I tillegg til biepuppene som ble høstet fra testingen av byggematerialer (tabell) ble det også hentet inn biepupper fra noen flere steder. Totalt antall biepupper som ble høstet var 1297. Målet om minst 1000 biepupper ble derfor oppnådd.

Høsting av biepuppene og vurdering av byggematerialer

Ved høsting av biepupper var de sammensatte treplatene de enkleste og hurtigste å høste. Platene tas fra hver andre og puppene kan skrapes ut. Imidlertid trives ikke biene med nytt treverk, kanskje fordi ferske fibrer er stive og sliter mer på vingene enn gammelt tre. Gammelt treverk er naturlig for biene å benytte i naturen og var godt akseptert. Det er viktig at hullene er glatte innvendig og de må rengjøres og eventuelt pusses før de kan benyttes igjen når slike plater skal benyttes igjen.

MDF og plast var de materialene som ingen bier ville bygge i. Fra BioDar ble det opplyst om at det må benyttes litt støv av jord innvendig for å tiltrekke seg bier.

Papprør og papirsugerør må ligge ca 15 minutter i vann for å kunne åpnes. Rørene kan produseres med forskjellig teknikk, enten ved at rørene er laget ved at papirbånd spiralsnos i til en ønsket tykkelse på røret. Når disse åpnes etter vannbehandling rulles papirbåndet opp. En annen produksjonsmetode er et papp-/papirstykke brettes rundt og limes sammen i en langsgående skjøt.

Ved høsting av papprør og sugerør viste det seg å være betydelig enklere å åpne de spiralsnodde rørene (fra England og sugerør fra Biltema) enn de tyske papprørene. Sugerørene er ikke laget for å huse bier, papiret er tynt, og rørene ble derfor plassert med ekstra beskyttelse rundt mot fukt og parasitter. Dersom slik beskyttelser er nødvendig vil disse kreve mer arbeid ved utplassering, men de var de enkleste av papp- og papirørene å åpne.

Biltemas sugerør var relativt godt likt, de kunne vært litt større i diameter. Biene er som andre dyr, litt forskjellige i størrelse, en kan derfor akseptere en viss variasjon i diameter på byggematerialene.

Takrør som er et helt naturlig materiale var blant de mest populære. Når disse skal åpnes må en forsiktig starte med å splitte røret med en kniv slik at en får tak til å åpne de helt med fingrene. I mange tilfeller ble puppene liggende inne i en hinne som ligger i kanten av rørveggen. Dette førte til en del ekstra tid for å få høstet puppene. I tillegg til tiden det tar å høste puppene er det manuelle arbeidet med å hente takrør og skjære til rørene tidkrevende.

Konklusjon

• Freste treplater egner seg best for en kommersiell produksjon og kan settes sammen til større enheter. Disse må stå ute minst et år før de blir bebygget i større utstrekning. For bruk i forsøket som skal gjennomføres kommende sesong er de derfor ikke så godt egnet.

• Takrør er populært hos biene, men vil være for tidkrevende i en kommersiell produksjon.

• Papprør er et godt likt materiale av biene, de bør være produsert med spiralsnodd papir for å være minst tidkrevende ved høsting av puppene.

• Papirsugerør kan egne seg godt, men vil kreve ekstra beskyttelse mot vær og vind.

• MDF-plater ønsket ikke biene å bygge i og derfor dårlig egnet.

• Plastplater laget for hornmurerbier kunne vært effektivt i en produksjon, men ble ikke akseptert av biene og derfor ikke egnet.

Artikkelen er del av prosjektet MaBee som er støttet av Grofondet.