Prosjektet ble finansiert med grøntsatsingsmidler fra NLR
Plommeveps
Plommeveps ble registrert i hvite limfeller i 4 plommefelt i Svelvik og 2 i Lier. Fellene ble hengt ut 29. april i Svelvik og 30. april i Lier. Fellene ble tatt inn 27. mai.
Plommeveps legger egg ved basis av begerbladene. Larvene går inn i karten ved tidlig kartdanning. Vanligvis er plommeveps ikke noe stort problem, men på enkelte lokaliteter kan angrep redusere avlingen. Bekjempelse må gjøres rett etter blomstring. Vi prøver å finne ut om fangst i hvite limfeller kan hjelpe oss med å gi sikrere råd om bekjempelse.
Det er to arter av plommeveps, gul og svart. Den svarte er mest utbredd i Norge. Skadeterskel for plommeveps er 80-100 pr felle.
Plommevikler
Plommevikler ble registrert i feromonfeller i 4 plommefelt i Svelvik og 2 i Lier. Feromonfellene tiltrekker hanner som blir sittende fast på limplater i fellene. Ukefangst er vist i figur 2. Det er 2 flygetopper, den første i uke 23, den andre, og største, i uke 31-32 (fig 3). Dette tyder på at det er 2 generasjoner, slik vi har sett de siste årene. Høyeste ukefangst i den første flygetoppen var ca 70, i den andre toppen ukefangst på over 100.
Kirsebærflue
Gule kryss-limfeller brukes for å fange kirsebærflue. Feller ble hengt opp i slutten av mai – beg av juni hos 2 søtkirsebærdyrkere og en surkirsebærdyrker i Svelvik. Første fangst ble registrert 10. juni i det ene søtkirsebærfeltet. Her var det stor fangst utover sommeren med ukefangst på nær 180 fluer på det meste. Det var liten fangst i de andre feltene.
Med unntak av det ene søtkirsebærfeltet har kirsebærflue-populasjonen gått ned de siste årene.
Kirsebærmøll
Feromonfeller ble hengt ut i to søtkirsebær- og to surkirsebærfelt i Svelvik (27. mai) og Øvre Eiker (10. juni). Fellene ble kontrollert ukentlig fram til begynnelsen av august. Sum fangst i søtkirsebærfeltene var 0 og 18, i surkirsebær 464 og 63. Bortsett fra det ene surkirsebærfeltet var det mindre fellefangst enn foregående år.
Møllen legger egg nær knoppene om sommeren. Tidlig neste vår går nyklekte larver inn i knoppene og gnager på bladanlegg og kan også ødelegge blomsterknopper. Når bladene folder seg ut, er angrepet synlig med symmetriske hull eller gnag på bladene. Det har i flere år vært stor fellefangst i noen felt, uten at vi har klart å se sammenheng mellom fellefangst og skade i knoppene.