Gnagere i rundball

22.10.2018 (Oppdatert: 29.09.2020) Magnus Haugland

Fôrlageret kan i mange tilfeller være verdt mange hundre tusen på en gard. Da gjelder det å berge dette foret helt frem til fôrbrettet. I enkelte tilfeller ser vi at mus og rotter gjør stor skade på særlig rundballer. Man kan redusere problemet ved å kjenne litt til smågnagerne sin biologi og levemåte, og sette inn effektive tiltak.

Foto: Ole Arnfinn Røysland

Biologi og levemåte 

Smågnagere ser svært dårlig på mer enn en meter avstand. De kan skimte bevegelser noe lenger borte. Dette gjør at de ikke liker seg på åpne plasser. De trives best ved å gå i sprekker, kanaler og hulrom, gjerne strykende langs vegger, under ting, maskiner, paller og vegetasjon.

Ryddige, reine arealer langs husvegger og rundballer gjør det mye mindre interessant å oppholde seg der som smågnager. Vi ser derfor at det er mindre skader på rundball som ligger lagret på fast dekke/grus, enn på ball som er lagret i høyt gras. 

Smågnagere klatrer lett, og rotter hopper høyt, opp i mot en meter. Likevel ser man normalt mindre gnagerskader på ball som ligger lagret høyere oppe i en stabelen enn de som ligger nederst. Årsaken er trolig at de langs bakken kan operere mer i skjul av vegetasjon og annet. 

Rotter og mus har svært kort aksjonsradius. Om de har rikelig med mat tilgjengelig, flytter de seg svært lite gjennom livet. Husmus har gjerne en aksjonsradius på 2-3 meter, mens rotter har 7-12 meter. Det betyr at bekjempingsmiddel må plasseres der man ser aktivitet. Ved matmangel økes aksjonsradiusen, og kan komme opp i flere hundre meter. Oddsen øker da også for at gnageren blir drept av katt eller andre rovdyr. 

 

Bekjemping

Mus er normalt mer nysgjerrig enn rotter, og derfor ofte lettere å få inn i feller/åtestasjoner. For at disse skal være effektive, må de stå der smågnagerne beveger seg. Dyra er skeptiske til nye ting.  På steder man ofte får problemer, kan gjerne åtestasjoner og feller stå fremme permanent der det er mulig, for så å tas i bruk når nødvendig.

Man har kun tillatelse til å benytte åtestasjoner med gift i tilknytning til bygningene på gården. Det er derfor ikke anledning til å legge ut gift rundt rundballestabler som ligger rundt i landskapet. Her er ofte det eneste gjennomførbare tiltaket å få plassert rundballene fri for vegetasjon.

Smågnagere har svært god hørsel, men bryr seg ikke om ulike “lydskremmere” som finnes i handelen. Å kjøpe slikt er bortkasta bruk av penger.

 

Fôrkvalitet 

Mus og rotter gnager hull i plasten, og slipper inn luft. Silo som kommer i kontakt med luft blir ødelagt. Hvor fort dette skjer avhenger av ulike faktorer.  Etter 4-6 uker regner vi ensileringsprosessen som ferdig. Da er foret mer stabilt, og det tar lenger tid fra eksponering for luft, til foret skjemmes.  

Forsøk viser at bruk av ensileringsmiddel gir mer stabilt for. Dette gjør også at det går noe lenger tid fra eksponering til foret er skjemt. Vi snakker her om noen få dager ekstra, så man har det fortsatt travelt med å fore opp skada baller. Propionsyrer reduserer mugg, men er det god tilgang på luft mygler fôret uansett.  

Tørre baller slipper lufta lettere og lenger inn. Når hele ballen er full av mugg, er dette ofte i relativt tørre baller. Kaldt vær forsinker alle prosesser, så man har litt bedre tid på å bruke opp skadede baller på vinteren enn høsten. Det er uansett viktig å kartlegge skader og få brukt ball med hull i god tid før våren kommer med høye temperaturer. Teiping av musegnag er et godt tiltak, men ball som er skadet bør helst fores opp tidlig. Lagring gjennom sommeren er ikke mulig for baller som er perforert av musegnag.

 

HMS 

Bruk helst hansker ved håndtering av døde gnagere, feller og åte. De sprer svært mange sykdommer, fra harepest til salmonella. Vask hender etter å ha håndtert gnagere eller gift.

Kilder: Mattilsynet, NLR 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.