Asparges er en flerårig grønnsak som gir avling om våren. Salgsproduksjon av asparges foregår i de beste klimatiske områdene sør i landet, men til eget bruk kan man dyrke asparges over det meste av landet. Vi har fått bekreftet at asparges overlever og gir avling både ved Sortland og i Tromsø. God sommertemperatur er en av de viktigste forutsetningene for god aspargesavling.
Tålmodighet
Asparges kan du så selv, eller kjøpe som planter eller kroner, dvs en rotstokk med røtter og anlegg til skudd. Hvis du sår tar det tre til fire år før du kan høste noe særlig. Ved utplanting av ett eller to år gamle planter kan du få avling etter en eller to sesonger.
De første årene skal man høste svært lite. Planten trenger energien sin til å vokse og lage kraftige røtter og store greiner om sommeren. Avlingen om våren har nær sammenheng med mengde grønn plantemasse og fotosyntese sommeren før. Skuddene bør i det minste være på tykkelse med en blyant før man tar noe fra planta.
Asparges er en mild og velsmakende grønnsak som høstes om våren. Se gjerne www.frukt.no om tilbereding og oppbevaring av asparges. Skuddene skal høstes før toppknoppen begynner å åpne seg og før stilken blir trevlete ved basis. Dette er sorten Gijnlim. Foto: Maud Grøtta
Åpenpollinerte eller F1-hybrider
Det finnes både åpenpollinerte sorter og F1-hybrider å få kjøpt. Fordelen med F1-hybridene er at de består av bare hannplanter som gir kraftigere skudd, større avling og lever lenger. Hunnplantene gir mindre avling fordi de bruker energi på å utvikle frø, det blir da mindre opplagsnæring til å lage kraftige skudd om våren. Hvis du ønsker å ta frø selv, og lage nye planter, trenger du planter av begge kjønn og må velge en åpenpollinert sort.
Sorter
Gijnlim er en hardfør F1-hybrid og har vært den anbefalte sorten for Norge siden 90-tallet. Den ble i regi av Landbruk Nordvest plantet ut i flere hager på Nordmøre, og den har klart seg bra. Derfor blir det den vi vil anbefale. Martha Washington er en gammel åpenpollinert sort som lenge har vært i salg i Norge. Den er hardfør og sterk mot sykdommer. Den gir ikke så stor avling, men siden den har god kvalitet er den helt grei å bruke i en kjøkkenhage. Den blir også brukt som prydplante.
Ingunn Vågen i NIBIO har prøvd ut forskjellige sorter med tanke på kommersiell dyrking. I disse forsøkene har Gijnlim gjort det bra, men hun mener at de tre sortene Millennium, Mondeo og Rambo har sett enda mer lovende ut, og da særlig Millenium. Hun kan ikke gi oss detaljer da datamaterialet fra forsøkene ikke er bearbeidet enda. Forsøksfeltene lå i Grimstad for å være representativ for de områdene der det foregår kommersiell aspargesproduksjon, dvs kystnære strøk i sørøst-Norge.
En god sort utmerker seg med mange kraftige skudd, få tynne eller deformerte skudd, skudd med lite trevler og ved at toppknoppen ikke åpner seg før skuddene får tilstrekkelig lengde. Andre viktige kriterier er tidlighet, vinterstabilitet, og ikke minst smak.
Grønn asparges er skudd som kan fått sollys og blitt grønne. Kvit asparges får man ved å dekke skuddene med jord eller ved å sette plantene til driving i et mørkt rom. Det er til dels de samme sortene som brukes til hvit og grønn asparges. Det finnes også aspargessorter med lilla farge.
Planting
Det er vanlig å plante asparges i rader med 30 cm mellom plantene, radavstanden bør være 1,3-2 meter avhengig av hvordan åkeren skal stelles. Hvis det er rikelig med areal er det bra å gi plantene mer plass og dermed mer jord å hente næringen sin fra.
Asparges skal plantes dypt. Toppen av rotstokken skal ligge 12-15 cm under jordoverflaten. Jorda må løsnes og bearbeides enda lenger ned. Rotstokken vokser litt utover og oppover for hvert år slik at skuddene og nye røtter blir anlagt litt grunnene år for år. Når kronen nærmer seg jordoverflaten, etter kanskje 15 år, kan plantene graves opp og plantes på ny. Da kan også rotstokken deles for å få flere planter. I småskala dyrking kan man fylle på jord og kompost for å heve jordoverflaten.
Et kommersielt felt kan være lønnsomt inntil det er 15 år gammelt. I en kjøkkenhage med lavere krav til avlingsmengde, kan plantene vare i mer enn 50 år.
Det er viktig at aspargesplantene får god tid til å stå og samle energi. I et godt år lagrer plantene mye opplagsnæring i røttene og gir stor avling neste vår. Foto: Maud Grøtta
Gjødsling
Jorda bør være godt oppgjødslet før planting, gjerne med tre til fire tonn storfegjødsel pr daa, eller tilsvarende. I kjøkkenhagen kan du grave ei brei grøft og bearbeide og gjødsle jorda til 25-30 cm dybde før planting. I større skala anbefales dyp pløying to år på rad før planting, både for å blande ned husdyrgjødsel, men også for å redusere innslag av rotugras. Velg en forkultur som gir næring til jorda, gjerne kraftige grønngjødslingsvekster.
Seinere legges gjødsel oppå jorda. Ved bruk av jorddekkeduk er det en fordel at denne er festet slik at den kan løsnes og løftes opp, og festes igjen etter gjødsling. Det gjødsles etter at høstingsperioden er over. Brukes godt omdannet kompost kan denne legges på også i høstingsperioden, eller om høsten.
Asparges er middels næringskrevende. Ett til to tonn storfegjødsel eller kompost pr daa kan være passe. Brukes det hestegjødsel bør det være litt større mengde. Hønsegjødsel passer ikke så bra til asparges da det blir for mye fosfor og for lite kalium. Grønngjødsling er velegnet til asparges.
Asparges er opprinnelig en strandplante og den tåler godt å bli gjødslet med tang. Legg gjerne grønngjødsel over tangen slik at den ikke tørker ut. Det er lettere å bruke tang som gjødsel hvis den kan deles opp, f. eks. i en kompostkvern.
Ugraskontroll
Aspargesfeltet må holdes reint for rotugras. Velg en forkultur som konkurrerer godt med ugraset for å få en god start.
I økologisk dyrking kan det være en god løsning å bruke en kraftig duk til å dekke jorda med, samme type som blir brukt til jordbær og bringebær. Ved planting kan det lages små hull i duken slik at det blir lite ugras som får plass til å komme opp. Etter hvert som aspargesplantene trenger mer plass utvides hullene. Store hull gir mulighet til å putte kompost innunder duken. I plantehullene må det lukes. Hvis du greier å feste duken godt nok til jorda uten å grave den ned, kan planteraden være mellom to lengder av plast, og åpningen mellom plastlengdene kan økes ettersom plantene trenger mer plass.
Dekking med halm vil virke mot ugras og kan skjerme mot frost, men vil gi seinere vekststart om våren fordi oppvarmingen av jorda blir forsinket.
Ved mekanisk ugrasreinhold må man passe på å ikke jobbe så dypt at røttene skades. Grav litt for å sjekke hvor dypt de ligger. Det er de øverste og nyeste røttene som tar opp næring så de må ikke forstyrres.
Samplanting
En annen smart løsning kan være å dyrke ettårige planter mellom aspargesradene og la disse dekke jorda og hindre ugraset. Squash passer godt til formålet. De plantes ut ved slutten av høstingssesongen for asparges. Asparges vokser i høyden og squash brer seg utover og dekker jorda. Et annet eksempel er samdyrking med skjørbuksurt, kokleare, som er en strandplante i likhet med asparges. Persille, knutekål, dill, kjørvel, mainepe, reddik, vinterreddik, salat og spinat blir i boken «Økologisk køkkenhave» anbefalt i samplanting med asparges.
Det første høstingsåret kan du ta noen få skudd fra hver plante, de første som kommer om våren. Resten får vokse opp og vil blir en til to meter høye. Når plantene har vokst seg kraftige, etter fire-fem år kan det høstes i en lengre periode. Da høstes alle skuddene som kommer, uansett tykkelse. Høstingsperioden må avsluttes tidlig nok til at planten får god tid til å lagre næring til neste vinter og vår. I Sør-Norge blir det anbefalt å avslutte høstingen seinest til midtsommer. Dette er også avhengig av sorten og hvor tidlig den er. I områder der vekstsesongen er kort, må også høsteperioden være kort.
Skuddene skal høstes før toppen begynner å åpne seg. I varmt vær vil dette skje når skuddene er kortere enn i kaldt vær. Høy temperatur og rikelig nedbør før høsting gir mindre trevler. En må regne med å høste omtrent hver annen dag. Hvis det blir opphold i høstingen, og skuddene blir høyere enn 20 cm, vil dette hemme knoppbryting og redusere avlingen.
Skuddene knekkes ved jordoverflaten eller skjæres av ved eller under jordoverflaten. De skal brukes med det samme eller straks legges kjølig. Asparges tåler bare få dagers lagring. Asparges kan også fryses.
Gi gode forhold
Asparges trenger dyp, veldrenert og godt oppgjødslet jord. Den trives godt i moldholdig sandjord. Er det tyngre jord kan det være nødvendig å lage opphøyde bed. Optimal pH er 6,5-7,0. Jorda bør være rik på både kalium og magnesium. Vokseplassen bør være solrik. Asparges er varmekrevende og bør gis gode lokalklimatiske forhold. Skuddene vokser ikke fram før jordtemperaturen kommer opp mot 10˚C. Skuddene kan skades av frost.
De høye stenglene kan være utsatt for å knekke og man bør se an behovet for å binde de opp. En knekt stengel gir redusert fotosyntese og mindre avling neste vår.
Lokalklimaet kan bedres ved hjelp av leplanting eller levegg, og ved å ha stein som magasinerer varme tett på plantene. Plasttunnel over skuddene om våren og fiberduk over stenglene om sommeren kan være med å øke plantenes produksjon. De gamle stenglene kan tas bort om høsten eller tidlig om våren, de kan evt. brukes som et vinterdekke og verne mot frost. Hvis det er angrep av sykdom på stenglene må de fjernes fra åkeren om høsten.
Det kan være aktuelt å vanne. Dryppvanning kan da være en god løsning. Asparges har et stort rotsystem og dermed stor evne til å ta opp vann, så det er bare på lett jord og tørkeutsatte steder at det skulle være nødvendig med vanning. Når plantene er unge og ennå har et lite rotsystem må det passes på med vann.
Asparges har lange og tykke røtter som både tar opp næring og fungerer som lagringsorgan. En bør derfor være forsiktig med jordarbeiding i nærhet av plantene.
Kilder:
Guttormsen, G. 1998. Asparges – Kongen blant grønnsakene. Grønn Forskning 17/98. Planteforsk Landvik, Grimstad. 27 s.
Vågen, I.M. 2004. Grønn asparges – status og framtid. Grønn kunnskap 8 (2). s 280-283.
Jensen, K. 2004(?). Kompendium i ekologisk odling av sparris. Länsstyrelsen i Västra Götalands Län. 25 s.
Østergaard, T.V. 1983. Økologisk køkkenhave. ISBN 87-87581-39-6. Skarv naturforlag, Danmark. 80 s.
