Referat fra deltagelse på: Brassica and leafy salad Conference. Peterborough, England, 25.okt 2022

Se program og info om seminaret her

Ben Taylor-Davies –Regenerative consultant/RegenBen – The healthy Food Dichotomy

Britisk potetdyrker (også korn, raps og asparges) som driver regenerativt. Driver også rådgiving innen regenerativt landbruk. Stort ønske for å gjøre jordbruket mindre avhengig av alle innsatsfaktorer, men heller hente energien fra sola, gjennom diverse mellomvekster og deres fotosyntese som bidrar til å fylle jorda med roteksudater og forer jordlivet – bygger jordkvalitet og robusthet. Mindre sykdomspress siden ingen patogener dominerer jordfaunaen. Sår companion crops sammen med potetene. Bruker mye bønner i cover crops. Slipper ikke helt unna tørråtesprøytingen. Må sprøyte to ganger mot tørråte tett inntil høsting, selv om han samdyrker poteten med companion crops og har bygd opp et godt jordliv. Vanskelig å få tørråtesprøytingen og gjødslingen av nitrogen helt ned til null, men har kommet en lang vei ved å ha fokus på jordoppbygging og kan vise til 70% reduksjon i nitrogengjødslingen. Høster samme avling som når han drev konvensjonelt, men omstillingen er ikke gjort over natta. (Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen)

Emerging Insect Problems – Swede Midge (kålgallmygg) and Cabbage Stem Flea Beatle –
Rosemary Collier, Warwick University

Kålgallmygg større problem I UK de siste årene. Jobbes nå med prosjekt for å finne gode metoder for overvåking. Bruk av feremonfeller, indentifisering av kålgallmyggen og registrering av antall i ulike områder i Irland, England og Skottland. Kålgallmygg ble flagget som en økende utfordring av dyrkerne i 2019. Kålgallmygg har alltid vært i Europa. Skaden er synlig som blindplanter med skorpe/ødelagte vekstpunkt. Tegeskader er en penere blindplante med mindre skurv enn det kålgallmyggen lager. Kålgallmygg har også blitt et større problem i Amerika som kommer fra Europa, skyldes i stor grad import av småplanter/transplants siden kålgallmygg er en dårlig flyger.

Kålgallmygg (KGM) er veldig liten og nesten umulig å indentifisere uten mikroskop. Selv med mikroskop er det mulig å se feil. Noen få individer fanget før Juni, men majoriteten fanget i slutten av Jun/Juli/Aug. Flest i Juli/Aug. Mellom feltene varierte fellefangsten fra 1-2 pr felle pr uke (low background population) til 50+ pr felle pr uke, antagelig avhengig av vekstskiftet der mye kål i vekstskifte gav større fellefangster pr gang. Mangel på sprøyting eller dårlig effekt, samt økologisk produksjon ble også nevnt som årsak der det var høye tall i fellene. Gode IPV-tiltak mot kålgallmygg:

1. «Clean transplants»
2. 2-3 års vekstskifte uten kålvekster, sies at den kan fly 500 m eller mer avhengig av fremherskende vindretning.
3. Beitepuss og mold ned plantene etter høsting.
4. Ugress kan være vert for KGM (eks gjetertaske), samme med korsbl. fangvekster.
5. Bruk feremonfeller og sprøyt med insecticider etter fellefangst. Eksempler på nord-amerikanske skadeterskler:
   Kål: 5-10 hanner pr dag, sjekka hver 2-4 dag.
   Brokkoli i områder med lite KGM: 1 hann pr felle pr dag.
   Brokkoli i områder med mye KGM: 1-5 hanner pr felle pr dag, men har ikke vist seg å være mer effektivt enn ukentlig sprøyting etter kalender.
   Flesteparten av overvåkningområdene hadde færre KGM enn disse skadetersklene.
6. Anbefalte insekticider: imidakloprid (confidor), acetamiprid (Mospilan), spirotetramat (Movento), lambda-cyhalotrin (Karate).

Cabbage stem flea beetle Phyllotreta spp. – jordlopper: Problem i UK i aug. Skyldes utgang av frø-beisemidler/neonikotinoider. Har deretter vært hovedskadedyret i rapsdyrkingen. Usikker på om dette har oppformert bestanden. Sugefeller er aktuelt. Eldre litteratur tilsier at 10.april til 20 mai i UK er perioden med mest aktivitet, men skaden skjer over en lengre periode nå. Ser skader i Pac-Choi i starten av juni. Lite aktuelle kjemiske midler. Fokuserer på IPV-tiltak. Billene/loppene spiser på bladene. Av biopesticider er Flipper et lovende middel.

Konklusjon: Mindre bruk av neonikotinoider og andre plantevernmidler (mye frø som ikke lenger er tillat beiset) har gitt større problemer med skadedyr. Kålgallmygg og jordlopper.

Is there anything left to spray? - Andy Richardson, Allium & Brassica Centre

Ugress: Lentagran har begrensende vilkår om vann. Kunne brukes kun i juni i 2022? Håp for fremtiden: Dimethanamid P. Søknad sendt. Andre mulige er cycloxidion, pethoxydim/picloram. Benfluralin – bra mot pelikilum?
Sopp: Håper på Filan til lagerkål. Andre: Fluopyram, revysol, aclepadim, fluxapyroxad.
Insektutfordringer: Store problemer med kålbladlus i UK i år.

Automating Agriculture with Artificial Intelligence – Brent Shedd, Stout Agricultur

Interessant traktormontert radrenser med kamerasensor. In-row type. Stor, solid og effektiv med kunstig intelligens. Gjør omtrent samme jobben som Kilter. Kostbar – rundt 2-4 millioner NOK. Brent fra Stout var en karismatisk selgertype. Utviklet i Salinas valley US.

Potential of robotic technology for vegetable production – Greg Cielniak, University of Lincoln

Robotiseringen stjeler ikke jobber, men jobber sammen med mennesker og erstatter repetative, krevende og lite populære arbeidsoppgaver. Robotiseringen er bærekraftig. Selective harvesting som f.eks brokkolihøsting – lagde prototyper med tre høstearmer som høster rett størrelse. Har 3D-vision, men har problemer der vekst og åker er ujevn. Største utfordringene med robotiseringen er kunnskap og utdanning, pris og skalerbarhet, sikkerhet og få det til å funke ute i det praktiske, vær, søle og vind. Practicalities som tilgjengelighet på service, deler, eierskap til produktet er også eksempler som ikke har kommet langt nok.

Defra’s Review of Automation & Robotics – Simon Pearson, University of Lincoln

Begynner å kommer mer robotisering på høsting av brassica. 7 grupper worldwide som jobber med dette, men ikngen har kommet helt i mål med et godt salgbart produkt. Det krever mye å få til dette; kunnskap, penger og reserch and development. Mange småselskaper som er på ballen, men må store til for at det skal komme noe solid. Saga nevnes – har brukt 10-15 mill GBP på jordbærroboten. Sier mye om kostnaden for å få til en brassicahøster. Nødvendig med samarbeid. For mange som jobber hver for seg. All kunnskapen er ikke i Salinas Valley, men det kom mye støtte fra bærmiljøene. Derfor begynte Saga der. Må jobbe mer sammen med robotics-selskapene. Dyrkerne har ledelsen på dette.

Infield Automation – A practical approach – Thomas Beach, Autonomous Agri Solutions og
Robotti – A Grower’s View – Andrew Williams, Home Farm, Nacton

Robotti robot-redskapsbærer: Går mye I ugras-mekanisk-rensing. Ingen Kunstig intelligens. Bærer også en brokkolihøster (robotarm) og brukes i såing planting. Kunne radrense 400haa.

Andrew Williams driver 1900 haa både konvensjonelt og økologisk og har de fleste grønnsaksslagene økologisk. Driver jordbrukskulturene konvensjonelt. Engasjerer seg i Robotics pga mange pensjonerende ansatte som antagelig blir vanskelige å erstatte. Fikk robotti-redskapsbæreren i april 2021, brukt i potet, men fungerte dårlig pga GPS-drift. Investerte i bedre GPS fikk vesentlig mer nøyaktig arbeid i alle operasjoner.
Farmdroid ble kjøpt i mars 2022. Går 14 timer pr batteriskift/lading. Går på 300 daa, greier ikke 400. Løk og beter økologisk, løk på senger og beter i rader/fårer. Farm-droid jobber in-row, kan føges med app. Kan kjøre på omtrent samme forhold som en vanlig traktor når det gjelder våte forhold. Fraktes på henger. Rigging ikke så tidkrevende som man skulle tro, ca 5 min opprigg og 5 min nedrigg. Farmdroiden plasserer frøene svært nøyaktig med hvert frø på hvert sitt koordinat. Muliggjør enda mer nøyaktig radrensing både på kryss, diagonalt og på tvers. Mer info om Robotti under:
New model AND innovation award for AgroIntelli's ROBOTTI | Farming Technology Today
Video av ROBOTTI-redskapsbærerene i aksjon 2019: ROBOTTI 150D - Rotavating - YouTube