Forsøksserien er finansiert av Jordbruksavtalen (NLR Småkulturer) og utviklingsprøving (KU-midler fra LMD).
Formål
Finne alternativ til referanseblandingen i ledd 2 (Fenix+Sencor+Centium) uten Sencor (metribuzin). Alternativene testet er blandinger av tre aktivstoff hvor ett eller to i ref.blandingen er erstattet med DFF (diflufenikan), Boxer (prosulfokarb), Gallery (isoksaben) eller Goltix (metamitron).
Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse
Formålet er å sammenligne standardblandingen (Fenix+Sencor+Centium) med blandinger hvor Sencor er bytta ut med 4,8 eller 9 DFF (diflufenikan) og blandinger av Boxer+Centium pluss enten Gallery, Goltix eller DFF.
Resultater og diskusjon
Registreringer
- Rutevis ugrastelling (telling av alle ugras i fire telleruter á 0,25 kvm) utført 21. mai.
- Rutevis vurdering av prosent dekning av ugras og kultur utført 21. mai.
- Rutevis gradering av eventuell skade av ugrasmiddel på gulrotriset utført 21. mai.
Gulrota ble høstet 10. august. Avling i antall og kilo ble registrert per rute. Det ble skilt mellom salgbar og frasortert (ikke-salgbar) avling. Det ble tatt jordprøve.
Ugrasflora
Artene som dominerte i ubehandla ledd (21. mai) var tunrapp (340 planter pr kvm, 41 % dekning), meldestokk (28 planter pr kvm, 15 % dekning), svartsøtvier (23 planter pr kvm, 5 %), åkersvineblom (20 planter pr kvm, 10 % dekning), brønnkarse (12 planter pr kvm), åkergråurt (7 % dekning) og vassarve (10 planter pr kvm).
Ugraseffekt
Dekningsgrad: For ‘sum alle ugras’, var alle behandla ledd bedre enn ubehandla ledd (75 % ugrasdekning). Men ledd 3 skilte seg negativt ut med 9 % ugrasdekning forårsaket i sin helhet av svartsøtvier. Resterende ledd hadde enten 0 % ugrasdekning (ledd 2, 6, og 7) eller 1-2 % ugrasdekning forårsaket av enten svartsøtvier (ledd 8) eller tunrapp (ledd 4 og 5).
Antall ugras-planter pr kvadratmeter: For ‘sum tofrøblada frøugras’ var det sikker forskjell mellom ubehandla ledd (98 planter pr kvm) og leddene 2-8, men ledd 3 skilte seg negativt ut med svært dårlig bekjemping (100-72 = 28 % effekt), mens resterende ledd hadde svært god bekjemping, 96-100% effekt. I ledd 3 var det ingen bekjemping av svartsøtvier og ‘andre frøugras’ (dvs. andre arter enn brønnkarse, meldestokk, tunrapp, vassarve, åkersvineblom). Mot tunrapp var effekten i alle ledd god, dvs. 85-100 % effekt.
Avling
Det var ingen skader av midlene vi testet.
For dekningsgrad av kulturen var det ingen forskjeller mellom leddene.
For antall salgbare røtter pr daa, var det sikre forskjeller mellom leddene med flest røtter, dvs. ledd 2 og ledd 7 med hhv 487 og 500 røtter pr 10 kvm, versus leddet (ledd 4) med færrest røtter (352 pr 10 kvm), som var helt på grensen til å være dårligere enn ledd 5 (480 pr 10 kvm).
For salgbar avling målt i kg pr daa, var det ingen sikre forskjeller mellom leddene inkl. ledd 1. Det var «dårligst» avling i ledd 4 (4466 kg/daa) og «best» i ledd 5 (5706 kg/daa).
Konklusjon
Kvaliteten på feltet ble vurdert til «meget god» for både ugras og avling av NLR-enheten.
Det var ingen skader av midlene vi testet.
I motsetning til i Rogaland-feltet, ble meldestokk (28 planter pr kvm og 15 % dekning i ubehandlet ledd) bekjempet i alle ledd i dette feltet. Mulig forklaring er ulikheter i jorda.
Ledd 3 (70 Fenix + 5.3 Sencor SC 600 + 9 DFF) pekte seg ut som spesielt dårlig pga. svak kontroll av svartsøtvier. Det var også noe svartsøtvier igjen i ledd 8 (70 Fenix + 50 Boxer + 9 DFF). Det som skilte disse to leddene fra resterende ledd var at de manglet Centium. Ved optimale virkningsforhold har Centium (i blanding med andre midler) virkning mot bl.a. svartsøtvier iflg. etiketten.
Leddene med flest salgbare røtter var referanseleddet (70 Fenix + 7 Centium + 5.3 Sencor SC 600) og ledd 7 (70 Fenix + 7 Centium + 9 DFF). Referanseleddet og ledd 7 var også det beste leddet i Rogaland-feltet, både med hensyn til ugraseffekt (pga. bekjemping av meldestokk særlig) og avlinga (men ikke statistisk sikker). I Østfold var ledd 5 (Boxer+Centium+Goltix) også godt mhp avling (480 røtter pr 10 kvm, 5706 kg/daa) og ugraseffekt.
I dette Østfold-feltet hadde Gallery-leddet (ledd 4: 50 Boxer + 7 Centium + 17 Gallery) færrest salgbare røtter. Selv om det ikke var sikre forskjeller mellom leddene for salgbar avling i kg pr daa, kan vi ha i mente at Gallery-leddet ga forsøkets laveste avling, 4466 kg/daa. Dette leddet ga også neste laveste avlingsmengde i Rogaland-feltet.
Hilde Olsen
