NLR Trøndelag tok igjen med Thomas Holz på en rundtur med markdager. Han er fagressurs i økologisk grønnsaksdyrking, har fartet mye og kjenner til utfordringene i de ulike landsdelen.
Inderøy andelslandbruk
Grønnsakshagen ligger på toppen av Inderøy på Vatn gård. 16 til 20 andelshavere deltar her. Vatn var en av de første gårdene i Trøndelag som ble lagt om til økologisk melkeproduksjon, så gården har vært drevet økologisk i ca 30 år med vekstskifte med eng, grønnfòr og korn. En kjølig vår/sommer og i overkant med regn, har avslørt at det er fuktig nederst på den ene siden. Der har det vært dårlig vekst, utfordrende å holde ugraset i sjakk og lys farge tyder på problem med å ta opp næring. Ellers sto plantene fine og frodige.
Laget prøver ut dyrking med og uten jorddekke. Dekke med ull mellom plantene og radene, dekke med flis/halm som var lagt oppå en duk mellom radene og dyrking uten dekke. Andre steder der det er prøvd med jorddekke med ull, har en registrert at ulla isolerer mot soloppvarmingen og holder jorda lengre kald om den blir lagt på tidlig på våren. Men den demper frøugras om en får til å legge det tett, og det blir reint i gangene i starten. Forsøk viser at ull kan komposteres sammen med sauetalle, dersom en har sauer. Andelslaget synes ikke ull som jorddekke fungerte godt nok til at de vil fortsette med det.
Den største arbeidsoppgaven i et andelslandbruk er som regel ugraskontroll. Det er viktig å finne gode rutiner med ugrasarbeidet, slik at ikke dette blir en uoverkommelig oppgave. Hvert sted må finne sin måte å gjøre det på. På Vatn er det nok økologisk areal, så om ønskelig kan andelslandbruket forflyttes rundt på et større areal og på en måte være en del av gårdens vekstskifte. Det kan lette arbeidet med å forebygge at rotugras tar overhånd og at sykdommer får utvikle seg i jorda på grønnsakskiftene.
Vikhammer Andelsgård SA
Andelsgården ligger høyt over tettstedet Vikhammer i Malvik med utsikt over Trondheimsfjorden. Her er det ansatt gartner og de har holdt på siden 2015.
Deres strategi for å kontrollere ugras, er å ha planta kulturer på maisfolie (bioplast) og så perserkløver mellom radene. Bioplasten brytes ned i løpet av 3-4 år i vårt klima og skal ikke avgi mikroplast. Det er nødvendig med luking i plantehullene i starten, men når plantene vokser til og skygger mot lyset, er det ikke mye som kommer opp. Perserkløver er ettårig, vokser fort, dekker godt mot ugras mellom radene og kan slås med jevne mellomrom noe som gir organisk materiale tilbake til jorda (grøngjødsling).
En kultur som f.eks beter, er sådd med slik avstand på beddene at en lett kommer mellom såradene med egna radrenseutstyr for å ta det meste av ugraset uten direkte luking. Det er mange fine håndredskap som gjør en god jobb, og selv om de beste er kostbare i innkjøp, vil det nok lønne seg i lengden å kjøpe kvalitet.
På Vikhammer er det lagt til rette for sosialt samvær. De legger vekt på å ha blomster og urter som både er matnyttige og som pynter opp omgivelsene.
Lerflaten gård, Trondheim
Gårdbruker Gro Lerflaten, som har vært deltaker i markedshagekurset Stadsbruk i Trondheim, har rustet opp gamle driftsbygninger til kafè og selskapslokale/arrangementer. De leier også ut glampingtelt til overnatting. På gården har de sauer, frilandsgris og potet- og grønnsaksproduksjon. Det meste brukes i kafeen og til arrangementer, men de selger også grønnsaker når de har mer enn de trenger selv.
To markedshagebedrifter leier jord her. «Blad&Blom» dyrker og foredler urter til te (tisane). «Nennsom» har dyrket grønnsaker til restaurantmarkedet i mange år og satser nå også på blomster til mat og dekorasjoner.
Austrått Andelslandbruk og Agroturisme
Andelslandbruket ligger i Ørland kommune like ved Austråttborgen. De har ca 40 medlemmer fordelt på enkeltandeler, familier og parseller. På gården har de pelssau og driver med turisme i tillegg til andelslandbruket. De starta opp i 2015 og bruker 10-15 daa til andelslandbruket som er Debiogodkjent. De har et stort utvalg av grønnsaker, og «nye nordmenn» har vært med å gjøre kjent dyrking og anvendelse av nye grønnsakslag.
Det har vært mye fokus på å få kontroll på ugraset, særlig kveke. En del av arealet såes hvert år i med Pionerblanding m.m., noe som hjelper litt. Men kvekeplukkerdugna har de omtrent hver vår etter oppharving av kvekerøtter. De pløyer hvert år og dekker senger med biofilm der det skal plantes. Ellers har de samarbeid med andre grønnsaksdyrkere om bedfres og plastlegger. Falskt såbed med brenning brukes i skjermplanta vekster. Nedbøren i år har vært en utfordring og gjort at de ikke har fått radrensa så mye i potetåkeren som vanlig.
Erfaringer fra årets sesong
Jorddekke
Mange prøver seg med ulike typer jorddekke blant annet med tanke på å dekke mot ugras. Halm/flis i gangene vil stjele en del nitrogen (N) fra kulturvekstene fordi mikrolivet forbruker N i nedbrytingen av karbonet (C) i halm og flis. Halm brytes ned fortest. Det kan være nødvendig å gjødsle med mer N-rikt materiale for at plantene skal vokse godt nok. Eksempel på N-rikt materiale er grasklipp og brenneslevann, i tillegg til at det finnes produkter å få kjøpt. Men jorddekket er jo mat for mikrolivet og vil over tid gi et allsidig mikroliv som igjen frigjør næring og vil være gunstig for planteveksten på flere måter. En bør merke seg at flis av løvtrær stjeler mindre N enn flis fra bartrær som trenger mye lengre tid på å brytes ned til jord.
Ugras
Vi har svært mange typer ugras som liker seg under forskjellige forhold. Det er viktig å ha en ugrasstrategi for at arbeidet ikke skal ta for mye tid. Med alt regn vi hadde i mange deler av landet i år, ble det en utfordring å greie dette, ettersom det er vanskelig å bruke redskap på fuktig jord, og særlig om ugraset blir for stort.
Vi kan dele ugras inn i to grupper: rotugras og frøugras.
Frøugras er ettårige og spirer fra frø i jorda, og det er alltid ugrasfrø i jorda, og de kommer via lufta. Dersom en tar frøugras med en gang det har spirt og er bitte smått, kan en bruk ulike redskap slik at en slipper å luke. Men dette må gjøres ofte, fram til kulturplantene er store nok til å skygge mot ugraset eller har vokst seg større enn ugraset. En må likevel regne med å luke ugras som kommer nært inntil plantene en til to ganger.
Rotugras er flerårig og overlever fra år til år så lenge det sitter igjen røtter i jorda. De sprer seg også med frø i tillegg til at mange har rotutløpere som danner nye planter. For hvert år vokser røttene seg større og sterkere og blir vanskeligere å få opp. I jord som ikke har vært pløyd eller jordarbeidet på mange år (gammel eng) må en regne med at det alltid er mye rotugras. Dersom en ikke gjør en god jobb for å fjerne dette før en går i gang med grønnsaker, bær, potet, vil en alltid slite med det. Rotugraset vil vokse opp i radene, gjennom jorddekke, bioplast og i alle hull i tykk plast. Det er viktig å ta seg tid til å bruke 1 eller kanskje 2 vekstsesonger på å bli kvitt rotugraset før en anlegger en markedshage eller flerårig bærkultur.
Insektproblem?
Det har vært lite problem med insekt i år. Noen skade av jordlopper, sommerfugllarver og nepebladveps har det vært, men det har ikke vært herjinger av de store skadedyrene kålflue og kålmøll. God dekking med insektsnett har nok hjulpet, men det kalde været kan også være en årsak.
Klumprot
Dette er en kålsykdom som dessverre har begynt å dukke opp i småskala produksjon. Det er alvorlig om den kommer inn på grønnsaksarealet, fordi det ikke finnes enkle måter å bli kvitt den på. Det viktigste for å unngå/forebygge sykdommen er å ha et godt vekstskifte der det går 6-8 år mellom hver gang kål (korsblomstfamilien) kommer tilbake på samme jordstykke. Ikke alle vet hvilke grønnsaker og ugras som er korsblomstra - det er flere enn du tror. Den som har ansvar for dyrkingsplanlegging må vite dette og dyrkerne må være nøye med å følge plan og ikke blande korsblomstra vekster sammen med andre plantefamilier. Det skal stå på frøpakken hvilken familie plantene tilhører. Sjekk også hva slags ugras du har, om du er i tvil.
Les mer om klumprot i egen artikkel.
