Rapporten kan du laste ned her:
Avfall fra komposterings- og biogassanlegg – vurdering av risiko for plantehelse og for miljø - Vitenskapskomiteen for mat og miljø (vkm.no) VKM har ikke hatt mandat til og dermed har de ikke sett på forhold knyttet til dyre- og humanpatogener (patogener, dvs de er sykdomsfremkallende), men da altså kun plantehelse og miljø.
Skadegjørerne vi frykter aller mest er bl.a. karanteneskadegjørere der vi finner rotgallnematoder som Meloidogyne chitwoodi og Meloidogyne fallax, Potetkreft (Potetkreft | Fagforum Potet (nlr.no)
og ett par rotgallnematoder. Disse organismene opptrer i en rekke av landene vi importerer mat i fra – så de blir naturlig nok med når de er i produktene vi importerer. Derfor er det bl.a. ulovlig å sette importerte matpoteter i egen jord. Og chitwoodi
f.eks. kan bli med inn synlig eller mindre synlig via skrellet på f.eks. gulrot m.fl. kulturplanter og havner da i matavfallet vårt.
Prinsippet for organisk materiale er at det er mindre risikofylt å benytte organisk materiale jo nærmere gården din kilden ligger – det er god økologi – om ikke må det org. materialet behandles med f.eks. nok temperatur i forhold til aktuell smitte som må saneres.
I dag ligger det biogassanlegg rundt i flere fylker i landet – der prosesseres i flere av disse også matavfall ved rundt 74 ºC - fra landets millioner av private husstander. Matavfallet består av en stor andel importert mat, både kjøtt og plantemateriale, og noen ganger med farlige planteskadegjørere. Det er svært viktig at slikt matavfall behandles som spesial avfall (slik fagfolk anbefaler) før den gode organiske ressursen sprees ut på våre svært begrensede matproduserende arealer. I flere år har biorest, fra matavfall, blitt spredd på matproduserende arealer i Norge. Potetkreft kan kreve 100 ºC for å knekke hvilesporene (se også Tabell 15, side 106/107). I laboratorier er det, så vidt en leser, lovpålagt å benytte minimum autoklavering (vanligst 121 °C ved 2 bar i 15 min.), for biologisk å inaktivere en skadelig organisme/materiale, om det enten er antibiotika resistente gener og/eller genmanipulert materiale (GMO).
Så bør våre grønnsaksmedlemmer lese spesielt nøye dette:
VKM skriver på side 11 og 12 i rapporten (min fete skrift):
«Sannsynlighet for spredning av skadelige fremmede organismer fra komposterings- og biogassanlegg: Med noen få unntak er det ikke grunn til å anta at skadelige, fremmede organismer vil etablere seg i nye områder dersom de spres fra komposterings- og biogassanlegg, med mindre aktuelle vertsplanter
eller gunstige miljøbetingelser er til stede. Når det gjelder råstoff som kun har vært utsatt for mesofile forhold, vurderer VKM at spredning og etablering av skadelige fremmede organismer er sannsynlig, med lav usikkerhet. For råstoff som har vært utsatt for et høytemperatur-høytrykks-hygieniseringstrinn før eller etter prosess (minimumstemperatur: 133 °C, trykk: 3 bar, eksponeringstid: 20 minutter), vurderer VKM at sannsynligheten for spredning og etablering av fremmede organismer er usannsynlig, med en lav usikkerhet.
Skadelige fremmede organismer som kan gi svært negative konsekvenser ved spredning fra komposterings- og biogassanlegg:
Parkslirekne (Reynoutria japonica), løkhvitråte (Sclerotium cepivorum), potetkreft (Synchytrium endobioticum), gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis), hvit potetcystenematode (G. pallida) og rotgallnematoder (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) er identifisert som skadelige, fremmede organismer som kan ha svært negative konsekvenser hvis de spres.»
Disse 7 organismene nevnt rett over her, er det som benevnes med «noen få unntak» fra VKM.
Det sier seg selv at dette er alvorlige saker og flere av de skadelige organismene krever fuktighet og veldig høye temperaturer for å inaktiveres, som beskrevet i rapporten. Det vi vet er at Norge importerer mat fra mange land som har disse skadegjørerne og et raskt søk på den globale databasen EPPO viser oss at disse skadegjørerne under her er registrert i bl.a.:
Meloidogyne chitwoodi – Sverige, Holland, Belgia, Sveits, Frankrike, Spania, Portugal, Tyrkia, Mexico, 9 stater vest i USA, Argentina, Chile og Sør-Afrika. (Plantevernleksikonet)
Meloidogyne fallax – Sverige, Tyskland, England, Holland, Belgia, Sveits, Frankrike, Chile, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. (Plantevernleksikonet)
Potetkreft (Synchytrium endobioticum) – Sverige, Danmark, Holland, Tyskland, England, Irland, Italia, Polen, Chekkia, Slovakia, Ukraina, Russland, Estonia, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Tunisia, India, Kina, New Zealand, Sør-Afrika, Canada, Peru og Bolivia. (Plantevernleksikonet)
Potetcystenematode, hvit
(Globodera pallida) – Norge, Island, Sverige, Danmark, Holland, Tyskland, England, Irland, Frankrike, Spania, Portugal, Østerrike, Italia, Chekkia, Serbia, Slovakia, Ukraina, Estonia, Romania, Sveits, Bulgaria, Hellas, Kypros, Tyrkia, Tunisia, Marocco, Algerie, Kenya, India, Japan, New Zealand, Canada, Peru, Bolivia, 7 land til i Sør-Amerika og Idaho i USA.
(Plantevernleksikonet)
Løkhvitråte (Sclerotium cepivorum) – Utbredelsen er i antall land på nivå med det vi så for hvit potetcystenematode inkl Holland, Danmark, Kypros, Egypt, California, og New Zealand. (Plantevernleksikonet) (Løkhvitråte ser først og fremst ut til å være en utfordring ved kompostering, se temperaturkrav i rapporten.)
