Mot vekststans er det viktig å ta hensyn til alle forhold som stimulerer til god vekst. De fleste faktorene under har vi en mulig innvirkning på:
Prøv å jordarbeide når det er laglig jord, samtidig som eventuelt bed ikke freses for hardt slik at jorda risikerer å «kollapse» ved nedbør, med det resultat at den blir pakket i rotsonen. God jordstruktur som gir gode forhold for røttene, slik at det blir luftutveksling og gode dreneringsforhold, er viktig.
Spre og harv ned Solubor (1-1,5 kg/daa) før såing. Det er en sikring i kålrotproduksjonen med henhold til bortilgangen.
Øk antall overgjødslinger, spesielt på den lette jorda – da har man mer kontroll på nedvaskingen av næringen om det kommer mange nedbørsepisoder. Økt antall delgjødslinger kan kreve økt årvåkenhet på grunn av mindre næringsreserver i jorda, spesielt på lettere jordarter!
Nitrat-sjekk jorda gjennom vekstsesongen, spesielt om nedbørsmengden vs gitt gjødsel indikerer behov for ny næringstilførsel grunnet nedvasking. Ved mangel på nitrat må man også samtidig tilføre mer breispektret gjødsel, f.eks. 12-4-18 mikro. (Faren for nedvasking er i denne rekkefølgen: Nitrat løses lettere i jordvæska enn svovel osv: Nitrat > Svovel > Ammonium og Kalium.)
En bør vurdere om det er lett jord og høy pH (> pH 6,8), å kjøre noe bladgjødsling med: Bor, Mn og eventuelt Mg / Flex N-18 m/Mn, Ca, Mg. Bladgjødsling kan også gjøres gjennom dekke med nett.
Tørke
Tilgang på vann vil kunne være en minimumsfaktor. Og vekststans får vi ved stor nok vannmangel, men tørkestresset er ofte ikke så synlig de første dagene, men så ser vi det i åkeren også og da er vi flere dager bakpå med å gi vann! Både bor og kalsium følger vannstrømmen passivt – men vi vet ikke hvilke konkret mangler av næringsstoffer som trigger treen rot – men at mangel gir redusert vekstmuligheter vet vi.
Generelt vil tilgang på vanning naturlig nok være viktig for å sikre seg mot tørke. Dersom det ikke er tilgang på vann, vil tyngre jordarter være sikrere enn sandjord.
Temperatur under dekke
Ved dekking av kålrota vil i perioder mikroklimaet under dekket ha en høy luftfuktighet. Det betyr at transpirasjonsmuligheten kan reduseres og vi får samme forhold som punktet over med tanke på bor og kalsium. Dette er jo en utfordring, fordi i de fleste områder med kålrot vil kålflua sverme til 1. september og i noen år kanskje til 15. september. Det skal sies at et insektnett er betydelig mer luftig enn en fiberduk og vil da gi bedre transpirasjonsmuligheter for plantene, så der har vi en mulighet for tiltak ved å bruke nett gjennom sesongen.
Høy temperatur under dekke over lengre tid vil også kunne gi små røtter med mye bladverk. Utvendig farge blir også gjerne mer grønn enn lilla. Under slike forhold er nett noe bedre enn duk, men det samme kan også skje under nett.
Hva mer?
Utover disse punktene er det lite konkret informasjon å finne i forskning og litteratur. Generelt pekes det på ulike faktorer som gir vekststans som årsaken til at kålrota kan bli treen. Gjennomføres tiltaka over så kan de antakelig også ha en effekt på andre faktorer som gir utfordringer med indre kvalitet.
