I de aller fleste tilfelle taper vi for mye tid i våronna om vi skal vente på store nok planter, så haustbrakking er mest aktuelt.
Også på hausten må vi vente til plantene er store nok, eksempelvis minst 4 blad på kveka eller store rosetter (minst 30 cm diameter) for tofrøblada ugras. Det betyr at de må rekke å vokse til etter slått eller beite, som betyr 3-4 uker gjenvekst fra midt i august og utover. Kveka er et strågras, og etter to slåtter på tidlig stadium (begynnende skyting på timoteien) tidligere i år er ikke gjenveksten så rask.
Minst 4 blad på kveke betyr gjerne minst 25 cm langt gras, så vi må gi avkall på noe avling for å få god virkning mot ugras. Utifra dette kan du nå sette deg en frist for siste slått eller avbeiting. Om fristen av en aller anna grunn ryker, så må sprøytinga vente. Ugrasmiddel på for små planter er bortkasta penger !
Dose- og middelvalg
Normaldose av glyfosatpreparat tar kveke, kulturgras og mange grasugras. Enkelte grasugras, som sølvbunke, er verre å ta så dosa må økes. Sjekk plantevernkatalogene eller ta kontakt med en av våre rådgivere for botanisering og dosevalg.
Mange tofrøblada rotugras (og kulturplanter) krever høgere dose glyfosat enn grasplanter om vi skal ta knekken på dem. Blant de som ofte står igjen etter normaldose er høymole, hundekjeks og kløver. Det er ofte mer effektivt å blande glyfosat og middel mot tofrøblada ugras enn å bruke stor dose glyfosat. For å ta litt vanskelig grasugras samt tofrøblada rotugras foreslår vi ei revidert "kruttblanding" fra Nordvestlandet: 5 dl glyfosatpreparat (hvis normaldose er 4) + normaldose Harmony + klebemiddel om du bruker over 20 liter væske pr dekar.
Sein sprøyting ?
Aktuelle midler krever god vekst og temperatur ved sprøyting, så sprøytetidspunkt må tilpasses dette om du skal lykkes. Det tåles ei frostnatt eller to før sprøyting med tanke på kveke-effekten, men det må være gode forhold når du sprøyter. Er høsten god kan det sprøytes ut i første, kanskje også andre, uka i oktober. Det må imidlertid sies at det fra Vestlandet meldes om mindre gode erfaringer med sein sprøyting. Kanskje har våre erfaringer i Innlandet sammenheng med litt anna innvintringsklima ?
Sent på høsten er det ofte mest aktivitet i plantene midt på dagen, og det er da du skal utpå for å sprøyte. Da er det best opptak av middel i planta. Etter sprøyting må du vente 10-14 dager før jordarbeiding. Gammel eng og beite kan med fordel ligge over til våren, for da får vi ei mer omdanna og pløyevennlig torv.
Vi har inniblant fått god virkning av glyfosat på "for lita" kveke seint på hausten, trolig fordi planta i innvintringsfasen sender næring til røttene uansett. Dette er imidlertid ikke en sikker metode.
