Det er lønnsomt for bonden, klimaet og miljøet. Her går vi gjennom noen av verdiene fra grovfôranalysa man kan merke seg når man skal sette opp en fôrplan.
Tørrstoff
I fôringssammenheng vil tørrstoffprosenten påvirke grovfôropptaket, hvor økt tørrstoffprosent gir redusert grovfôropptak. Til mjølkeku er en tørrstoffprosent på ca. 35 % ønskelig, dette gir størst grovfôropptak. I tillegg vil en lav tørrstoffprosent kunne gi en blautere gjødselkonsistens hos dyra, noe som er svært uheldig spesielt til dyr på talle og/eller med sterk fôring av kraftfôr.
Aske
Aske er den uorganiske fraksjonen som blir igjen etter at fôrprøven er brent på laboratoriet, og viser til det totale mineralinnholdet i grovfôret. Dersom analysen viser uvanlig høyt askeinnhold kan dette tyde på jordinnblanding, og man skal derfor være litt ekstra forsiktig med hvilke dyr som får av dette grovfôret da jord inneholder bakterier som blant annet kan være skadelig for fosterutvikling.
Protein
Generelt har dyr i produksjon, det være seg kjøtt-, mjølk-, eller fosterproduksjon, et høyere proteinbehov enn dyr til vedlikehold. Protein er dyrt, og det vil derfor være lønnsomt å dekke dyrets proteinbehov uten å sløse. Ved overfôring av protein, må dyret bruke energi på å bli kvitt overskuddet som blant annet blir skilt ut i mjølk. Derfor er ureatallet i mjølk en god indikator på om proteininnholdet i den totale fôrrasjonen er tilstrekkelig eller ei. Samtidig som at man skal være forsiktig med å overfôre med protein, vil underfôring av protein også skape utfordringer med blant annet å få søyer og kyr drektige, samt gir redusert tilvekst hos dyr i vekst.
I diskusjonen om hvordan man kan produsere mest mulig kjøtt og mjølk på norske ressurser, er en økning av proteininnholdet i grovfôret en nøkkelfaktor. Det norske fôrkornet har generelt en lav proteinverdi, og det er ofte nødvendig å erstatte deler av dette kornet med mer proteinrike kilder, som for eksempel soya, i kraftfôret. Ved å øke proteininnholdet i grovfôret kan man bruke mer norsk korn i kraftfôret uten at det går på bekostning av ytelse.
Energi
Ved høyt fiberinnhold, gjerne som følge av sein slått, vil grovfôret ha en lågere energiverdi. Den tradisjonelle energiparameteren fôrenheter mjølk (FEm) er fortsatt i bruk, men skal på sikt erstattes av nettoenergi laktasjon (NEL). Derfor er det idag vanlig å se at begge er oppført på grovfôranalysa. Energiverdien er
nok den mest vurderte verdien i ei grovfôranalyse, og basert på denne kan man enkelt si noe om hvilke dyregrupper som bør få tildelt grovfôret, eller til hvilken tid på året. På samme måte som for protein, skal dyr som fôres til vedlikehold ha det minst energirike grovfôret. Dette gjelder for eksempel kyr i sinperioden og søyer vinterstid som kun skal bevare et godt hold fram til opptrapping mot kalving og lamming.
Sukker
Sukkerinnholdet i grovfôret kan variere stort. Først og fremst bidrar sukkeret til en god smakelighet på grovfôret. I mjølkeproduksjon er det også viktig for fettsyntesen i mjølk.
Fiber
Fiberinnholdet i grovfôret blir delt inn i to på grovfôranalysa: fordøyelig fiber (NDF) og ufordøyelig fiber (iNDF). Drøvtyggeren er helt avhengig av å ha en viss mengde grovfôr og fiber i rasjonen for at vomma skal fungere optimalt. Fiber danner et flytelag i vomma som bidrar til å bremse passasjen av fôr gjennom vom slik at det blir godt fordøyd før det går videre til tarm. Ved lite fiber i rasjonen er faren stor for at det kan utvikles til sur vom. Dette vil merkes på gjødselkonsistensen og produksjonen til dyret. For å undersøke nærmere om en drøvtygger er utsatt for sur vom kan man studere og vaske gjødsla. Dersom gjødsla inneholder en stor andel grove og lange strå og fiber tyder det på at passasjen gjennom vom har gått for fort, og det kan fortsatt være mye ufordøyd fôr igjen i gjødsla. Dersom grovfôret inneholder lite fiber, kan innblanding med halm være nødvendig for at vombelastninga ikke skal bli for stor. Dette var en av hovedutfordringene i 2018 hvor det var alt for lite grovfôr og det var begrensninger på hvor mye kraftfôr som kunne gis. I tillegg så man at fiberet i kraftfôret ikke klarte å erstatte fiberet i grovfôret fullstendig.
Tyggetid
Tida drøvtyggeren bruker på å ete og drøvtygge grovfôret kalles for tyggetid, og generelt har fiberrike grovfôr lenger tyggetid enn fiberfattige grovfôr. For hvert tygg drøvtyggeren tar blir det produsert spytt som reduserer vombelastninga og hindrer at dyret får sur vom.
Oppsummering
For å oppsummere danner grovfôranalyser hele grunnlaget for en god fôrplan. Det spesielle med drøvtyggere er at man hele tida må «spille på lag» med vomma for at dyret skal trives og produsere slik det ønskes. En optimalisering av fôringa sørger derfor for at man går inn på alle detaljene som er nødvendig for å lykkes med en god vomfunksjon, samtidig som man unngår overfôring og sløsing med innsatsfaktorer og ressurser. Dette vil på sikt gi en mer lønnsom og bærekraftig produksjon.
Vit hva du fôrer med
