Årets prognoseprøver før 1.slått viste uvanlig raskt fall i både energi- og proteininnhold, som i 2020. Vi har vært spent på hvordan dette ville vise seg i ferdig høsta fôr, og om grovfôrdyrkerne reagerte raskt nok til å høste god kvalitet. Normalt utgjør første slåtten over halvparten av årsavlinga, så det er viktig for mange at dette blir verdifullt produksjonsfôr. Mange som høsta tidlig 1.slått fikk også med seg mye varme og rask utvikling mot 2.slått, som trolig skuffa avlingsmessig der det ikke ble vatna.

Det generelle bildet, basert på gjennomsnittstalla, er kvalitet om lag som i fjor, og på et ganske moderat nivå, omtrent som for 20 år siden. Råproteininnholdet er litt høgere enn på tilsvarende tid siste to år i både 1. og 2.slått, og energiinnholdet litegrann høgere i 2.slått. Andreslåtten er klart mer fortørka enn i 2019 og 2020, og i gamle Oppland er også førsteslåtten litt tørrere. I fjor endra gjennomsnittsresultatene seg lite fra månedsskiftet oktober/november, sjøl om prøvetallet økte fra drøyt 1000 til nesten 1800 i sum for 1. og 2.slått.

Vi vet det er store sprik i minimums- og maksimumsverdier, men uten tilgang til enkeltresultatene er det vanskelig å si noe om forventa måloppnåelse til ulike produksjoner. De som satser på høg grovfôrandel ved høg ytelse (mjølk eller kjøtt) må ha bedre kvalitet enn gjennomsnittet, og trolig kunne noen med fordel bytte litt fôr så de kunne disponere både "krutt" og sinkufôr.

FEm/kg tørrstoff beregna av oss

I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm.

1.slått Antall Tørrstoff, % NEL20, Mj FEm/kg t.st. Råprotein, % NDF, g/kg t.st. iNDF, g/kg NDF Sukker, g/kg t.s.t
Hedmark 25.10.21 393 35.6 6.01 0.85 15.0 522 175 67
Oppland 25.10.21 422 41.0 5.92 0.84 15.2 529 193 73
Innlandet 26.10.20 645 39.6 5.99 0.85 14.7 525 178 66
Hedmark 3.11.19 305 34.9 5.85 0.83 13.3 521 184 53
Oppland 3.11.19 404 38.1 5.85 0.83 14.1 517 186 56

I år har vi også fått sammendrag splitta til de "gamle" fylkene, men ser at det er små forskjeller. Litegrann mer energi og mindre protein i Hedmark, og litt sterkere fortørking og mer ufordøyelig fiber i Oppland. Vi kunne nok lett funnet større forskjell mellom to rundballer fra samme jorde!

Litt høgere energi- og proteinverdi i 2.slått

2.slått Antall Tørrstoff, % NEL20, Mj FEm/kg t.st. Råprotein, % NDF, g/kg t.st. iNDF, g/kg NDF Sukker, g/kg t.s.t
Hedmark 25.10.21 183 43.6 6.05 0.86 15.3 484 183 103
Oppland 25.10.21 155 44.0 6.01 0.85 15.5 490 187 95
Innlandet 26.10.20 328 36.6 6.01 0.85 14.6 496 174 70
Hedmark 3.11.19 129 37.5 5.91 0.84 14.3 489 187 62
Oppland 3.11.19 178 38.4 5.77 0.82 14.7 493 201 62

Fôrverdien er litt høgere i andre enn i første slått, men ikke mye. Andreslåtten er imidlertid tørrere, vesentlig tørrere enn foregående år, og med høgere sukkerinnhold. Her forventer vi store forskjeller mellom regioner og bygder, etter tid for førsteslått og påfølgende varme- og tørkestress.

Grei gjæringskvalitet, men litt mye ammoniakk-nitrogen

Gjennomsnittsresultatene viser grei gjæringskvalitet, og typisk svakere gjæring med mindre syrer ved sterkere fortørking. Det betyr i regelen også høgere sukkerinnhold (mindre forbrukt av gjæringsbakteriene), men der betyr også forholda for oppbygging før slått en god del. Som regel stiller Innlandet sterkt, med gode fortørkingsforhold sammenligna med andre områder i Norge.

Med tanke på stort sett god fortørking og ganske moderat gjæring med tanke på pH og innhold av organiske syrer, er innholdet av NH3-N relativt høgt. Eurofins og Ofotlab har litt ulik analysemetodikk, så grensa for godt surfôr ligger ved henholdsvis 100 og 80 gram NH3-N pr kg nitrogen. Når gjennomsnittet så ligger på over 90, betyr det at en del prøver er godt over grenseverdien, som indikerer proteinnedbryting underveis i prosessen. Proteinnedbryting kan starte ute på jordet, og ganske typisk i tette grasstrenger som blir liggende lenge (2 netter og mer) ved dårlige fortørkingsforhold. Sterk gjæring og manglende ensileringsmiddel gir også mer ammoniakk-N i fôret. Bruker du normal dose Kofasil/Xtrasil gir det 20-30 gram NH3, som du kan trekke fra med tanke på vurdering av gjæringskvaliteten din.

1.slått Antall* pH Mjølkesyre,
gr/kg t.st.
Eddiksyre,
gr/kg t.st.
NH3-N,
gr/kg N
Sukker,
gr/kg t.st.
Tørrstoff, %
Hedmark 25.10.21 383 4.6 43 11 91 67 35.6
Oppland 25.10.21 400 4.7 38 13 93 73 41.0
Innlandet 26.10.20 645 4.6 41 10 92 66 39.6
Hedmark 3.11.19 301 4.6 45 11 99 53 34.9
Oppland 3.11.19 394 4.7 44 12 98 56 38.1


Med sterkere fortørking i årets 2.slått er gjæringskvaliteten bedre og sukkerinnholdet høgere sammenligna med både årets 1.slått og tidligere års 2.slått.

2.slått Antall* pH Mjølkesyre,
gr/kg t.st.
Eddiksyre,
gr/kg t.st.
NH3-N,
gr/kg N
Sukker,
gr/kg t.st.
Tørrstoff, %
Hedmark 25.10.21 152 4.7 38 11 77 103 43.6
Oppland 25.10.21 133 4.8 34 14 84 95 44.0
Innlandet 26.10.20 328 4.5 44 11 98 70 36.6
Hedmark 3.11.19 125 4.6 45 11 92 62 37.5
Oppland 3.11.19 178 4.7 44 12 96 62 38.4

* Antall: viser til antall med mjølkesyre-resultat, som er litt lågere enn totalt antall. Dette er en "pussighet" i statistikken som vi har sett gjentar seg år for år, men har nok lite å si for gjennomsnittsresultatene.

Bestill grovfôrprøver m.m.

Hedmarken har overtatt ledelsen i "regionkampen" i Innlandet

Til orientering og sammenligning har vi satt opp sammendrag for regioner innafor NLR Innlandet. Her er Jevnaker og Lunner fortsatt med i Vestoppland, men har få prøver. Tallgrunnlaget spriker mye, men Hedmarken og Vestoppland har bedre resultater enn dalstrøka så langt. Med få analyser vil enkeltprodusenter kunne slå ut mye i gjennomsnittsresultat, først og fremst fra 2.slått der vi har ganske få prøver også totalt sett.

Fôret er mer fortørka og har mer fiber og sukker i dalstrøka, spesielt i Gudbrandsdalen, og kanskje skyldes noe av dette større andel "langtransportert" fôr i disse områdene. Men vi spør oss også om det er mange som prøver å unngå tredje slått ved å utsette første og andre slått. Satses det på høg ytelse, blir resultatet høgere kraftfôrbruk enn strengt tatt nødvendig. Som tidligere skrevet: viktig med egne analyser!

Østre regioner har mindre fortørka fôr, men også lågere proteininnhold enn resten av Innlandet, spesielt i 2.slått. Sukkerinnholdet er likevel i toppen fra 2.slått i Nord-Østerdal !

1.slått Tørrstoff NELp20 FEm Råprotein NDF iNDF Sukker
Region Antall % MJ pr kg tst % gr pr kg tst gr pr kg NDF gr pr kg tst
Hedmarken 140 37.7 6.09 0.86 15.5 501 160 59
Sør-Østerdal, Trysil-Engerdal 38 38.3 5.91 0.84 14.8 538 190 65
Nord-Østerdal 191 33.4 5.96 0.84 14.8 535 183 73
Vestoppland 118 38.9 6.08 0.86 15.8 513 169 67
Valdres 59 40.7 5.94 0.84 14.8 515 191 66
Sør-Gudbrandsdal 40 37.2 5.93 0.84 15.0 520 191 76
Midt-Gudbrandsdal 83 41.5 5.83 0.82 14.9 538 204 77
Ottadalen 69 45.1 5.72 0.81 14.3 554 224 88
Lesja/Dovre 53 42.5 5.94 0.84 16.0 541 192 67
2.slått Tørrstoff NELp20 FEm Råprotein NDF iNDF Sukker
Region Antall % MJ pr kg tst % gr pr kg tst gr pr kg NDF gr pr kg tst
Hedmarken 87 48.3 6.07 0.86 15.9 477 180 89
Sør-Østerdal, Trysil-Engerdal 6 35.8 5.95 0.84 13.7 501 182 74
Nord-Østerdal 76 38.2 6.04 0.85 14.8 489 187 118
Vestoppland 64 44.7 6.04 0.85 15.5 487 184 95
Valdres 18 43.4 5.94 0.84 15.7 466 194 76
Sør-Gudbrandsdal 19 45.4 6.01 0.85 15.6 493 188 96
Midt-Gudbrandsdal 28 41.1 6.03 0.85 15.2 492 183 96
Ottadalen 13 43.2 5.96 0.84 15.9 513 198 104
Lesja/Dovre 13 46.3 5.97 0.84 15.5 507 193 110
Silolukter
Godt surfôr skal både lukte og smake (prøv !) godt. Foto: Morten Berntsen Livenengen.
Silosmaker Gresfheim Foto Morten
Godt surfôr skal både lukte og smake (prøv !) godt. Foto: Morten Berntsen Livenengen.