Dyktige bønder som fornyer og driver jorda godt, blir ekstra belasta med beiteskader da hjorten velger den beste enga. Beiteskadene som hjorten gjør på innmark, påfører bønder store økonomiske tap. Dagens struktur i landbruket med færre og større enheter, gjør at langt færre bønder får langt større skader og tap enn før. Mange gir tilbakemelding at en kvier seg for å fornye enga, da hjorten gjør aller mest skade i gjenlegg og ung timoteieng.
30 felt
Det ble i utgangspunktet etablert 30 beiteregistreringsfelt rundt i hele fylket. Det har gått ut noen felt, men det er også etablert flere nye. Vi har derfor i overkant 40 felt i 2022. På hvert felt blir et lite areal gjerda inne med anleggsgrinder (3 stk. i trekant), se bildet.
Høsteruter på 0,5 x 0,5 meter - både innenfor og utenfor gjerdet blir høsta i forkant av gardbruker sin slått. I utgangspunktet var det meninga at grindene skulle stå oppe hele året, på samme plassen, men det har vært vanskelig å gjennomføre. Noen grinder er flytta inne på skiftet og mange har bare stått oppe fra våronna til 2.slått. Det er derfor i praksis noe beiting også innafor buret. Beiteskaden vi registrer, kommer derfor mest av skade som skjer i vekstsesongen.
Resultat 2022
Avling
I 20222 ble det etablert flere nye felt, og på disse felta ble det høsta bare en slått. Enten fordi feltet var gjenlegg, eller fordi grindene kom opp etter 1.slått. Grindene har stått oppe kort tid på disse felta, og vi forventa liten avlingsforskjell her. Flere av felta som har vært med 1-2 år, er også sådd med beitetålende grasarter som hundegras og raigras. Det er også flere felt med Felleskjøpets "Vestlandsblanding" hvor det inngår flere "beitetålende" grasarter. Det er derfor relativt mange felt som ikke hadde så stor forskjell i avling utafor og innafor bura. Det er likevel regna på gjennomsnittsavling for alle feltene. På den yngre enga, en til og med 2. engår, var avlingstapet i gjennomsnitt 15 % i år. Grunnen til såpass liten avlingsskade er forklart over. Variasjonene var imidlertid svært store. Det dårligste feltet, feltet med størst beiteskade, hadde avlingstap på nesten 60 %, mens på det beste feltet var det 15 % større avling utenfor buret. På sistnevnte felt var det hundegras og ikke timotei i hele tatt. Timotei går som kjent fort ut ved beiting.
Mindre tap på eldre eng
På den eldre enga, fra 3 år og eldre, var avlingstapet 10 % i snitt. Også her er det svært store forskjeller mellom felta. Et par av felta hadde overvintringsskader inne i buret hvilket medførte låg avling her. Det er også innsådd raigras i flere av de eldre felta.
I Møre og Romsdal bør det være mulig å oppnå ei grasavling på 600 FEm pr. dekar på 2 slåtter. Et avlingstap på 15 % tilsvarer da 90 FEm pr. dekar. Hvis en tenker at dette grovfôret må erstattes og det til en pris på eksempelvis kr. 4 pr. fôrenhet da er vi på en kostnad på rundt kr. 360 pr. dekar. Hvis vi tar utgangspunkt i at dette i et tenkt eksempel gjelder for 300 dekar eng på et bruk så snakker vi om et tap, eller kostnad, på kr. 108 000.
Praktiske konsekvenser og aktuelle tiltak
Vanskelig å fornye enga
Vår største bekymring er at bønder kvier seg for å fornye enga, da de vet at hjorten gjør stor skade i gjenlegget; og at det derfor er vanskelig å få etablert ei ny eng. Spesielt hardt går det ut over timoteien. Denne klarer ikke å etablere seg i hele tatt, eller forsvinner etter få år på grunn av hard beiting. Resultatet er at gjenlegga blir dårligere, mye ugras og lite timotei. Vi råder bønder til å så blandinger med beitegras som tåler hjortebeitinga bedre, men det blir likevel tap av avling.
Det er derfor mye gammel eng rundt om i mange kommuner fordi bønder ikke ser det hensiktsmessig å fornye enga når hjortebeitinga er så stor.
Forvaltning
Kortversjonen er at det er mange steder det bør skytes mer hjort. Særlig i ytre strøk har vi mest sannsynlig hjort som er mer stasjonær enn i indre strøk. Hjorten er da til stede hele året og beiter på innmarka. Koller lærer opp kalvene sine til å finne maten på innmark. Disse dyra burde være prioritert i jakta, noe som vi nå ser tendenser til at de blir.
Valg av grasarter
Som nevnt mange ganger er timotei den grasarten som tar mest skade av hjortebeiting. Hjorten liker timotei, men timotei liker ikke hjort! Timotei er den vanligste gradarten i Norge. Den er avlingsrik, har god smak, god fôrkvalitet og kan dyrkes over hele landet. Den inngår derfor med en stor andel i de fleste engfrøblandinger. Vi råder imidlertid gardbrukere til å velge frøblandinger hvor andelen timotei er lågere og hvor beitegrasarter som engrapp utgjør hovedandelen i eng som skal ligge noen år; eller eventuelt raigras i eng med kortere omløp. En ny grasart som strandsvingel er også under utprøving.
Vi har anlagt forsøksfelt i vårt område for å prøve ut strandsvingel. Den inngår allerede i ei svært populær grasblanding fra Felleskjøpet, "Vestlandsblandinga" og i blandinger fra Strand Unikorn. En gammel kjenning, hundegras, har også blitt tatt i bruk igjen av enkelte.
Gardbrukere med mye hjortebeiting må velge beitetålende grasblandinger, disse er gjerne oppgitt som kombinasjonsblandinger for eng/beite, eller reine beiteblandinger.
Inngjerding
Inngjerding av den mest verdifulle enga mener mange er ei fallitterklæring, men det bør kanskje vurderes i de mest utsatte områda eller på de skifta med den yngste enga. Det er da aktuelt med et permanent gjerde (viltgjerde) eller et midlertidig gjerde. Det permanente gjerdet vil ha høgst kostnad pr. gjerdemeter, men kostnadene kan da fordeles over flere år.
Midlertidig gjerde kan være så mangt. Det brukes gjerne i gjenleggsåret og det første engåret for å "spare" gjenlegget/enga i etableringsfasen. Noen bruker høge stolper i plast med flere høgder tråd med strøm. Denne typen gjerde vil bare fungere deler av året og ikke om vinteren med snø, eller når det er korte dager, mørkt og hjorten river ned gjerdet på vei inn/ut fra engskiftet. Et slikt gjerde beskytter derfor ikke enga mot beiting utover høsten og på vinteren.
Skal halde fram
Beiteregistreringsprosjektet er nå en del av større prosjektet "AgriDeer". Vi skal også foreta avlingsregistreringer i 2023. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om resultatene på medlemsmøter, i e-postmeldinger og i Ringreven.
