Bakgrunn
Fangvekster i mais vil bidra til å gjøre produksjonen mer klima- og miljøvennlig. I Vestfold ble det sådd fangvekster i maisen for første gang i 2019, på hele 725 dekar. I hovedsak ble det bruk flerårig raigras.
Flere fordeler med fangvekster i mais
Radavstanden mellom maisplantene er omlag 75 cm, noe som innebærer at det blir mye «svart jord». Denne jorda er ekstra utsatt for erosjon, det vil heller ikke være noe binding av karbon på denne jorda. Fangvekster i mais er et aktuelt tiltak for å forbedre jordkvaliteten, redusere erosjon og avrenning, i tillegg til å konkurrere med ugraset/redusere bruken av sprøytemiddel.
Fôrmaisen høstes i slutten av september/begynnelsen av oktober, da kan ofte kjøreforholdene være dårlige, og i tillegg er utstyret og traktorene som blir brukt tungt. Fangvekster i denne kulturen vil bidra til å redusere kjøreskader, og kan bidra til at jorda tørker fortere opp/drenerer unna raskere. Det vil også gi plantevekst etter høstinga og dermed mer binding av karbon. Langvarige studier i Sverige viser at den gjennomsnittlige årlige økningen i karbon i de øverste 20 cm i jorda er på 32 kg karbon/daa ved bruk av fangvekster.
Etablering
Det er viktig å få etablert fangvekstene med en metode som gir hurtig og jevn fremspiring. Overflatesådd er derfor ikke det optimale. Høsten 2018 ble det kjøpt en 6 rader Thyregod TRV radrenser med så- aggregat av høstelaget som sår og høster mye av maisen i området. Denne ga muligheter for innsåing av fangvekster. Fangvekstene sås på siste radrensing. Fangvekstene bør være godt spiret frem før maisen «lukker rekkene» i juli, men det er også viktig at fangvekstene ikke blir så kraftig at den hemmer maisen.
Type fangvekst
Det er flere grasarter som egner seg, i tillegg kan det gjerne blandes inn sikori (flerårig urt) eller belgvekster som kløver for mer diversitet.
Såmengdene og såtidspunkt som er anbefalt her er anbefalinger fra Seges i Danmark.
- Flerårig raigras: bør sås seint, når maisen er på 6-7 bladstadiet. Tetraploide sorter (sorter til slått) vokser raskere frem enn diploide sorter (beitesorter). I Danmark anbefales det såmengde på 0,6 kg/daa på diploide sorter. Tetraploide sorter har større frø enn diploide, såmengden kan derfor reduseres ved såing av tetraploide sorter.
- Hundegras er skyggetolerant og kan derfor egne seg godt som fangvekst i mais. Hundegraset kan sås både tidlig og seint, men egner seg best ved sein såing (6-7 bladstadiet). Graset kan være litt tregt i starten sammenlignet med raigras men veksten tar seg opp etterhvert. Såmengde 0,4 kg/daa.
- Strandsvingel etablerer seg seint og bør sås tidligere en hundegras og raigras, når maisen har 3-4 blader. Strandsvingel har et dypt og stort rotsystem og kan derfor fange opp næring fra de dypere jordlag og binde mye jord, men som fangvekst vil den ikke være tid nok til å utvikle et veldig stort rotsystem. Såmengde 0,6 kg/daa.
- Sikori bør sås i kombinasjon med en grasart. Sikori etableres seint. Sikori kan bli et ugrasproblem, i England anbefales det at man pløyer 2 år på rad etter denne. Videre må den slås før den setter frø. I maisen vil trolig ikke dette bli et problem.
- Blodkløver er en ettårig belgvekst som kan gi diversitet i en blanding og binde nitrogen fra lufta.
Fangvekster av grasarter er generelt bedre egnet til å øke karboninnholdet enn belgvekster grunnet et større rotsystem.
Fangevekster hos dyrkerne
Såmengde hos dyrkerne var 1 kg/daa av en raigrasblanding. Det ble også sådd noe areal med en grasblanding. Raigraset etablerte seg jevnt over bra. Vi så at radrensingen var veldig gunstig for å løse opp jordskorpa og tilføre luft, spesielt etter periodene i våres med mye nedbør. Innhøstingsforholdene var utfordrende i år, det kom mye nedbør i ønsket tidsrom for høsting. Der det var godt etablerte fangvekster bidro de til å en bedre kjørematte, og hindret erosjon.
Danske forsøk
Seges i Danmark har hatt flere forsøk med fangvekster i mais, både når det gjelder etableringsmetode og type fangvekst. De har sett at raske sorter som raigras og hundegras med tidlig såing påvirker maisavlingen mest. Seine sorter som strandsvingel og sikori påvirker avlingen minst. Hvordan dette er i Norge vet vi ikke, men Norsk Landbruksrådgiving har et ønske om å teste ut dette i årene som kommer.
