Siv i eng og beite er eit aukande problem på Vestlandet. Bruk seinsommaren og hausten til å bekjempe siv i grasmark når næringslageret i plantane er på det lågaste.
Myr- og vegtistlar er toårige plantar med pålerot. Rotsystemet er forholdsvis grunt, og vekstpunktet ligg like under jordoverflata. Formeiring og spreiing skjer berre med frø. Fyrste året dannar planten ein bladrosett som overvintrar. Andre året blomstrar planten (juli- september), set frø og døyr. Myr- og vegtistlar er sjeldan eit problem på slåttemark. Her blir dei stort sett utkonkurrert av andre plantar og slått under innhausting av fôret. På beite er tistlar eit problemugras som reduserer kvaliteten og fører til tap av konkurransesvake artar
Førebygging er det viktigaste tiltak i «kampen» mot høymola. La aldri høymola få overtak! Høymole i eng og beite er eit stort problem over heile landet. Både kvaliteten og mengda av avlinga er redusert på areal med høymole. Førebyggande tiltak som bl.a. vekstskifte, god drenering, val av tilpassa artar og sortar, gjødslings- og kalkingsplan basert på jordprøver og målretta beiting, bidreg noko til å halde bestanden i sjakk.
Hundekjeks er ein fleirårig plante som formeirar seg både ved frø og vegetativ spreiing. Hundekjeks har blitt eit problematisk engugras, og det er vanskeleg å finne enkle metodar for å bekjempe den.
Søkjer du om produksjonstilskot må du føre journal når du sprøyter. Korleis denne skal sjå ut er det ingen fasit på, men det finst krav for kva som skal dokumenterast.
Integrert plantevern (IPV) er ein heilskapleg strategi som tek i bruk alle teknikkar og metodar som kan brukast for å halde mengda skadegjerarar under eit nivå som gjev økonomisk skade.
Haustrug sådd i august ga ikkje nyttbar avling hausten 2020, men har overvintra godt og er no klar for første avbeiting i Stjørdal. Italiensk raigras som blei sådd samtidig har også overvintra fint, men her må ein vente enda litt før det er klart for beiting.
Bygg og raigras i blanding hadde høyere avling enn høstrug og raigras ved beiteslått. I totalavling var det fôrmais som hadde størst avling, mens bygg uten raigras, høstrug og fôrnepe hadde lavest avling.
Dette er en del av en landsdekkende forsøksserie. Formålet med forsøksserien er å se om tidlig vårvekst i timoteidominert eng er begrensa av tilgang på lettløselig nitrogen og svovel, og om denne mulige vektbegrensningen kan spores i avlinga i førsteslåtten. I vårt lokale felt var det ingen signifikant avlingsforskjell med ulik gjødslingsstrategi, det er ikke forskjell på når slåtten ble tatt heller.