Kløver er en smakelig vekst som ofte gir økt fôropptak, økt produksjon og økt tørrstoffinnhold i melk. Kløveren er i tillegg nitrogenfikserende og gir derfor et redusert behov for nitrogengjødsling. Tilbake i tid var det en selvfølge å ha kløver i eng, men de siste tiårene har det av ulike årsaker blitt mindre kløver i eng i Rogaland. Er det på tide å blåse nytt liv i kunnskapen om kløver?

Belgvekster fikserer nitrogen

Kløver og andre belgvekster har symbiose med Rhizobiumbakterier, som benytter seg av planten som energikilde for å fiksere nitrogen fra luften. Til gjengjeld får planten nitrogen tilgjengelig for egen vekst og formering. Under gode forhold kan belgvekster fiksere ca 20 kg nitrogen pr daa. Dette nitrogenet kan vi utnytte direkte gjennom å høste grovfôret, eller indirekte ved at røtter og planterester råtner og nitrogenet frigis som gjødsel til andre planter i vekstskiftet. Kløver har et stort rotsystem som bidrar til å løsne pakka jord, forbedre jordstruktur og bygge opp humus i jorda. Et vekstskifte med god andel kløver vil derfor være god agronomi.

Gode fôregenskaper

Fôrverdien av kløver, og blanding av gras og kløver, er jevnt over bedre enn i grovfôr av bare gras. Årsaken er at kløver har et lavere innhold av celleveggstoff (NDF) sammenlignet med gras, og fyller derfor mindre og blir raskere omsatt i vomma. Med en raskere omsetning i vomma kan dyra ete mer grovfôr og øke produksjonen sin, enten det gjelder melkeproduksjon eller tilvekst. Med et økt grovfôropptak vil behovet for kraftfôr være mindre, og ofte øker tørrstoffinnholdet i melka i tillegg.

Rød eller hvit?

Rødkløver har opprettede skudd og stengler. Ved slått mister rødkløveren en stor del av strekte skudd med blad, og gjenveksten skjer derfor i hovedsak i form av nydanna skudd. Rødkløver sprer seg ikke vegetativt og må bruke de samme røttene hele livet. Ved tidlig og hyppig slått vil den bli mindre varig. Rødkløveren er også utsatt for knuseskader ved kjøring med traktor og redskap og går derfor ofte ut i kjøresporene. "Kløveren liker ikke å bli tråkka på". På grunn av vekstmåten trives rødkløveren godt sammen med timotei og engsvingel i et tre slåtts regime.

Hvitkløver har krypende stengler som lager nye røtter etter hvert som den vokser. Sammenlignet med rødkløver er den er mer varig og tåler både hyppig slått og beite bedre. Norske forsøk har vist at den egner seg godt i slåtteeng, og for å utnytte den best mulig bør høstes tidlig på førsteslått. Den passer derfor godt sammen med grasarter som flerårig raigras og engrapp i et 3-4 slåtts regime. Avlingsnivået er på høyde med rødkløver.

Mengden hvitkløver kan holde seg god i flere år, mens andelen rødkløver har en tendens til å tape seg etter 2-3 år. I et intensivt høsteregime med timotei vil det derfor være en fordel å så en blanding av rød og hvitkløver i lag med gras. Rødkløver vil dominere de første engårene, mens hvitkløver til ta over etter hvert.

Utfordringer med kløver

Mange har erfaring med at kløverinnholdet i enga taper seg etter hvert og da reduseres avlingen. Jevnlig fornying av eng vil være nødvendig for å holde kløverandelen høy.

Det kan være mer krevende å få god gjæringskvalitet på kløverrikt grovfôr sammenlignet med reint gras. Dette har sammenheng med at kløver har et lavere tørrstoffinnhold, høyere bufferkapasitet, mindre sukker og mer mineraler enn gras. Konsekvensen er at det alltid bør brukes en høy dosering med syrebaserte ensileringsmiddel når en skal konservere kløverrikt grovfôr. På kløverrikt høstbeite kan det være økt fare for trommesyke hos drøvtyggere, og dyr som skal beite på kløverrike arealer bør alltid tilvennes fôret gradvis og få annet grovfôr i tillegg.

Gjenlegg

Kløverens evne til å fiksere nitrogen er påvirket av pH i jord, og kalktilstanden bør derfor være god (pH 6,-6,5). For å etablere en kløverdominert eng kan en gjerne ta utgangspunkt i 2-2,5 kg vanlig frøblanding med kløver og supplere med 0,2-0,5 kg ekstra kløver pr daa. Alternativt kan en så rød eller hvitkløver i renbestand. Såmengdene kan da gjerne ligge mellom 0,7-0,8 kg for rødkløver og 0,5-0,6 kg for hvitkløver. Gjenlegg med kløver bør sås tidlig vår og sås på 0,5-1 cm dybde. Husk å ta hensyn til kløveren hvis gjenlegget må ugrassprøytes. Dekkvekst vil øke avlingen i gjenleggsåret, og være en fordel med hensyn på å redusere frøugras.

Gjødsling og avling

Anbefalt gjødslingsstyrke til kløvereng er 7-8 kg N/daa om våren og 3-5 kg N/daa i overgjødslinga. I praksis vil 3 tonn tynn storfegjødsel tidlig vår og 10 kg Opti NS gi nok N før første slått og etter 1.slått er det tilstrekkelig med 3. tonn tynn storfegjødsel. For sterk nitrogengjødsling vil stimulere grasveksten mer enn kløveren, og graset vil utkonkurrere kløveren. Kløverenga trenger like mye fosfor og kalium som grasenga.

Avlingen i ei kløvereng vil bli litt lavere enn ei optimalt gjødsla graseng. Der en kan forvente 1000 kg tørrstoff på ei vanlig grasavling kan en ta 800-900 kg tørrstoff på kløverdominert eng.

Oppsummering

Kløver har gode fôregenskaper og kan øke både fôropptak og produksjonen til dyra. Evnen til nitrogenfiksering kan gi innsparing i innkjøpt nitrogen, og øke andelen egenprodusert protein i fôret. Siden kløver gir et større grovfôropptak, men samtidig noe mindre avling sammenlignet med gras, er det nødvendig å ha tilstrekkelige grovfôrarealer på gården.