Grovfôret smakte best på Jæren i 2020

14.12.2020 (Oppdatert: 15.12.2020) Bård Oliver Gjellestad, Magnus Haugland

Vi får noen overraskelser når vi ser på grovfôret i Rogaland for 2020. 1.slått ga fantastiske forhold for de fleste, og man skulle tro grovfôrkvaliteten var tilnærmet lik for hele fylket, spesielt tørrstoff, gjæringskvalitet og dermed smakelighet. Hva viser tala?

Vi har laget oversikt over årets fôranalyser på førsteslåtten og sortert de kommunevis. De kommunene med færrest prøver er ikke med (under 5). Antallet prøver pr. kommune står i parentes. Det er veldig stor variasjon innenfor hver kommune, dette er vist med den tynne svarte streken. Her er tallene:

 

FEm

Energikonsentrasjonen i grovfôret økte fra 0,81 til 0,86 FEm pr kg tørrstoff fra 2019 til 2020, noe som var forventet med svært kald mai, og gode innhøstingsforhold. Energikonsentrasjonen ligger som vanlig høyere på flat-Jæren enn ellers i fylket.

Energikonsentrasjonen i grovforet er høyest på flat-Jæren. Brune søyler er fra 2020, mens blå viser 2019.

 

Råprotein

Proteininnholdet for Rogaland var tilnærmet uendret fra 2019 til 2020, og er høyt ved tidlig slått, slik at proteinnivåene er høyest i de samme områdene som man har høyt energiinnhold. Til høytytende dyr er det ønskelig å komme over 140 g råprotein pr kg ts.

Proteininnholdet i grovforet er høyest på flat-Jæren. Brune søyler er fra 2020, mens grønne viser 2019.

 

Tørrstoff

Vi er litt overrasket over at områdene med høy energikonsentrasjon også har tørrere fôr, til tross for at det er mye bladrikt raigras, som vi regner for å være vanskeligere å tørke.

Tørrstoffprosenten i grovforet er høyest på flat-Jæren. Mellom 30 og 40% tørrstoff vil være optimalt for de fleste.

 

Gjæringskvalitet

Rask fortørking til over 30%TS øker oddsen for å få et velgjæra og smakelig grovfôr. Vi ser at de som har høg TS ofte har høgt sukkerinnhold, og lave nivå av syrer og ammoniakk.

Ammoniakkinnholdet bør være så lavt som mulig, og i alle fall under 100g/kg N.

Ammoniakkinholdet er gjennomsnittlig for høyt i de fleste områder. Kommuner som Lund, Eigersund, Stavanger og Sola har høye ammoniakktall, tross for høy tørrstoffprosent. Ofte får man tilbakemelding om å bruke mer syre, mer plast og bedre pakking, men vi mistenker at mye av ammoniakken oppstår ute på jordet. Ligger graset i streng, vil man få en kompostering av graset nederst i strengen, da dette ikke tørker. Tiltak da vil være bedre breispreiing av graset for å få raskere og jevnere tørk.

Vi ser også at summen av syrer stort sett varierer som forventet. Grovfôr med mye syrer smaker dårligere, og er et tegn på at det har vært for mye aktivitet i fôret etter slått. Rask fortørking og tilsetting av syrebasert ensileringsmiddel i stor nok mengde er de viktigste tiltakene for å stabilisere grasmassen fort, slik at det ikke bygger seg opp mye syrer. 

Summen av syrer bør ikke være for høyt for å få dyra til å ete mest mulig.

Det viser seg at ikke bare slåttetidspunktet, men også ensileringsprosessen har vært mer vellykket på Jæren enn i resten av fylket i 2020. Konklusjonen fra 1.slått er at det gjennomsnittlige grovfôret fra kommunene på Jæren er noe mer smakelig, energirikt og proteinrikt enn resten av fylket, men man har også her mye å gå på i prosessen fra høsting frem til ferdig konservert fôr.

Værforholdene forklarer ellers ofte en del forskjeller, men rundt 1.slått var værforholdene svært gode i hele fylket i 2020.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.