Stå sammen i krise

God jord og plantekultur

Vi er sårbare som enkeltmennesker, men og som næring. Som matprodusenter er vi prisgitt gode vekstforhold både for planter og dyr. Noen av disse faktorene kan vi i stor grad styre selv. Eksempel på det, er å legge til rette for gode vekstvilkår med gjødsling, kalking, jordarbeiding, vanning, god dyrevelferd og rasjonelt driftsopplegg.

Beredskapsplan

Tørkesommeren 2018 viste så dugelig at selv med god tilrettelegging og drift kan næringa komme i krise. Resultatet av denne situasjonen førte til at «hele landbruket» samlet seg og sammen prøvde å håndtere situasjonen på best mulig måte. Grovfor ble importert, korn ble slått til grønnfor, og det ble utbetalt betydelige erstatninger. Slike uår kan selvsagt oppstå igjen. Som et hjelpemiddel ved neste korsvei, ble det satt ned en arbeidsgruppe som ble bedt om å lage en beredskapsplan for landbruket på Agder. Denne planen er nå ferdig og ment som et verktøy for den enkelte bonde, men også en kjøreplan for hele landbruket på Agder.

Beredskapsplanen omfatter kun jordbruket, og målet er at en skal skape en felles forståelse av situasjonen og deretter få ut samordna informasjon raskt når krisen rammer. Forbyggende arbeid er viktig og planen skal være en fagkanal som fylkesberedskapsrådet og Mattilsynet skal kunne bruke når krisen inntreffer.

Planen er at Jordbrukets beredskapsforum, som innbefatter hele landbruket (se nedenfor), skal møtes en gang i året. Det er et arbeidsutvalg representert med Fylkesmannen, Bondelaget, Felleskjøpet og Norsk landbruksrådgiving som har utarbeid planen.

Sammen er vi sterke

Uten den sterke mobiliseringen fra bonden med støvlene på, hadde vi trolig aldri klart å løfte problemstillinga så fort og høyt som det ble gjort denne gang. Dette bekrefter det vi alle vet, at SAMMEN ER VI STERKE. I tillegg kommer mange andre positive opplevelser som samhold, delte bekymringer er halverte bekymringer, og ikke minst, delt glede er dobbel glede!

Landbruket på Agder

Jordbruksarealet på Agder er 375 000 daa, som er fordelt på 1765 foretak. Bare 10% av disse foretakene henter mer enn 90% av inntekta fra jordbruket. Hele 41% har O inntekt fra jordbruket! En stor gruppe henter deler av inntekten fra gården.

Gjennomsnittsteigen på Agder er minst i landet, med unntak av Hordaland. Dette gir store utfordringer på mange områder. Situasjonen blir heller ikke bedre når andelen leigejord er 60%!

Antall ammekyr har hatt en formidabel vekst de siste år. Nå er det flere ammekyr enn melkekyr i fylket. Gjennomsnittsbesetningen på melk har doblet seg på 15 år, men melkevolumet er det samme. Sauen har de siste 10 år hatt en flott økning, og nå er det bare å håpe at prisen følger etter.

Agder er fortsatt todelt, med dobbelt så mange ammekyr, melkekyr og sau i vest i forhold til østre del av fylket. Her er det en jobb å gjøre for egdene nærmest Oslo!

Vi har fortsatt store og gode beiteområder som ligger unyttet, og vi må sammen kjempe for, og helst øke beitedyrandelen her sør. Her har vi alle et felles ansvar.

Krisehandtering

Alle medlemmer i Jordbrukets beredskapsforum kan varsle Fylkesmannens landbruksavdeling om en mulig krise. Fylkesmannen kaller inn arbeidsutvalget som avgjør i fellesskap om hendelsen defineres som en krise. Dersom situasjonen defineres som en krise, innkalles det til møte i Jordbrukets beredskapsforum. Jordbrukets beredskapsforum definerer aktuelle tiltak, og det sendes ut felles informasjon til bøndene. Eventuelle felles informasjonsmøter til alle bønder på Agder arrangeres på Evjemoen.

I tillegg til dette legges informasjonen ut på ulike plattformer i den enkelte organisasjon.