Hverdagen er mangfoldig og i perioder svært, svært hektisk. Andre tider på året kan det være litt roligere, og bønder har kanskje tid innimellom til å gjennomføre aktiviteter i mer "sysle/fiske-kategorien", fordi det er tid og rom for det.
En dag er den ene bonden på hjul med sin mekaniske favoritt-partner, og er muligens i besittelse av den gjeveste traktoren akkurat da. Traktoren triller ikke i 40 km/t, det er en roligere dag. Han/hun skal et ærend, se litt til kvigene som beiter et stykke fra hjemgården.
Underveis ser traktorføreren at naboen "sysler" med noe, og at vedkommende er innenfor rekkevidde. Så traktoren får lavere turtall og farten senkes ytterligere. Naboen registrerer den kjente motorlyden og vet hvem som kommer. Naboen vet også hva som vil skje, og gjør seg litt ferdig med den gjeldende sysselen.
Traktoren stopper i krysset utenfor naboens gård, og det er god plass for biler å kjøre rundt om traktoren. Ikke lenge etter sitter en stykk bonde behagelig i en luftdempet stol, mens den andre står med en støvel i grusen, den andre støvelen oppi stigtrinnet på naboens traktor, og en hånd med trygt grep rundt hyttebøylen. Der står de og preker, preker og preker.
Det kan gå en time... Kanskje står det ei gardsfrue i et stueglas, som tar seg til pannen og gremmer seg over arbeids om ikkje blir gjort. "Dette har man da virkelig ikke tid til!"
Psykisk helse
Det har i nyere tid blitt mer og mer stuerent å snakke om psykisk helse, og det er ønsket fokus også fra styresmakten på dette. Også i landbruksbransjen blir det mer og mer åpenhet om dette, selv om det mulig kan være forskjell her geografisk med tanke på folkelynne. Uansett så er vi alle mennesker, og har våre behov. Vi har behov for å ha det bra, vi har behov for å mestre noe, og vi har behov for å bli sett. Dette gjelder nok uansett hvilken alder du er i.
Traumer i livet
I tilfeller der folk får psykiske problemer, kan det handle om trasige ting i oppveksten, eller andre mentale traumer i livet. Man kan være en tilsynelatende barsk person, men samtidig, egentlig, så sitter det en liten gutt/jente og er litt lei seg innerst inni det låste kottet. Dette kan man leve greit med, og for noen kan det fungere fint med et låst kott. Nøkkelen vet man ikke hvor er, og det er jammen like greit. Null problem, glemt er glemt. Man kan også anerkjenne gutten/jenta inni kottet, og at det var slik i oppveksten, og forholde seg til nåtida som er ok, bra nok eller faktisk ganske bra. Man er klar over tingenes tilstand, og vet for så vidt hvor nøkkelen til kottet er, mendet er ikke behov for å bruke den. Det er de som har det verre kan man si, og så klarer man å fungere normalt.
Rydd kottet
Men, det kan jo være tilfelle at man skulle ha låst opp døra og sjekke innom hvordan det egentlig står til, og kanskje tatt et tak, tatt et oppgjør, ryddet kottet. Skulle man ønske dette så kan man få til det sjøl, men det kan også være godt å ha noen å "spille ball" med. Det kan også være fint å bare ha noen å snakke med, og få en positiv bekreftelse på sin egen identitet og person. Dette kan generelt gjøre en del ting lettere å håndtere, både fysisk og mentalt. Man er ikke alene i verden.
Ensomt til tider
Bønder jobber i en bransje som skiller seg noe ut i forhold til majoriteten av arbeidslivet. Man drivet eget firma, er sin egen sjef, og man er i stor grad èn og samme person i de fleste rollene som konvensjonelt arbeidsliv har mange ulike personer til. Bondeyrket kan være en smule ensomt til tider, man går ikke på jobb kl. 8 og tar en kollegial prat over kaffekoppen, før dagens virke starter.
Maslovs behovspyramide på nivå 3 og 4 handler om sosiale behov og anerkjennelse. I et ensomt virke er det ikke sikkert at dette er like enkelt. For menneskets natur er nok i stor grad sosial.
Ufattelig viktig
Satt i psykologisk lys, så kan en tilfeldig "traktor- samtale" mellom bønder være ufattelig viktig"! Man skal ikke se bort ifra at det som konkret skjer er to bønder som setter hverandre i balanse, mentalt sett. De tre øverste nivåene i Maslovs behovspyramide berører nok i en sånn samtale. De får kanskje utløp for frustrasjon, utvekslet erfaringer, og de får spøka om hverdagslige hendelser. Kollegaen viser gjerne forståelse og empati, og man står kanskje på samme side i en sak.
Den timen som gikk til praten ville noen kanskje sagt var tapt arbeidstid. Jeg ville heller sagt gratis terapitime. For det kan hende det er akkurat det det er. Så da får bare gårdsfrua bli irritert.
