Hvordan etablere et kulturbeite?

17.08.2020 (Oppdatert: 17.08.2020) Magnus Haugland

Skal man etablere et kulturbeite som gir store avlinger, er det en fordel å få inn de riktige grassortene så snart som råd. Her er en veiledning til hvordan dette kan gjøres.

Gode kulturbeiter gir store avlinger, også på høsten når fôrbehovet ofte er stort hos beitedyra.

Inngjerding

Prioriter inngjerding først! Det er viktig å få på plass beitedyr kjapt, slik at ikke lauvkratt rekker å komme for langt etter at man har ryddet skog. Vi har en del eksempler på areal som skal lages til beite, men hvor lauvkrattet har fått tatt overhånd før man kom skikkelig i gang. Hogger man skog for å få etablert beitet, har man da mulighet til å ta litt etter hvert inne i beitet, uten at det første man hogger rekker å bli krattskog.

Fremkommelighet

Kulturbeiter er ofte for kuperte til å komme fram med traktor. Da er man avhengig av å lage veger å kjøre på i beitet. Dette vil være nyttig å ha på plass når man driver og etablerer beitet. Grøfta på oversida av vegen vil også være nyttig for å tørke ut området. Her på Vestlandet vil det være behov for å få redusert mengden vann. Veger på tvers av skråninger vil kunne skjære av vassig som går nedover, og dermed fungere som drenering. Vegbygging kan være kostbart, og være med på å ødelegge økonomien i prosjektet, så her bør man ha tenkt gjennom litt før man setter i gang. Drenering med drensrør vil normalt være uforsvarlig dyrt i de fleste beiter.

Såfrø kan godt blandes inn i husdyrgjødsel, kalk eller handelsgjødsel.

Såfrø

Såfrø må på plass tidlig etter en hogst, mens bakken er åpen og nye spirer har gode konkurransevilkår. Det er raigras, rapp og hvitkløver som er interessant å så i beiter. Er disse først etablert, og stelt godt, vil de bli svært varige de fleste plasser. Selv etter tøffe vintrer vil raigraset ofte komme tilbake i beitet så sant det kalkes og gjødsles godt. Mange beiteblandinger inneholder timotei, men denne grassorten er bortkasta å så i et kulturbeite, og penger ut av vinduet. Sau/ku Pluss 60 er ei god blanding som passer godt. Den har mange raigrasslag som passer til beiting, samt at den inneholder rapp, hvitkløver og litt rødsvingel. Eventuelt bland sammen engrapp og en allsidig raigrasblanding. 2-4 kg pr dekar er passende mengde.

Kalk

I utgangspunktet er jorda hos oss svært sur, og trenger kalk. Raigras, rapp og kløver krever god kalking, og det er bortkasta penger å så i areal som ikke kalkes opp. Bruk ca. 350 kg grovdolomitt, granulert kalk eller tilsvarende første år, eventuelt 0,5 m3 skjellsand. Kalkinga må gjentas etter to år, da disse mengdene normalt er for små til å få opp pH til akseptable nivå. Prioriter kalkinga på arealer som blir gjødslet godt. Det er her man kan forvente å få virkelig store avlinger.

Gjødsel

Nye arealer trenger godt med gjødsel. Høytytende grasslag trenger næringsrik jord for å etablere seg skikkelig. Husdyrgjødsel er regnet som det beste middelet for å lage gode beiter, og ofte er dette eneste aktuelle gjødsla, da denne kan spyles ut fra veiene med kanon der det er uframkommelig med traktor. Bruk 3 tonn husdyrgjødsel pr dekar, men husk at det i utgangspunktet ikke er lov å kjøre husdyrgjødsel i utmark eller beite. Det er kun dyrka areal som automatisk godkjennes for husdyrgjødselspreiing. Snakk med kommunen om å få godkjent arealet, eller å få dispensasjon til å kjøre. Får du ikke dette, er det handelsgjødsel i form av 18-3-15 eller lignende som gjelder de første årene. Kjør ut 25-30 kg pr dekar, og gjenta gjerne gjennom sesongen. Etter noen år kan man gå over til billigere gjødselslag.

Orerønninger beitet av geit.

Ugras og kratt

Revebjelle kan være en utfordring i nyetablerte beiter. Disse kan hakkes av under rosetten slik som man gjør med tistel, eventuelt sprøytes med MCPA eller Mekoprop. Stubber av oretrær setter skudd som dyra vraker i stor grad. Disse må fjernes manuelt eller sprøytes med et middel som inneholder fluroksypyr, evenuelt at man behandler stubbene med glyfosat. Geiter kan beite orekratt, og sau kan ta ferske orerønninger som kommer opp etter hogst. Annet lauvkratt som kommer opp kan man forvente å holde nede ved å holde høyt nok beitetrykk. Det er også viktig at man holder såpass beitetrykk at nysådd gras har mulighet for å etablere seg. Litt tråkk og moderat beiting ser ikke ut til å skade nysådde spirer nevneverdig.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.