Hvordan redusere soyaforbruket på egen gard?

30.09.2019 (Oppdatert: 02.10.2019) Ingrid Helene Møgedal, Magnus Haugland

Landbrukets avhengighet av soya fra Brasil er for tiden ute i hardt vær. Norske husdyr beskyldes for å legge beslag på store landbruksarealer i andre land. Som bonde og grovforprodusent er det mye du kan gjøre for å øke mengden egenprodusert protein.

Dyrk mer av proteinet selv.

Hovedgrunnen til at vi bruker soya, er for å gi dyra våre mer proteiner. Mye av dette kunne vi med fordel produsert selv, på våre egne grovforarealer. Kløver er proteinrik og bidrar til god grovforkvalitet. Den egner seg godt på de fleste arealer, og er til en viss grad med på å holde oppe kvaliteten på enga selv om man ikke får slått til rett tidspunkt. Slåttetidspunktet er avgjørende for proteininnholdet i graset. Tidlig slått gras inneholder mer proteiner enn seint slått gras. For de fleste i Rogaland, vil det bety tre slåtter, for enkelte kanskje fire. Fra danske forsøk vet vi at hyppigere slåtter er en god måte å øke proteinavlinga på.  Høy stubbing bidrar også til høyere proteinprosent, da stengelen inneholder mindre protein.

Ta vare på proteinet

For å unngå nedbryting av proteinet før det når dyret, må vi sørge for å konservere det på en god måte. Mange vil ha mye å hente på raskere og bedre fortørking. Til raskere man får tørket graset opp til litt over 30% tørrstoff, til mindre tap får man. I tillegg er det mye lettere å konservere gras som er såpass tørt. Bruk ensileringsmidler og husk stor nok dose. Det er de syrebaserte ensileringsmidlene som vi har best erfaringer med, eventuelt også kofasil-produkter. Ønsker du å spare mengde ensileringsmiddel, kan du prøve å fortørke graset enda bedre. Reduksjon i mengden syre pr tonn gras er derimot ikke vegen å gå.

Rett tidspunkt for gjødsling

Gjødsle så tidlig som mulig etter slått, og ellers så snart vekstsesongen er i gang på våren. Skal graset rekke å bygge proteiner, må det få tid på seg til både å ta nitrogenet opp, og å gjøre seg nytte av det. Spesielt husdyrgjødsel krever tid (og varme i jorda) for å mineraliseres. Vi ser en tendens til at for mye gjødsel (av gode, praktiske grunner) kjøres for seint i sesongen. Svak nitrogengjødsling er ikke så vanlig, men vi ser dette innimellom. Dette gir et proteinfattig for, spesielt om man høster seint. Riktig pH i jorda er avgjørende for at graset klarer å ta opp den gjødsla vi tilfører.

Opp med grovforkvaliteten

Lager du et godt grovfor, vil dyra kunne spise svært store grovformengder, og samtidig beholde en relativt høy ytelse. For mange betyr det hyppigere slåtter, og kanskje annen artssammensetning i enga. Timotei og raigras har begge svært god kvalitet og smakelighet, så sant de er konservert på en god måte. Raigras har den fordelen at det har en høyere Fem-konsentrasjon enn timotei i utgangspunktet, og beholder den lenger om 1.slåtten drar ut i tid. Hovedårsaken er at timotei har mye strå og er ensarta, og hele enga skyter på likt, mens raigraset vi bruker består av mange bladrike sorter, som skyter til ulik tid.

Få dyra til å spise mer grovfor

Et høyt grovfôropptak av et energirikt grovfôr reduserer behovet for kraftfôr. Grovforopptaket er på topp når foret er tidlig høsta, godt konservert og tørrstoffprosenten i foret er rundt 35%. Spesielt 2. og 3. slått er en utfordring å få tørket nok. Likevel ser vi at det ofte er de samme som klarer å få rask og effektiv fortørk. Husk at seint slått og strårikt gras er vanskelig å komprimere. Spesielt i siloer skal man være forsiktig med for kraftig fortørking. Syrebaserte ensileringsmidler gir bedre smakelighet på foret, og øker opptaket.

Opp med avlinga

Det er formidable mengder proteiner som blir dyrket i ei god graseng. Vi antar at gjennomsnittsavlingene i Rogaland inneholder under 75 kg protein pr dekar.  Når vi sammenligner med de beste grovfordyrkerene i distriktet, vet vi at ved tradisjonell god agronomi kan avlingsmengden mer enn dobles. I praktisk dyrking dobler man da også proteinavlinga. Erfaringene fra Grovfor 2020 viser at de som produserer store gode avlinger, får relativt billig grovfor, til langt under kraftforpris. Siden man også har god kvalitet, er man ikke avhengig av store mengder kraftfor for å få høy ytelse. Gardsbruk som klarer dette, sparer ofte betydelige beløp til kraftfor.

Bruk riktig kraftfor

Ved bruk av feil type og/eller mengde kraftfor får man dårlig utnyttelse av foret. For å finne rett kraftfor må du ha en formening om hva grovforet inneholder. Grovforprøver og en prat med foringsrådgiver kan være en god start. Og husk: Alt med måte. For mye proteiner til dyra er ressurssløsing og kan gå ut over både produksjon og helse. Dyr i høy produksjon og vekst trenger proteinrikt grovfor (over 150 gram/kg tørrstoff), mens dyr på vedlikeholdsfor skal ha mindre proteiner (over 120 gram/kg tørrstoff).



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.