Hydroteknikk

Effektiv jordbruksdrift er avhengig av at produksjonsarealene er godt drenert, og at overvann fjernes raskt. Ei bakside av dette er rask og stor flomtopp nedover i bekker og lukka systemer, noen ganger med skader på rør, kummer og innmark som resultat.

Pukk har ikkje evne til å filtrere.

Kva er viktige suksesskriterier for at dette skal bli vellukka?

Nedbør som har landa på bakken utenfor jordet skal aldri renne inn på jordet. Avskjæringsgrøftene «avskjærer»/ stopper vannet, slik at det hindres i å renne ut på jordet.

Våren kan være ei grei tid til å ta seg en runde for å sjekke det hydrotekniske anlegget.

Avløp som ikke lenger tar unna flomtoppene, må ofte byttes til nye større rør, men andre og rimeligere tiltak kan også være aktuelle

sha-plan for bygge- og anleggsprosjekter

NLR Trøndelag oppfordrer alle gårdbrukere som holder til på marin leirgrunn om å sette seg inn i hva kvikkleire er, og hva man skal være oppmerksom på som eier/forvalter av jordeiendom. Dette gjelder særlig de som har planer om bygging, vegbygging, nydyrking, og større overvannsarbeider, men også de som har bekker/elver oppfordres til å følge med om disse graver mye i sider og botn.

Fleire faktorar påverker kostnadsbilete ved grøfting, men ein må ikkje glemme dei positive effektane som drenering har på eit areal.

Mye kan gjøres ved godt og jevnlig vedlikehold. Avgrensa problemer kan løses ved punkttiltak eller avskjæringsgrøfter. Men av og til er det behov for å grøfte hele arealet på nytt.

Agronomiprosjektet i Nord Norge har vært med på å finansiere faktaark om drenering. Arkene er et forsøk på å samle informasjon om ulike sider ved drenering. Arkene tar opp nødvendige grunnundersøkelser, metoder for legging, hva som er særlig viktig ved gjennomføring. Det er også lagt ut et dokument som oppsummerer de viktigste momentene knyttet til legging av drensgrøft. Etter hvert vil det bli lagt inn mer fagstoff om emnet.

Visste du at når jorda er vannmetta tapes plantetilgjengelig nitrogen til lufta? I ei luftig jord utnyttes næringsstoffene bedre, fordi plantene har mulighet for en optimal vekst.

Filter har vært et tema innen drenering siden man begynte å bruke rør for å lede bort overskuddsvann fra dyrket jord. Sagflis, elvegrus og torvmose har vært de mest anbefalte materialene. Etter hvert har det også dukket opp ulike varianter av rør med filter av kunstfiber, rester av klær eller plast og kokos.

Hvert år, siden ordningen med dreneringstilskudd ble gjeninnført, har det stått igjen midler ved årets utgang. For Nord-Norge er det tilgjengelig rundt 13,4 millioner til drenering i 2020. Av dette er 5,3 millioner ubrukte midler fra 2019. En av årsakene til at så mye penger står ubrukt, er at mange velger å utføre drenering uten å søke.