Hydroteknikk

Nedbør som har landa på bakken utenfor jordet skal aldri renne inn på jordet. Avskjæringsgrøftene «avskjærer»/ stopper vannet, slik at det hindres i å renne ut på jordet.

Avløp som ikke lenger tar unna flomtoppene, må ofte byttes til nye større rør, men andre og rimeligere tiltak kan også være aktuelle

sha-plan for bygge- og anleggsprosjekter

NLR Trøndelag oppfordrer alle gårdbrukere som holder til på marin leirgrunn om å sette seg inn i hva kvikkleire er, og hva man skal være oppmerksom på som eier/forvalter av jordeiendom. Dette gjelder særlig de som har planer om bygging, vegbygging, nydyrking, og større overvannsarbeider, men også de som har bekker/elver oppfordres til å følge med om disse graver mye i sider og botn.

Fleire faktorar påverker kostnadsbilete ved grøfting, men ein må ikkje glemme dei positive effektane som drenering har på eit areal.

Mye kan gjøres ved godt og jevnlig vedlikehold. Avgrensa problemer kan løses ved punkttiltak eller avskjæringsgrøfter. Men av og til er det behov for å grøfte hele arealet på nytt.

Agronomiprosjektet i Nord Norge har vært med på å finansiere faktaark om drenering. Arkene er et forsøk på å samle informasjon om ulike sider ved drenering. Arkene tar opp nødvendige grunnundersøkelser, metoder for legging, hva som er særlig viktig ved gjennomføring. Det er også lagt ut et dokument som oppsummerer de viktigste momentene knyttet til legging av drensgrøft. Etter hvert vil det bli lagt inn mer fagstoff om emnet.

Visste du at når jorda er vannmetta tapes plantetilgjengelig nitrogen til lufta? I ei luftig jord utnyttes næringsstoffene bedre, fordi plantene har mulighet for en optimal vekst.

Filter har vært et tema innen drenering siden man begynte å bruke rør for å lede bort overskuddsvann fra dyrket jord. Sagflis, elvegrus og torvmose har vært de mest anbefalte materialene. Etter hvert har det også dukket opp ulike varianter av rør med filter av kunstfiber, rester av klær eller plast og kokos.

Hvert år, siden ordningen med dreneringstilskudd ble gjeninnført, har det stått igjen midler ved årets utgang. For Nord-Norge er det tilgjengelig rundt 13,4 millioner til drenering i 2020. Av dette er 5,3 millioner ubrukte midler fra 2019. En av årsakene til at så mye penger står ubrukt, er at mange velger å utføre drenering uten å søke.

Spyling av drensrørene er en viktig del av vedlikeholdet. Undersøkelser fra Danmark viser stor effekt av spyling, selv der rørene bare har ligget ett år. Årsaken til dette er utvasking av store mengder finstoff fra perioden rundt legging. Hvor ofte spylingen skal gjentas avhenger av jordart, effektiviteten til filteret og rustutfelling.

Det kan gjøres mye godt og billig dreneringsarbeid ved å vedlikeholde den dreneringa en allerede har.

Mange gårdbrukere driver «vanskelig» myr, hvor innsatsen gir dårlig betaling.

Erosjon, og kanskje spesielt nedbørsrelatert jordtap til vassdragene våre, er i økende grad ett problem for jordbruket. Vi fikk særlig smake på dette i vinter med barmark over store deler av Østlandet og hyppige regnskyll som førte til store jordtap.