Funksjon:

  • Åpne løp tar raskt unna overflate- og drensvann fra dyrka mark. Overvannet må kunne renne lett fra dyrka mark ned i løpet
  • Bekkevann «transporteres» billig gjennom dyrka mark
  • Hovedavløp for drenssystemer, eller fungere som samler i stedet for rør
  • Normal vannstand må være djupere enn rørutløp fra lukka drenssystem

Fordel med åpne løp kontra lukka løp:

  • Generelt rimeligere enn lukka
  • Stor kapasitet er betydelig billigere enn for lukka løp, selv med sammenhengende forbygging i det åpne løpet
  • Steinsatte løp skades sjelden av flom
  • Lettere å ha oversikt i flomsituasjoner
  • Lett å ha oversikt når de fungerer som samler for lukka drenssystemer
  • Lett å spyle drensrør fra
  • Gir mulighet for biologisk mangfold/fisk
Bilde 2 tiltak aapne loep
Overflatevann må renne mest mulig uhindra til løpet ! Foto: Audun Grav
Bilde 3 tiltak aapne loep
Her ser vi at det er renska bare på ei side av bekken/kanalen, og den andre sida blir da også mindre utsatt for side-erosjon. Foto: Hallstein Tødås

Ved omfattende kanalrensk kan vegetasjonen ryddes unna bare på ei side, eller det kan settes igjen en del trær/busker.

Regelverket for Produksjons-tilskudd tillater slik rens:

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet.

Normal skjøtsel kan blant annet være; regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter,

- skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre)

Regelverket for Produksjonstilskudd i jordbruket om minimum 2 meters vegetasjonssone mot åpne vassdrag:

Du oppfyller heller ikke vilkårene for å motta areal- og kulturlandskapstilskudd dersom du mangler tilstrekkelig vegetasjonssone mot vassdrag med års sikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan verken jordarbeides eller sprøytes med plantevernmidler. Er området erosjonsutsatt, kan det være nødvendig med en bredere vegetasjonssone. Vegetasjonssonen kan høstes og beites

Ved nydyrking inntil vassdrag skal det settes igjen vegetasjon:

Ved nydyrking vil det oftest renne ut mye jord under og den første tida etter anlegg. Derfor kan det være lurt å grave ut et visst volum eller lage en terskel i det første åpne løpet vannet renner ut i, slik at en del av jorda sedimenteres, og kan graves ut.

Det er viktig å få overflatevannet raskt unna dyrka mark, slik at opptørkinga kan starte !

Figur 4 tiltak aapne loep

Vannet renner ikke av: Ofte er det en kant mellom dyrka mark

og åpengrøfta pga. pløyinga, og delvis pga. at grøfterensk

legges innpå dyrka mark.

Nedjustert kant: Vannet renner av. Regelverket for

Produksjonstilskudd krever minst 2 m vegetasjonssone

som ikke jordarbeides.

Nedplanert/profilert kant: Lukka grøft, mye singel over røra,

og det kan drives helt ut

Bilde 5 tiltak aapne loep
I praksis kan dette se slik ut (Søgstad i Levanger ) Foto: Audun Grav
Figur 6 tiltak aapne loep

Uhindra utløp fra drensrøra !

Ved botnrensk: Grav djupt nok for

plass til løsmasser og gjengroing i noen år

Figur 7 tiltak aapne loep

Tre viktige punkt her:

- Tett drensavløp gjennom kantvegetasjonen

- God drypphøgde fra drensutløpet

- Steinsikring i åpengrøfta mot

erosjonsskader fra drensutløpet

Bilde 9 tiltak aapne loep
Sikring av rørutløp, Foto: Svein Skøien
Figur 8 tiltak aapne loep
Sikring av rørutløp, Foto: Svein Skøien

Tips: Sett opp en staur ved hvert drensutløp i kanal/bekk.

Utforming av nye og restaurering av eldre løp

Sitat fra Bioforsk ( nå NIBIO ) kurs i hydroteknikk:Vannføringen i åpne kanaler i jordbruksområder er ofte liten i forhold til kanalens kapasitet, fordi kanalen bare skal drenere de nærmeste arealene. Åpne kanaler blir ofte foretrukket for å sikre avrenning, ikke fordi de skal føre så mye vann. Planleggingen blir da enkel. Dyp og sideskråning på kanalen blir bestemt av jordarten, fallforhold og behovet for drypphøyde på utløpene fra drensgrøftene, fordi drensgrøftene må ha en viss dybde for å senke grunnvannsstanden tilstrekkelig. Bunnbredden kan begrenses til et minimum, men en bør ha en viss bunnbredde på grunn av faren for utrasing fra kanalsidene, gjenslamming, tilgroing og bunnising. Vanlig valg av bunnbredde blir da bredden på graveskuffa, som oftest 40 cm. Ved bruk av profilskuffe kan bunnbredden bli enda mindre, for de minste grøftene.

OBS ! Ved steinsikring må det også graves ut rom for steinlaget !

Vannressursloven gir grunneier rett til å foreta sikring/oppretting av løpet, f.eks. etter flomskader. Slike tiltak kan gjennomføres uten konsesjon, men forutgående kontakt med NVE tilrås.

Skjermbilde 2021 02 04 171039

“Totrinns” profil

  • Godt egnet ved lite fall; det smale profilet gir tilstrekkelig fart på vannet for å unngå sedimentering ved normalvannføring
  • Ved flom stiger ikke vannet så høgt, vannhastigheten blir ikke så stor, og det blir mindre fare for løpserosjon
  • Ved normalvannføring er det dybde for fisk/dyreliv
Figur 11 tiltak aapne loep
Bilde 12 tiltak aapne loep

Eldre kanal ett år etter senking.

Transporterer bort vannet

effektivt og sikkert

- Terskler som reduserer vannhastighet og erosjon

- Djup nok for drensutløp ( rett nedafor tersler )

- Slake, tilsådde sideskråninger

Foto: Audun Grav

Løpserosjon

kan handteres med flere tiltak, gradert etter størrelsen av problemet

  • Slake sideskråninger (se nedafor)
  • Tilsåing mot side-erosjon
  • Moderat fall: Ta storparten av lengdefallet i steinterskler
  • Stort fall: Sammenhengende steinforbygging botn og sider

Slake sideskråninger: Anbefalt maksimal sidehelling

  • Torv 1 : 1
  • Leir 1 : 1,5 – 2,0
  • Sand 1 : 1,75 – 3,0
Bilde 13 tiltak aapne loep
Torv tåler brattere sideskråninger enn silt og finsand. Foto 1: Audun Grav , Foto 2: Hallstein Tødås
Bilde 14 tiltak aapne loep
Torv tåler brattere sideskråninger enn silt og finsand. Foto 1: Audun Grav , Foto 2: Hallstein Tødås

Terskler og sammenhengende steinsikring

På 1970-tallet ble det laget en rekke typetegninger for bl.a. sikring av åpne løp. Fylkesagronom i Nord-Trøndelag, Harald Eriksen, var en drivende kraft i dette arbeidet.

Her finner du typetegninger for sikring av åpne løp. Bortsett fra at fiberduk har kommet til som skille mellom jord og stein, i tillegg til grus, har prinsippene for slikt arbeid ikke endret seg særlig siden 1970-tallet.

Eksempel på tverrsnitt steinsikring

Bilde 21 tiltak aapne loep
Sammenhengende steinsikring sider og botn, med enkel terskel Foto: Audnun Grav
Bilde 22 tiltak aapne loep
Terskel brukes som krøtterovergang (tråkker ikke sund leirbotnen ) Foto: Audun Grav
Bilde 23 tiltak aapne loep
Foto: Audun Grav
Bilde 24 tiltak aapne loep
Foto: Audun Grav
Bilde 25 tiltak aapne loep
Enkel reparasjon i ei side. Foto: Anne Grethe Rostad
Bilde 26 tiltak aapne loep
Sammenhengende steinsikring sider og botn. Foto Audun Grav
Bilde 27 tiltak aapne loep
Stikkrenne med «sikringsrør « øverst for stor vannføring. Ei stor rør kunne vært bedre, bl.a. mht. mindre sjanse for tetting. Foto: Audun Grav
Bilde 28 tilta aapne loep
I fiskeførende bekker bør stikkrenner legges flatt eller med litt motfall, slik at fisken har vann å gå i. Djupere/roligere parti nedafor utløp, slik at fisken kan ta litt fart før røra.
Bilde 29 tiltak aapne loep
Sammenhengende steinsikring med stryk gir variert strømming. Salbergsbekken Røra forbygd av NVE. Her ligger det sprengtstein i 2 m dybde under torva ! Foto: Audun Grav
Bilde 30 tiltak aapne loep
Sammenhengende steinsikring med stryk gir variert strømming. Salbergsbekken Røra forbygd av NVE. Her ligger det sprengtstein i 2 m dybde under torva ! Foto: Audun Grav