Ofte vil det være betydelig erosjon og borttransport av jord under og i den første tida etter nydyrking. Dette kan reduseres med
- Avskjæringsgrøfter i øvre kant, som også bør være varige tiltak
- Sedimentasjonsgroper i nedre ende, før utløp i bekk e.l., som kan være varige tiltak, Dette kreves i økende grad fra kommunene.
NIBIO har laget en bra artikkel om dette: Hva betyr nydyrking for vannmiljøet
Før oppdyrkinga
Eldre skogsgrøfter som står halvfulle med vann; det kan være nok å gå en tur med spaden for å åpne et gjenseget utløp ei tid før oppdyrkingsarbeidet starter.
Avskjæringsgrøfter gravd før fresing eller stubbriving, gjennomgraving og steinrydding, gir bedre forhold både for dette og det etterfølgende dreneringsarbeidet, og mindre partikkelavrenning under hele oppdyrkinga.
Gravemassen legges inne på nydyrkingsfeltet. Lagt på utsida vil den hindre vannstrømmen til grøfta, og mette grøftesida med vann, slik at denne kan gli ut.
Grøfta kan utformes som ei djup, åpen grøft, eller som ei kombinert grøft, der det legges ei drensrør i botn, og grøfta halvfylles med drenerende masse (singel, stein). Dette gir ei grøft som
- kan få tak i djupere grunnvassig
- er mer stabil enn ei grøft som er djup
- ikke så raskt siger igjen
- er sikrere å kjøre nært kanten
- ikke har erosjon i selve grøfta ved stor vannføring
- gir en viss fordrøyingseffekt (hulrom i steinmassen gir plass til vann)
Overflateforming og kontrollert overflateavrenning
Der hele eller deler av et nydyrkingsfelt har lite fall, er det viktig å disponere massene og forme overflata slik at mest mulig nedbørsvann kan renne av i stedet for å bruke lang tid til å sige ned til ei rør. Rask opptørking er viktig både om våren og etter nedbør i vekstsesongen!
Sedimentasjonsgrop
Dette holder tilbake en del av partiklene som eroderes fra jordbruksareal og åpne løp ovafor. Plasseres der overvann og hovedavløp vil komme. Hvis nydyrkinga planlegges med permanent rensetiltak/sedimentasjonsgrop, vil ei slik grop være første del av denne. Etter at resten av nydyrkingsarbeidet er ferdig, den verste erosjonen/partikkelavrenninga er unnagjort, og gropa tømt for sedimenter, kan rensetiltaket bygges ferdig ( sedimentasjonsgrop, terskler, våtmarksfilter etc ).
Hvis vannet skal ut i ei eksisterende åpengrøft eller kanal lengre ned, kan det legges inn små terskler i disse. Da vil vannhastigheten gå ned, og partikler sedimenterer. OBS !: Tersklene må plasseres rett ovafor drensutløp, og avstanden mellom tersklene må være såpass stor at drensutløpa ikke sedimenteres ned, se skisse nedafor.
Rørdrenering
Det finnes mye stoff om drenering på heimesida til NLR Trøndelag!
Avløp
Et nydyrka areal «sender fra seg» vann mye raskere enn da det lå som utmark/skog, dvs. en større flomtopp nedover i vassdraget (grøfta, bekken, røret). I verste fall kan dette medføre økt erosjon i åpne løp nedover, eller at eldre rør ikke tar unna, med overflomming og skader på dyrka mark som resultat.
Fordrøying /forsinkelse av flomtoppen kan bidra til at nye avløpsrør fra nydyrkingsfelt kan gis mindre dimensjon, og at eldre rør på areal nedafor (svært vanlig) fortsatt kan ha tilstrekkelig kapasitet. Se egen artikkel om fordrøyning på heimesida til NLR Trøndelag,
Mer info på samme tema: NIBIO fordrøyning og NVE/små dammer ( se også NVE/om veilederen )
Drift
Den første tida etter nydyrkinga vil jorda være laus i overflata. Ved åpenåkerdrift bør det derfor etableres grasdekte vannveger i dalsenkningene, der overvannet vil renne. Tilskuddsordning i RMP Trøndelag
NLR Trøndelag gir råd og lager planer for nydyrking, drenering og hydrotekniske anlegg. Ta kontakt for vurdering av situasjon og tiltak, evt. også utarbeidelse av plan.
