Jærbøndene bruker lite kraftfor

28.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020) Magnus Haugland

Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer. At enkeltbønder klarer å ha høy ytelse på dyrene med relativt lite bruk av kraftfor er kjent fra før, men vi ser den samme variasjonen mellom ulike regioner i Rogaland.

Grovforkvaliteten varierer ikke bare fra gard til gard, men også mellom ulike regioner i Rogaland. Foto: Magnus Haugland

Vi ser at det er geografiske forskjeller i hvorvidt forrasjonen til melkekyr består av mye kraftfor eller grovfor. Vi har delt tallene opp etter kommuner i Rogaland. I Sola og Randaberg bruker man under 25 kg kraftfor for å produsere 100 kg energikorrigert melk (EKM), mens man i Egersund og Hjelmeland bruker nesten 35 kg kraftfor for å produsere det samme. Det betyr at man trenger 40% mer kraftfor for å produsere en  liter melk i de kommunene hvor man bruker mest.

Kilde: Kukontrollen

Legg merke til at statistikken er tilpasset den nye kommunestrukturen, og at kommuner med lite tallgrunnlag (få bruk med registreringer) er kuttet ut av statistikken.

Høy energikonsentrasjon i foret, gir mulighet for høy melkeytelse med lite bruk av kraftfor. Vi har satt opp energikonsentrasjonen i grovforet (1.slått) i de samme kommunene. Her ser vi den samme tendensen. De kommunene hvor man benytter minst kraftfor, har også høyest energikonsentrasjon i grovforet.

Kilde: FAS

Hva er grunnen til at kommunene på flat-Jæren produserer godt grovfor og bruker lite kraftfor? Tallene sier ikke noe om hvorfor det er slik. Dette blir bare spekulasjoner, men vi vet en del om vårt eget fylke:

  • På flat-Jæren benyttes mye flerårig raigras. Dette har høyere energikonsentrasjon enn timotei. Flerårig raigras holder kvaliteten lenger, selv om man ikke får høstet graset til helt riktig tidspunkt.

  • Flat-Jæren har lavere temperaturer på sommeren enn innover i fjordene. I prognosehøstingene våre ser vi at utviklingen på graset går fortere, og kvaliteten faller raskere i varme fjordstrøk. Ved slått samme dato, vil kvaliteten være bedre på Jæren.

  • Slåtten starter normalt tidligere på flat-Jæren enn innover i fjordene i Rogaland. Vi mangler tall på dette, men dette er i alle fall erfaringene til rådgiverne.

Det er en utfordring i Rogaland at mange melkekvoter som omsettes havner på flat-Jæren. Det finnes nok mange årsaker til dette, men kan bedre forkvalitet være en av forklaringene? At jær-bøndene får høy ytelse, uten må måtte kjøpe inn så mye kraftfor?



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.