Jorderosjon kan komme i flere former, for eksempel vinderosjon, kanterosjon, drågeerosjon, flateerosjon og grøfteerosjon. Felles for de alle er at det innebærer en løsrivelse og transport av jordpartikler. Da kan matjord tapes, og næringsstoffer komme på avveie, som igjen kan gi dårlig vannkvalitet. I de nye erosjonsrisikokarta inngår flateerosjon og drågeerosjon. Flateerosjon er i de tilfeller der overflatevann flytter jordpartikler jevnt fordelt på jordet. Dette er det vi også hadde i de gamle kartene.
Flateerosjonen deles fortsatt opp i 4 klasser, definert etter mengden jord som potensielt tapes per daa ,dersom arealet høstpløyes. I klasse 1 er det minst jordtap, og i klasse 4 er mest jordtap.
| Erosjonsklasse | Potensielt jordtap |
| Lav erosjonsrisiko | 0- 50 kg/daa og år |
| Middels erosjonsrisiko | 50- 200 kg/daa og år |
| Høy erosjonsrisiko | 200- 800 kg/daa og år |
Svært høy erosjonsrisiko | > 800kg/daa og år |
Inkludert i flateerosjon er altså erosjon der vannet fjerner jordpartikler i tynne sjikt i overflata. Også erosjon som kan oppstå i sårader, plogfårer og traktorspor, samt jordtap gjennom drensrør er med. Erosjonsrisikoklassene i flateerosjonskartet er de samme som før, og klasse 4 mister fortsatt potensielt over 800 kg jord per dekar per år. Det er mange trillebårlass med dyrebar matjord.
Drågeerosjon skjer når vannet konsentreres og graver i drågene; søkk og forsenkinger på jordet. De nye drågeerosjonskartene viser hvor dette kan forventes. Beregningene gjøres på grunnlag av terreng og overflateavrenning. Kartet sier ingenting om mengden jordtap, men altså noe om hvor det er stor sannsynlighet for å ha erosjon i drågene. Kartet som viser drågeerosjon er sammenlignet med lokalkunnskap og/eller flybilder, og ut fra hva NLR Øst har sett, stemmer det godt med terrenget. Modellen klarer naturlig nok ikke å ta hensyn til tiltak som er satt inn. Dette kan for eksempel være hydrotekniske tiltak som nedløpskummer eller avskjæringsgrøfter, så avvik vil forekomme.
Ny bergeningsmodell
De første flateerosjonsrisikokartene ble lansert rundt 1990. Siden da har det kommet mye ny kunnskap om vannerosjon. Dette har NIBIO jobbet godt med for å få inn i de nye erosjonsrisikokartene. Til grunn for kartene ligger det beregningsmodeller. Det gamle kartet ble beregnet med den universelle jordtapslikningen, USLE. Det nye kartet for overflateavrenning bygger beregningene på en prosessbasert modell, PESERA. (Pan European Soil Erosion Risk Assessment) PESERA, ble utviklet i England, og er tilpasset norske forhold. Den bruker jordsmonndata og er kalibrert mot måledata fra 7 forsøksfelt. Modellen tar hensyn til flere faktorer, som nedbør, snøakkumulasjon, snøsmelting, fordamping fra jord og planter og infiltrasjon og avrenning. Det vil si den simulerer plantevekst og hydrologisk prosesser, og innvirkningen det har på overflateavrenning og erosjon.
Hvor mye jord som potensielt løsrives beregnes ut fra mengde overflateavrenning, jordas eroderbarhet, hellingsgrad og hellingslengde. Tidligere ble det brukt en gjennomsnittlig hellingslengde på 100 meter, men nå er det tatt i bruk en digital høydemodell.
Dette har ført til et lavere tall for arealenes bratthet, men også reelle hellingslengder. Dette er en tydelig forbedring fra den gamle modellen og gjør den nye modellen mer presis. NIBIO-forsker Sigrun H. Kværnø, som har ledet arbeidet med å tilpasse den nye modellen til norske forhold, mener at den største forbedringen er bruk av klimadata. I de gamle karta forutsatte man likt klima i hele landet, men nå ser man at klimavariasjonene kommer frem i kartet. Når beregningsgrunnlaget er forbedret, vil flere oppleve at en del areal bytter erosjonsrisikoklasse.
Noe areal vil gå opp i klasse, men mange vil oppleve at produksjonsarealet går ned i erosjonsrisikoklasse. Det vil si det er beregnet en mindre erosjonsrisiko med et mindre jordtap. I Oslo og Viken vil mange oppleve at større areal lander i erosjonsrisikoklasse 1, og at erosjonsrisikoklasse 4 mer eller mindre blir borte. Innlandet er det området med aller størst forandring, og over 90 prosent av arealet lander i erosjonsrisikoklasse 1.
Nytt tilskuddsklassekart
Går du inn på Kilden finner du erosjonsrisikokart, slik du er vant til å se dem, med figurer som viser de 4 erosjonsrisikoklassene. Du vil kjenne igjen de lilla fargene; jo mørkere lilla, jo mer potensielt jordtap. I tillegg finner du kartet som viser potensiell drågeerosjon. Det vises som brune striper. Erosjonsrisikokartene er ment som hjelpemiddel for dere som driver jordbruksareal til å sette inn rett tiltak på rett sted. Det kan for eksempel gi en indikasjon på hvor det ikke bør høstpløyes, eller hvor det er fornuftig å anlegge en grasdekt vannvei. De to nye erosjonsrisikokartene, som viser flateerosjon og drågeerosjon, danner også grunnlaget for tilskuddsklassekartet.
Landbruksdirektoratet har utarbeidet kartet til bruk i Regionalt miljøprogram for 2021. i stedet for fire tilskuddsklasser finner du nå 6 klasser. Det henviser fortsatt til erosjonsrisikoklassene, men klasse 1 og 2 har blitt delt, med og uten dråg. Selv om tilskuddsklassekartet endres, vil den som har søkt RMP tidligere kunne importere inntegna tiltak fra 2020. Flatene beregnes automatisk på nytt kartgrunnlag. Det er jo gode nyheter for de som synes inntegning i eStil har sineutfordringer.
Tiltak på rett sted, men ikke førende
Det er viktig å få med seg, at drågekartene kun er veiledende, altså ikke førende i forhold til hvor det for eksempel blir miljøkrav. Miljøkravene vil bli de samme, men man får et hjelpemiddel til å se hvor det for eksempel er behov for å anlegge grasdekt vannvei for å unngå erosjon når man sår høsthvete. Bakgrunnene for at kartene kun er veiledende, er fordi dette er beregninger, og tar ikke hensyn til tiltak som allerede er satt inn. Er det for eksempel satt inn en kum og vannet ledes en annen vei, påvirket dette selvsagt overflateavrenninga.
Det vil si at kommunene ikke kan bruke dette i en kontroll. Er du nysgjerrig på for eksempel hvordan jordtap gjennom drensrør beregnes, eller annen informasjon om de nye erosjonsrisikokartene, anbefaler vi en tur inn på NIBIO sine hjemmesider, som i stor grad er kilden til denne artikkelen. De har også laget en egen veileder som gir informasjon om hvorfor kartet noen ganger viser en annen erosjonsrisiko enn det man opplever i virkelighet. Dette kan for eksempel være om man dyrker gras på et areal fremfor vårkorn etter høstpløying, som brukes som standard i modellberegningene. Erosjonsrisikokartene vil bli oppdatert en gang i året i fremtiden. Dette er for å få med nye områder som blir jordsmonnskartlagt.
