Skrevet av: Truls Olve Terjesønn Hansen (NLR), Lars Olav Brandsæter (NMBU, NIBIO), Kjell Mangerud (NIBIO)
Pløyekvalitet, pløyedybde og tidspunkt er viktig i kampen mot ugraset
Veltefjøla i seg sjøl gjør en del av ugrasbekjempelsen ved å snu jorda, men utstyrt med rulleskjær og forploger blir resultatet mye bedre. Rulleskjæret skal skjære over horisontalt liggende ugrasrøtter og jordstengler, spesielt gjelder dette kveke. Uten rulleskjær vil røttene stikke ut av velta og sannsynligvis vil de sette grønne skudd raskere enn om de må starte fra knopper på røtter inne i velta. Denne avskjæringa skjer bare til en viss grad om en bruker landsidekniv eller skjærkniv. Forplogen skjærer av den øvre trekanten av velta og legger de grønne plantedelene i bunnen av pløgsla (Figur 1). Skumfjøla skraper av en annen del av velta og gjemmer ikke de grønne delene så effektivt, spesielt ikke på stivere jord. Skumfjøl er heller ikke å anbefale ved pløying av eng.
Pløyekvalitet, pløyedybde og tidspunkt er viktig i kampen mot ugraset
Veltefjøla i seg sjøl gjør en del av ugrasbekjempelsen ved å snu jorda, men utstyrt med rulleskjær og forploger blir resultatet mye bedre. Rulleskjæret skal skjære over horisontalt liggende ugrasrøtter og jordstengler, spesielt gjelder dette kveke. Uten rulleskjær vil røttene stikke ut av velta og sannsynligvis vil de sette grønne skudd raskere enn om de må starte fra knopper på røtter inne i velta. Denne avskjæringa skjer bare til en viss grad om en bruker landsidekniv eller skjærkniv. Forplogen skjærer av den øvre trekanten av velta og legger de grønne plantedelene i bunnen av pløgsla (Figur 1). Skumfjøla skraper av en annen del av velta og gjemmer ikke de grønne delene så effektivt, spesielt ikke på stivere jord. Skumfjøl er heller ikke å anbefale ved pløying av eng.
I studier gjennomført i Sverige (Svensson, 1972) ble det 26,5 % mindre kveke når plogen var utstyrt med forploger, sammenlignet med pløying uten skumutstyr. Et tilsvarende forsøk mot høymole er gjennomført i Norge (Brandsæter, 2016) ved fornyelse av grasmark. I forsøket ble det sammenlignet plog med eller uten forploger. Forsøket viste en reduksjon på 28 % av vegetative skudd fra høymoleplantene ved bruk av forploger sammenlignet med pløying uten forploger. Rett innstilling av redskap er det første steget innen presisjonslandbruk. Mange studier viser at pløyedybden bør bestemmes ut fra behovet for ugraskontroll, og aller mest i forhold til de flerårige ugrasartene.
Pløyebredde og pløyedybde er med på å avgjøre resultatet
I dag pløyer de fleste med ploger som kan variere pløyebredden, disse leveres ofte med skjær som passer til 16” (ca.40 cm) veltebredde. Skjæret blir da ca. 5 cm smalere enn veltebredda (ca. 35 cm) dette ser en på Figur 2. Den ikke skårne delen virker som en hengsle som velta brytes rundt, men den er så smal at alle ugrasrøtter til slutt rives av.
Stilles plogen ut til 20” (ca. 50 cm), vil hengsla bli 15 cm og for bred til å få en god velting av fåra, og en risikerer da at ugrasrøtter ikke blir revet av. For å sikre god ugraskamp må en da velge skjær for 18” som er ca. 45 cm breie, og en bør vurdere om en skal redusere veltebredda litt (Figur 3).
Norske studier (Bakken et al., 2009, Brandsæter et al., 2011)) har vist at både antall planter og biomasse av åkerdylle og kveke ble halvert når pløyedybden på våren ble økt fra 15 cm til 25 cm. På åkertistel var effekten enda større. Noen ganger ble denne arten redusert med over 90 % når pløyedybden ble økt fra 15 cm til 25 cm. Når det gjelder bekjempelse av kveke, betyr pløyetidspunktet, høst eller vår, lite. For ugrasartene åkerdylle og åkertistel var responsen av pløyetidspunkt annerledes, begge disse artene ble bedret bekjempet ved vårpløying sammenlignet med høstpløying. Pløying, er ifølge NIBIO rapporten «Alternativer til glyfosat i korn og grasmark» (Tørresen et al., 2018), det viktigste ikke-kjemiske alternativet til glyfosat ved mekanisk brakking av eng. I den samme rapporten skrives det om at pløyingen som utføres i god tid og på rett måte, er en effektiv metode mot mange typer ugras.
I forhold til ugrasbekjempelse vil dyp pløying, dvs. ca. 25 cm være fordelaktig med hensyn til ugrasbekjempelse. Imidlertid medfører dyp pløying til større drivstofforbruk, og en må vente lengre tid før jorda er tørr nok for pløying. 20 cm kan derfor være et godt kompromiss. Når en vårpløyer er det viktig at pløgsla ikke ligger så lenge at pløgslekammene blir for tørre før en slodder eller harver. Venter en for lenge blir klumper, dårlig såbed og oppspiring resultatet. I forbindelse med vårpløying kan pakker på plogen være gunstig. Da pakkes jorda tilbake til normal pakkegrad samtidig som man pløyer.
