Det er aukande interesse for jord og jordhelse med omsyn til klimapåverknad og karbonlagring. Innhaldet av organisk materiale og karbon er ein viktig faktor for god jordhelse. Kompost er positivt for jordlivet. Kompostering av vrakfôr tilsett lauvtreflis, litt fast møk og gjerne litt friskt gras er både god utnytting av ressursane på garden og viktig for krinslaupet av næringsstoff.
Klimakalkulatoren er nå i bruk til flere produksjoner og resultatet viser hva man kan gjøre for å redusere klimautslipp og binde karbon på egen gård. Noen tiltak er enkle å gjennomføre, mens andre er mer krevende.
Vèrprognosane viser at temperaturane kan auke med 1.8 - 4.0 °Celsius dei neste 100 åra. Dermed kan det bli 22 dagar tidlegare start på jordbærsesongen i år 2100 samanlikna mot 1970 - 2018. Til samanlikning vil det tilsvare å flytte no minst 4 breiddegrader mot sør.
Klima er et brennhett og engasjerende tema, og landbruket har blitt stemplet som en av de store synderne. Men hva handler egentlig klima om? NLR Rogaland har laga en serie med små ‘klimadrypp’, og begynner med det grunnleggende: Hvilke klimagasser kommer fra landbruket og hvordan dannes de? Landbruket har direkte utslipp av tre klimagasser; karbondioksid, metan og lystgass.
De nåværende diskursene om klimaendringer har fokusert på hvordan mennesker kan dempe utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) i atmosfæren. Selv om dette er de to viktigste drivhusgassene som forårsaker global oppvarming, er det lite oppmerksomhet rundt lystgassutslippene.
Noreg er eit land der beitebruken står sterkt, så lenge det har vore landbruk i Noreg har det vore beitedyr. Beiting er både dyrevenleg, utsiktsvenleg og turistvenleg. Årleg blir det hausta inn fôr frå innmarksbeite og utmark, tilsvarande ein verdi på 1 milliard kroner (NIBIO, 2016). At beiting har ei framtid i norsk landbruk er det lite tvil om, men er beiting foreinleg med eit klimavenleg vestlandsk landbruk?
Sau og metan - Beitesesongen er i gang mange stader på Vestlandet. Tusenvis av beitedyr er no i gang med det fantastisk arbeidet med å omgjere urter og gras til kjøt og ull av god kvalitet. Medaljen si bakside er at det i same prosessen blir produsert klimagassar, som til dømes metan. Metan er i hovudsak eit resultat av gjæringsprosessen av fiber i vomma til drøvtyggarane. Her utgjer utsleppa frå sau 19 prosent av det totale metanutslepp frå fordøyelsesprosessen til norske husdyr.