6 fordeler med fangvekster, og noen utfordringer

Bedrer jordkvaliteten: ved at moldinnhold, jordliv og grynstruktur bygges opp. Minkende moldinnhold i mineraljorda har vært trenden i jordbruket de siste generasjoner og en sammenfatning av forsøk verden over viser et kritisk nivå ved ca 3,5 %. Ved moldinnhold under dette viser resultatene at man kan forvente en avlingsøkning ved å gjøre moldhevende tiltak, og regelmessig bruk av fangvekster er et sådan - så sjekk egne jordprøveresultater for å finne din moldprosent. Størst effekt oppnås på arealer med høyt avlingspotensiale.
Fangeffekten på jord og næring: reduserer faren for avrenning av jord og næring utover høst, vinter og vår. Gunstig for miljøet og agronomien.
Forgrødeeffekten: Fangvekster holder næringa i overjordisk eller underjordisk plantemateriale. Når dette brytes ned etter veksten er avsluttet, er det ofte lett tilgjengelig plantenæring som holdes i øvre jordlag. Det er imidlertid forskjell mellom fangvekstartene hvor raskt nedbrytbare de er. Avhenger av C/N-forholdet. F. eks har kan rug og raigras ha forholdsvis høyt CN-forhold og er dermed tregt nedbrytbare, mens vikker, kløver og oljereddik har lavt CN-forhold og brytes raskt ned til plantetilgjengelig næring.
Jordløsning: Planter med djupe røtter kan virke som biologiske jordløsnere. Denne jordløsningen er mer varig enn mekanisk løsning ettersom veggene i gangene etter røtter, mark og mikroliv (biogangene) blir armert med roteksudater, slim fra meitemark osv.
Sanerende effekt på planteskadegjørere (men kan også øke bestanden i noen tilfeller):
Bestemte fangvekstarter har positiv effekt mot flere sjukdommer og skadedyr. F. eks havre mot svartskurv, og enkelte sorter av oljereddik mot nematoder. Samtidig kan noen arter opprettholde skadegjørerbestanden, f.eks oljereddik på klumprot, kålflue, etc.
Vekstskifte: Et viktig element i dagens spesialiserte produksjoner - fangvekster er en ekstra kultur i et begrenset vekstskifte.